SROPPGAVE OM DATAMASKINER Av: Ole Endre Bergerud, 1996 Lasta ned fra http://welcome.to/oeb Bruk av dokumentet i egne arbeider med kildeangivelse tillates. ----------------------------------------------------------------- Ŀ ۳ ۳ ۰ SROPPGAVE ݱ ۳ OM ۳ DATAMASKINER ۳ ۳ ۳ Ole-Endre 8A ۳ ۳ ۳ INNHOLD Datamaskinens utvikling 3 De frste datamaskinene 3 Mikroprossessoren 3 PCen 4 Tabell over utviklingen for PCer og MacIntosher. 5 Andre datamaskiner 6 Stormaskiner 6 Arbeidsstasjon 7 Minimaskin 7 Tabell over de forskjellige typene datamaskiner 8 Viktige ting ved bruk av PC 9 Det binre tallsystem 9 Operativsystemer 9 Windows 10 Bytes 11 Ytelse 11 Programmer 13 Programmeringssprk 13 Tekstbehandling 14 Andre programmer 15 Datamaskinens deler 16 En vanlig datamaskin 16 CD-ROM 16 CDer som det kan lagres p 17 Mus 17 Skjermer 18 Tabell over skjerm-typer 19 Skrivere 20 Matriseskrivere 20 Blekkskrivere 21 Laserskrivere 21 Andre skrivere 22 Ord og uttrykk 23 Kildeliste 30 DATAMASKINENS UTVIKLING De frste datamaskinene Den frste datamaskinen (eller elektroniske beregningsmaskinen) het ENIAC, en forkortelse for Electronic Numerical Integrator And Calculator. Den ble utviklet ved University of Pennsylvania og var ferdig i 1946. ENIAC var 17 meter lang, 10 meter bred og 2,5 meter hy, hadde et effektforbruk p 150 kilowatt og inneholdt nesten 20000 elektronrr. ENIAC kunne gange to tisifrete tall p 0,003 sekunder (3 millisekunder), og kunne lagre 20 tisifrete tall. Dagens batteridrevne kalkulatorer har strre beregningskapasitet enn ENIAC og feiler veldig sjelden. ENIAC var det derimot daglige problemer med ved at elektronrr gikk i stykker. ENIAC var egentlig ikke en ordentlig datamaskin, fordi vi med ordet datamaskin mener: en automatisk beregningsmaskin som lagrer bde program (beregningsregel) og data p samme mte og dessuten er basert p bruk av det binre tallsystemet. Den maskinen som regnes som den frste virkelige datamaskinen er derfor EDSAC, som ble ferdig i 1949 ved Cambridge University. Mikroprosessoren Den aller frste mikroprosessoren var p 4 bits. Med den fikk vi integrete kretser som var programmerbare og inneholdt mange funksjoner. Mikroprosessoren var liten og billig. I dag brukes den i mange apparater som har behov for en styringsdel. F.eks. kopieringsmskiner og stereoanlegg. De frste datamaskinene som hadde en mikroprosessor, ble ofte kalt for mikromaskiner og hadde 8 bits. Den frste mikromaskinen som virkelig fikk betydning, var Apple II. Den ble lansert i 1977. De maskinene som fantes fr dette (75-77) var egentlig bare for entus- iaster og til hobbybruk. Med mikroprosessoren ble datamaskinene mindre og billigere. Det ble ogs laget programmer som var enklere forst, s data- maskinene ble tilgjengelig for mange flere. Etterhvert har mik- roprosessorene blitt bedre og ftt 16 og n 32 bits. En mikro- prosessor er ikke mer enn ca 12 x 12 mm og inneholder fra 70 til 1000 logiske kretser, som igjen bestr av komponenter. PCen IBM (International Business Machines) lanserte PCen (Personal Computer, personlig datamaskin) den 12. august 1981. Den var basert p en 16 bits mikroprosessor og et nytt operativsystem, MS- DOS (MicroSoft-Disk Operating System). Samtidig som de gjorde det satte de en PC-standard. Begrepet mikromaskin ble erstattet av PC nrmest over natta. Denne PC-standarden gjorde at alle PCer var kompatible (passet sammen), slik at de kunne bruke de samme programmene, tilleggsutstyret etc. De fleste PCer som lages i dag er IBM-kompatible. Men ikke alle data-firma valgte flge IBM- standarden og mange av de opprinnelige produsentene av mikromas- kiner klarte ikke omstille seg raskt nok til den nye standarden. Et eksempel p disse er Apple, som holdt p sin