Jeg har lenge hatt lyst til å prøve å bygge meg en rør gitarforsterker. Etter å ha surfet litt rundt og sett på koplingsskjema for diverse forsterkere mener jeg det skal være mulig å få til. Mange av de gamle forsterkerene (Fender, Vox, Marshall etc) ser ut til å være relativt enkle å bygge.
Under følger en liten "dagbok" som forhåpentligvis ender med at jeg har en forsterker som fungerer. Oppdateringer etterhvert som jeg får tid til å bygge og skrive.
| Intro | 10 okt 2003 | 18 okt 2003 | 19 og 20 okt 2003 | 20 okt - 24 nov 2003 |
| 12 feb 2004 (Intro 2) | 18 feb 2004 | 16 okt 2004 | 11 feb 2005 | Nyttige linker |
Intro
For å gjøre det litt enklere har jeg tenkt å bare bygge utgangstrinnet og prøve å bruke det sammen med en Marshall 9001 rør forforsterker jeg allerede har. Tanken er å prøve å bygge forsterkeren i stereo (2 x mono) og pakke den inn slik at den kan settes i et 19" rack (helst ikke mer enn 2U) sammen med forforsterkeren og en signalprosessor.
Jeg ser for meg at ca 2x15 Watt kan være passende utgangseffekt. Forsterkeren skal mic'es opp dersom den skal brukes live i alle fall, men noe særlig mindre kan bli litt spedt på scenen. Diverse single end (entakt, klasse A) design med små utgangspentoder som f.eks 6V6 og EL84, faller da fra (Fender Champ, Vox AC4 etc). Disse gir en utgangseffekt på bare ca 5 W.
En type utgangstrinn som er mye brukt i gitarforsterkere er 2xEL84 med katodebias i klasse AB (push-pull) (Vox AC15, Marshall 18 watt combo, Matchless Spitfire etc). Disse forsterkerene har ikke negativ tilbakekopling for linearisering og trenger dermed ikke stor spenningsforsterkning. Alt som trengs i tillegg til utgangsrørene er en fasesplitter. Mest brukt er en type kjent som "long-tail pair". Denne lages med f.eks en 12AX7 triode. Hele effektforsterkeren består dermed bare av 3 rør, utgangstransformator og motstander og kondensatorer (x2 for stereo).
Fig. Prinsippskisse av utgangstrinn
De forskjellige forsterkerene av denne typen jeg har sett skjemaer av, har litt forskjellige verdier på motstander, kondensatorer og spenningene A og B. I tillegg har noen brukt "ultralineær kopling" eller "distributed loading" som det ble kalt i ei bok utgitt av Mullard som jeg leste. Dette gjøres ved at skjermgitterene på utgangspentodene mates fra en passende tapping på primærsida av utgangstrafoen, i stedet for via en motstand fra B+. Dette kan sees på som en ulineær negativ tilbakekopling, og skal dermed gi mindre forvrengning. Nå er ikke alltid lite forvrengning det beste for en gitarforsterker, men skulle lyden bli for "ren", bør det ikke være vanskelig å endre dette.
Et potmeter for å kunne justere nivåene mellom forforsterker og effektforsterkeren, og et for å justere utgangseffekten (mastervolum) er antakelig kjekt å ha.
Første utkast til arbeidstegninger ble slik: EL84_2x18_rev0.pdf
Jeg regner med at det meste kan koples "point to point", dvs komponentene loddes mellom rørsoklene og potmeterene uten å bruke kretskort e.l.
Delene regner jeg med å kjøpe hos Demostenes. Jeg har handlet der før og sakene kom da raskt og uten noe tull.