standard, og produserte forbedrede versjoner av sin mikromaskin. De utviklet samtidig en ny datamaskin, kalt MacIntosh (etter en eplesort), som skulle vre enkel bruke. Den hadde et skjermbilde som minner om Windows. MacIntosh bruker operativsystemene Finder og det nye (1991) System 7,0. Med MacIntosh satte Apple sin egen standard ved siden av PC-standarden, men de tok bare en liten del av markedet. Det finnes n programmer som gjr det mulig og konvertere ( tilpasse) programmer lagd p og til IBM-kompatible maskiner og omvendt. P neste side er det en tabell over PCer og MacIntosh- maskiner, med opplysninger om hvilken prosessor de har, MIPS, hvilket r de kom etc. Navn Prosessornavn r MIPS Register- Databuss- bredde bredde 86XT Intel 8088 1980 0,33 16 8 286AT Intel 80286 1982 1,2 16 16 386DX Intel 80386DX 1985 6,0 32 32 386SX Intel 80386SX 1988 2,5 32 16 486DX Intel 80486DX 1989 20 32 32 486SX Intel 80486SX 32 486DX2 Intel 80486DX2 32 32 486DX4 Intel 80486DX4 32 32 Pentium Intel Pentium 1993 112 32 64 MacIntosh Motorola 68000 1979 0,7 32 16 Atari Motorola 68000 1979 0,7 32 16 Amiga Motorola 68000 1979 0,7 32 16 SUN Motorola 68020 1984 2,6 32 32 Apollo Motorola 68020 1984 2,6 32 32 MacIntosh II Motorola 68030 1987 3,9 32 32 Motorola 68040 1989 29 32 32 MIPS er regnekraften mlt i millioner instruksjoner per sekund. Siden forskjellige instruksjoner ikke tar like lang tid, gjelder det oppgitte tallet for en standardverdi av instruksjoner. Has- tigheten p forskjellige programmer kan variere, selv om de utfrer omtrent det samme. MIPS kan derfor fort bli litt mis- visende og unyaktig. Databuss er en toveis forbindelse for overfring av data og instruksjoner til og fra de enkelte delene, f.eks. mellom proses- sor og RAM. Et register inneholder den operasjonen som skal utfres i hvert yeblikk og de data som skal brukes. Du lurer kanskje p at 386SX er drligere enn 386DX, selv om 386DX kom frst. Det er fordi at nr 386DX kom var prisen p den s hy at bare firmaer hadde rd til kjpe den. Intel, som laget prosessoren, ville gjerne at private ogs skulle kunne kjpe en 386-maskin (s de kunne tjene mer penger), og laget en 386SX prosessor som var litt tregere, og samtidig billigere. Andre datamaskiner Stormaskiner P flyplasser, i banker o.l. er ikke PCer godt nok. Der bruker man stormaskiner (main frame). Eksempler p bruksomrder er bestillingssystemer for flybilletter, og enkelte banktjenester. Disse maskinene betjener gjerne noen hundretalls eller tusentalls brukere. De m ha mye RAM, de strste har 1 Gigabyte. Det m ogs vre en stor harddisk p opp til 100 Gigabyte. For f opp has- tigheten er datamaskinene ofte utstyrt med flere spesielle interne prosessorer, som tar seg av f.eks. overfring av data til og fra disk, utfring av spesielle instruksjoner o.l. Prisen p de strste maskinene kan komme opp i over 100 millioner kroner. Arbeidsstasjon Var tidligere en betegnelse p noks dyre og spesialiserte en- brukersystemer. De ble f.eks. brukt ved datamaskinassistert konstruksjon. De hadde store grafiske fargeskjermer med hy opp- lsning. N er det kommet generelle og rimeligere arbeidsstasjoner p markedet som kan konkurrere med de spesialiserte. Etter hvert som PCene blir kraftigere er det ikke lenger noe stort skille mellom de nyeste PCene og arbeidsstasjoner. Minimaskin Minimaskin er et begrep som omfatter mange ulike datamaskiner. Felles for dem er at de er flerbrukersystemer, de kan betjene flere brukere samtidig og gi tilfredsstillende svartider for hver bruker. De minste kan betjene fra seks til tretti brukere. Bruk- somrdet er omtrent som p en PC. Minimaskiner kan vre som terminaler eller som flere PCer koblet sammen. De har hastighet og RAM som for arbeidsstasjoner, men har ofte flere og strre harddisker. De strste minimaskinene kalles for supermini, og kan betjene flere hundre brukere samtidig. De kan ha fra 30 MIPS og oppover, 64-128 MB RAM og harddisker p flere gigabytes. De har ofte en databuss p 32 eller 64 bits. Disse maskinene brukes f.eks. som filtjener i et nett, til programutvikling, til lager- styring/kontroll eller til interaktiv bruk i en administrasjon. Under ser du en tabell over ulike typer datamaskiner, og forskje- llene mellom dem. Type MIPS MFLOPS RAM Harddisk Eks. p bruk - PC 5-10 640KB-16MB 40-200MB Tekstbehandling Arbeidsstasjon 10-30 10-20 16-64MB 80-200MB Konstruksjon Minimaskin 30- -128MB 1-2GB Interaktive administrative oppgaver Stormaskin 30-200 128MB-1GB 2-100GB Flybillettreser vering Supermaskin >1000 Vrvarsling MFLOPS er regnekapasitet mlt i millioner kommatalloperasjoner per sekund. Kommatall blir lagret i en form som p engelsk kalles Floating Point representation. Det er mye mer komplisert operere med slike tall, enn med hele tall. Dette mlet er bare brukbart hvis man skal bruke programmer som inneholder mange kom- matalloperasjoner, men dette vil vre forskjellig fra program til program. Akkurat som med MIPS, kan MFLOPS vre litt misvisende og unyaktig. VIKTIGE TING VED BRUK AV PC Det binre tallsystem Det binre tallsystemet bestr av to tall, 0 og 1. Et slikt tall kalles en bit. tte bits er en byte, som er et tegn. F.eks. er 01001111 en stor O. Du kan sammenligne det med tte lamper som er skrudd av eller p, der 0 er av, og 1 er p. De fleste proses- sorer kan overfre mer enn tte bits, alts enn byte, av gangen og da er det en 16-bits, 32-bits eller f.eks. 64-bits prosessor. Alle tegnene (bokstaver, tall etc.) er samlet i ASCII-tabellen (I Windows er bl.a. skriften Wingdings kommet, som gjr det mulig f fram flere tegn). Tegnene fra 129 til 255 er forskt standar- disert, men det har ikke gtt s bra. Den gr opp til nummer 255. Bak hvert tall ligger et tegn. Dette kan du enkelt prve ut p datamaskinen din. Hvis du holder [Alt] nede samtidig som du skriver inn et tall fra 1 til 255, og slipper [Alt], vil du f fram tegnet som ligger under dette tallet. Dette kan vre nyttig, siden mange tegn kan det vre vanskelig f fram i enkelte programmer. Vr oppmerksom p at det i noen programmer - og i DOS - ikke er mulig f fram tegnene under tallene fra 1 til 31. Operativsystemer De fleste datamaskiner (IBM-kompatible) har et operativsystem som heter MS-DOS eller PC-DOS. PC-DOS er omtrent det samme som MS- DOS, bare at PC-DOS flger med IBMs egne PCer. Et annet operativ- system er OS/2, som ble lansert sammen med PS/2-serien av produk- ter. OS/2 inneholder en del forbedringer i forhold til MS-DOS. UNIX, et flerbrukeroperativsystem, kan ogs brukes p store og kraftige PCer. Dette operativsystemet er ikke s standardisert som MS-DOS, og derfor kan ikke programmer like enkelt brukes om hverandre p de forskjellige UNIX-versjoner. Et operativsystem er et program som oversetter det du skriver inn til det binre tallsystem, som er det eneste datamaskinen egentlig forstr. Operativsystemet oversetter alts det du skriver inn til maskinen via tastaturet, slik at PCen kan forst det. Det er ikke mange som direkte bruker DOS mer n, det er nemlig vanligvis et program som ligger over, det er Windows. Windows Fr var Windows ikke, men som mange sa, et operativsystem, men et skallprogram, som l over DOS. De fleste bruker fortsatt slike versjoner av Windows. Det finnes f.eks. ca. 60 millioner utgaver av Windows 3.1 i verden (versjonen fr Windows 95). N er det kommet nye versjoner av Windows, Windows NT og Windows 95, som er laget for Pentium-maskiner, der DOS ikke lenger er ndvendig, men det ligger med en versjon av DOS for kjre gamle DOS-programmer. De er fullverdige operativsystem, men dataeksperter krangler om Windows 95 egentlig er et operativsystem eller ikke. Ikke alle liker Windows like godt, det tar lang tid klikke seg fram til dit du skal, og du m utfre mange unyttige kommandoer. I Win- dows gjr man dessuten en del ting annerledes enn vi tenker og resonnerer i hjernen vr. Windows er lett sette seg inn i forst. Det beste med Windows er at Microsoft (som ogs laget DOS) her har klart overskride begrensningen p at DOS bare kan arbeide med 640 KB av gangen i RAM (mer om KB og RAM seinere), som ble satt i PCens barndom. Dette betyr enkelt at du kan arbeide med veldig mange programmer samtidig, slik at du slipper avslutte et program for kjre et annet, og kan enkelt skifte mellom dem. En stor fordel med Windows 95 er at begrensingen p 8 tegn i et filnavn er fjernet, og du kan bruke opptil 250 tegn i et filnavn! Programmer m vre spesiallaget for Windows for at du kan f noen fordeler ved kjre programmene gjennom Windows. Programmer laget for DOS, vil arbeide fortere hvis du ikke kjrer dem gjennom Windows (i Windows 95 er dette forbedret). Bytes Bytes angir strrelsen p filer, programmer, RAM etc., eller lagringskapasiteten p harddisker, disketter, CD-ROMer etc. En byte er 8 bits, en kilobyte er 1024 bytes, en megabyte er 1024 kilobytes og en gigabyte er 1024 megabytes. Filer mles vanligvis i bytes eller kilobytes. RAM mles i mega- bytes (vanlig strrelse er fra 4 til 16 MB), disketter mles i kilobytes og megabytes (vanlig strrelse: 720 KB og 1,44 MB) og harddisker mles i megabytes eller gigabytes (vanlig strrelse: 540 MB). Ytelse Det er vanskelig mle en datamaskins ytelse. Ytelsen avhenger av hvor fort de enkelte enhetene arbeider, og strrelsen p lagrene. Det mest brukte mlet for ytelse er n Megahertz, som str oppgitt i de fleste annonser for PCer. Megahertx betyr klokkefrekvens. Den sier noe om hvor fort prosessoren arbeider, men kan bare sammenlignes innefor den samme prosessor-typen. En 486-prosessor p 25 Mhz arbeider ofte fortere enn en 386-prosessor p 33 Mhz. Andre ml p ytelse er MIPS, som betyr millioner instruksjoner per sekund, MFLOPS, som betyr millioner kommatalloperasjoner per sekund, og SPECMark som str for System Performance Evaluation Cooperative og mles p grunnlag av hvor lang tid det tar utfre et visset sett av program og referer seg til utfrelsen av settet av program p en bestemt datamaskin. PROGRAMMER Programmeringssprk Programmeringssprk (language programs) bruker man for lage (programmere) dataprogrammer. Kjente programmeringssprk er BASIC, Pascal, Fortran, Cobol og C. En interpreter bruker du til skrive programmet og en kompiler bruker du for oversette dette til maskinkode. Hynivsprk er f.eks. BASIC, Pascal, Fortran eller C og maskinkode er lavniv-sprk. Det er mulig programmere i maskinkode ogs, men det er vanskelig og tidkrevende. Det er ogs vanskelig lese og endre slike programmer. Det mest brukte programmeringssprket er BASIC (Beginner's All-purpose Symbolic Instruction Code). Mer enn 50% av alle som programmerer bruker BASIC. rsaken er at BASIC er lett lre og forst. Det finnes mange versjoner av BASIC. De frste var BASICA og GWBASIC. De fulgte med de frste utgavene av DOS. De versjonene som brukes n er QBASIC og Visual BASIC. Med Visual BASIC kan du oversette programmet du lager til maskinkode, slik at det kan brukes selv- stendig. Et annet programmeringssprk som blir mye brukt er Pascal. Det brukes mest til profesjonell programmering. Fortran og Cobol er lite brukt og har nesten forsvunnet fra markedet. C er et sprk som minner om Pascal. Det er mye brukt i forbindelse med operativsystemet UNIX. Her ser du et eksempel p en enkel BASIC-fil: CLS INPUT "Hva heter du"; N$ PRINT PRINT "Ha en god dag, "; N$; "!" END I de frste versjonene av BASIC mtte du bruke linjenummer. QBasic var den frste versjonen som kunne brukes uten linjenummer. Her ser du et eksempel p en BASIC-fil med linjenummer: 10 CLS 20 PRINT "HVA HETER DU"; 30 INPUT N$ 40 PRINT 50 PRINT "HA EN GOD DAG "; N$; "!" 60 END Tekstbehandling Det er kanskje tekstbehandling PCer brukes mest til. Og det er jo ikke s rart, for tekstbehandling egner seg 100% for databehand- ling. Et tekstbehandlingsprogram kan vre et omfattende og avansert program med mange redigeringsfunksjoner (f.eks. WordPerfect) eller det kan vre en enkel editor som bare inneholder de viktigste funksjonene (f.eks. MS-DOS Editor). Det finnes mange tekstbehandlingsprogrammer p markedet. I USA er WORDSTAR mest populrt (1987). Lenge var WordPerfect det mest brukte tekstbehandlingsprogrammet her i Norge, men n ser det ut som om Microsoft WORD har tatt over. Tekstbehandlingsprogrammer kan vre vanskelige sette seg inn i, og noen m til og med kurs for f noe ordentlig ut av program- met. N har det jo blitt mye enklere lre seg tekstbehandling. Er det noe du lurer p, er det installert et hjelpeprogram der du enkelt kan f svar p det du lurer p. Og alle funksjonene er oppfrt i rullegardinmenyer og de mest brukte som skalte ikoner (sm bokser med et bilde p som du trykker p med musa for f utfrt). Det negative med de nye tekstbehandlingsprogrammene er at det har blitt s mye rot i skjermbildet, det er ikke en nesten helt ren skjerm som fr. Andre programmer Det finnes selvflgelig mange flere programmer for PCer, f.eks. regneark, spill, hjelpeprogrammer (utilities), pedagogiske prog- rammer, kartotek (databaser) og filbehandlingsprogrammer, men de kan jeg dessverre ikke g nrmere inn p her. DATAMASKINENS DELER En vanlig datamaskin En vanlig datamaskin bestr av systemenhet (ogs kalt maskin- enhet), tastatur, skjerm (monitor), mus og skriver. I system- enheten, som vanligvis er plassert under skjermen, er det disket- tstasjon, harddisk, et hovedkort mm. Hovedkortet er den viktigste delen i systemenheten. Mikroprosessoren og RAM (Random Access Memory, brukes til midlertidig lagring av programmer under be- handlingen og har en lagringskapasitet p 4-16 MB) sitter montert p kortet. Systemenheten inneholder minst n diskettstasjon. N er det mest vanlig bruke 3,5" disketter. Fr var 5,25" disketter som ble brukt. N leveres de fleste PCer med en harddisk med lagringskapasitet p rundt 540 MB. Det gr ann f PCer med harddisker p 1,2 GB eller mer. P systemenheten finnes det ogs en hyttaler for programmrbar lyd og to eller flere) kommunik- asjonsporter for tilkobling av skriver og annet utstyr. Endel PCer leveres n ogs med en CD-ROM-spiller, eksterne hyttalere og lydkort, og kalles da multimedia-maskiner. CD-ROM En CD-ROM-plate (Compact Disk-Read Only Memory). har en diameter p 12-14 cm. Data blir lagret p en side, og vanlig lagrings- kapasitet er fra 650 til 780 MB. Fordelen med CD-ROM er selv- flgelig den store lagringskapasiteten og at den har en mye lengre holdbarhet enn magnetiske lagere. F. eks. hadde dataspillet Phantasmogira, som blir levert p 7 CD-ROMer, brukt 2900 disketter! Ulempen er at du ikke kan lagre noe p en CD-ROM. CDer som det kan lagres p Som sagt er CD-ROM-plater rene leselager og kan ikke lagres p. N har det ogs kommet CD-R (CD-Recordable). Disse spillerne kan det lagres p (men bare n gang). De har til n bare vrt aktuelle for store bedrifter, p.g.a. et vanskelig grensesnitt og en veldig hy pris. N gr prisen p disse spillerne ned og programvaren som flger med spillerne blir lettere forst. Fordelene med CD-R er at det er veldig mye lagringsplass (over 650 MB), og at det tar veldig kort tid laste inn programmer. Ulempen med CD-R er selvsagt at CDene ikke kan skrives p mer enn n gang. Dette vil snart bli forbedret. Philips har nemlig planer om utvikle CD-E (CD-Eraseable) i samarbeid med andre selskaper. Disse spillerne kan bde man lese og skrive p flere ganger. Prisen p en CD-R-spiller er n p ca. 10 000 kroner, og CD-E-spillere vil ligge p 15 000 til 20 000 kroner nr de blir sluppet. Mus En mus er vanligvis en liten boks med en bevegelig kule p under- siden og to eller tre knapper p oversiden. Forskjellige typer mus: - Mekanisk mus: Den mest vanlige musa. Nr den beveges p musemat- ta, gnis kulen mot elektroniske sensorer, som kartlegger musas bevegelser. Disse opplysningene blir sendt i ledningen inn i data- maskinen (hvis ikke musa er trdls), og omgjort til en musepeker p skjermen. - Optisk mus: har ingen bevegelige deler, og en spesiell plate med rutemnstre brukes for registrere musas posisjon. En lysstrle sendes ned i rutemnsteret for registrere strekene som passeres nr musa beveges. - Opto-mekanisk mus: Har en kule under som ruller. Kulas bevegel- ser avleses med lys og sendes til datamaskinen. En mus kan vre en seriell mus, eller en bussmus. Den serielle musa kobles til p en serieport (COM1), som sitter bak p PCen. Bussmusens ledning sitter fast p et ekspansjonskort som er montert inne i PCen. Skjermer Vanlige strrelser p skjermer (eller monitorer) er fra 12" til 16". Den fleste PCer leveres med 14" skjerm. En standard skjerm har 25 tekstlinjer med 80 tegn per linje. Kvaliteten p skjerm- bildet bestemmes av skjerm-typen og et skjermkort (kretskort) som er plassert p hovedkortet. Skjermen er bygget opp hva et antall horisontale og vertikale (vannrette og loddrette) sm punkter. Jo flere punkter, dess tydeligere bilde og hyere opplsning. Det finnes mange forskjellige typer skjermer, men den mest vanlige n er nok SVGA (Super Video Graphics Array). Fargeskjermer trenger spesielle programmer som kalles drivere, for virke. Monokrome skjermer trenger ikke drivere. Fargeskjermer kan ha fra 4 til 256 farger. 16 farger er det mest vanlige (dvs. egentlige 8 farger som hver vises i to nyanser). Antallet bits skjermkortet har, bestemmer hvor mange farger som kan vises i hvert bildepunkt. Et 16 bits skjermkort kan vise 65536 farger. Monokrome skjermer viser egentlig bare en farge som vanligvis er grnn eller hvit p svart bakgrunn. Monokrome skjermer har strre skarphet enn farge- skjermer. rsaken er at ensfargede skjermer har et jevnt fosfor- belegg over hele skjermflaten, men fargeskjermer er bygget opp av mange sm fargepunkter i rdt, grnt og bltt som blandes med lys. Det ser ut som hvitt nr alle tre punktene belyses maksimalt. Hvis du bruker forstrrelsesglass mot skjermen, vil du se at det egentlig ikke finnes hvitt i bildet! Derfor vil f.eks. svart tekst p hvit bakgrunn bli mye tydeligere p en monokrom skjerm. P brbare PCer brukes LCD-skjermer (Liquid Crystal Display). Fr var disse skjermene drlige, men kvaliteten begynner n bli som p vanlige skjermer og kanskje t.o.m. bedre. Noen mener at dette er framtidens skjermer p alle datamaskiner. Fordelene med dem er jo at de er helt flate. Ulempen er at de til n har vrt dyre, men prisen er p vei ned. Under ser du en tabell med forskjellige skjerm-kort og deres opplsning. Kort Opplsning Fargemuligheter MDA 80 x 25 tekst (ikke grafikk) 3 av 3 HGC 720 x 348 3 av 3 (eller 16) CGA 320 x 200 4 av 16 640 x 200 2 av 16 EGA 640 x 350 16 av 64 PGC 640 x 480 256 av 4096 MCGA 640 x 480 2 av 262144 320 x 200 256 av 262144 VGA 640 x 480 16 av 262144 320 x 200 256 av 262144 SVGA 800 x 600 256 av 262144 1024 x 768 256 av 262144 MCAD 1024 x 768 16 av 262144 XGA 1024 x 768 256 av 262144 CAD 1280 x 1024 256 av 16,7 millioner RLAT 1280 x 1024 256 av 16,7 millioner DTP 1280 x 1024 4 av 4 1664 x 1200 2 av 2 MDA: Monokrome Display Adapter HGC: Hercules Graphics Card CGA: Color Graphics Adapter EGA: Enhanced Graphics Adapter PGC: Professional Graphics Controller MCGA: Multicolor Graphics Array VGA: Video Graphics Array SVGA: Super VGA MCAD: Mini CAD XGA: Extended Graphics Array CAD: Computer Aided Design RLAT: Rasterex Liberty AT DTP: Desk Top Publishing Skrivere Skrivere har sin egen mikroprosessor og et visst antall skrift- typer innebygget. Det er mulig f flere skrifttyper ved hjelp av programmer og, p blekk- og laserskrivere, spesielle kassetter med kretskort som du skal plasseres inne i skriveren. De fleste skrivere er laget for stende A4-ark med 80 tegn per linje (132 komprimerte tegn pr. linje). Det finnes ogs skrivere for A3-ark med 132 tegn per linje (for regneark o.l.). Som skjer- mer, trenger skrivere spesielle driver-programmer for fungere ordentlig. I de fleste programmer flger det med driver-programmer for de mest kjente skriver-merkene. Det er ofte vanskelig f skriveren til skrive ut , og og spesialtegn som \{[]}|. Nr du har ftt det ny PC eller skriver, m du ofte streve i mange timer for f dette til. Matriseskrivere P matriseskrivere er det en traktormater som trekker arket framover. For bruke den m du ha listepapir som har remser med hull festet p sidene. Traktormatere egner seg best for f.eks. etiketter og postgiroblanketter. Traktormateren kan fjernes og arkene kan mates inn enkeltvis. Matriseskrivere er lite brukt n, laserskrivere og blekkskrivere har tatt over. De skriverne kan derimot ikke skrive ut f.eks. postgiroblanketter. De fleste matriseskrivere kan ogs skrive ut grafikk, men det kan vre vanskelig f det til og gr bare hvis programmet du bruker er forberedt for det. Det finnes flere typer matriseskrivere, men de fleste lager tegn p papiret ved hjelp av nler og kalles nle- skrivere. De har 9, 18 eller 24 nler som slr mot fargebndet og lager tegn p papiret. Tegnene bygges alts opp av sm punkter (noe som egentlig blir gjort p nesten alle typer skrivere). Den samme linjen kan overskrives flere ganger for f skriften bedre. En nleskriver kan skrive p alle typer papir. Blekkskrivere Blekkskrivere er egentlig ogs matriseskrivere. Punktene dekkes med sm blekkdrper som sprutes p papiret. Blekkskrivere kan konkurrere med laserskrivere i skriftkvalitet. De fleste farge- skrivere er blekkskrivere, og disse er veldig billige i motsetning til fargelaserskrivere. Ulempen med blekkskrivere er at ikke alt papir tar imot blekket like bra, at gjennomslag ikke er mulig og at blekket kan renne av hvis du skulle vre uheldig f slt vske p arket. Laserskrivere Ogs i laserskrivere bygges skriften opp av sm punkter. En laserstrle belyser punktene som overfres til papiret ved hjelp av vanlig kopieringsteknologi. Laserskrivere har sin egen RAM innebygget. Skriverens opplsning avhenger av hvor mye RAM den har. Fargelaserskrivere gir like godt resultat som fargekopi- maskiner, men er dessverre veldig dyre. Andre skrivere Det finnes andre skrivere ogs, som typehjulsskrivere, termo- skrivere og termiske skrivere, men disse er nesten forsvunnet fra markedet. Du kan lese litt om dem under Ord og uttrykk. ORD OG UTTRYKK Alfakrll Tegnet @. ASCII En forkortelse for: American Standard Code for Information Interchange. ASCII-tabellen er standardisert tabell som inneholder 255 tegn. Du kan enkelt f fram tegnene i ASCII-tabellen ved holde [Alt] nede og skrive nummeret p tegnet (en ASCII-liste str i de fleste databker) med de numeriske tastene (lengst til hyre p tastaturet). Backslash Backslash er tegnet \ (det omvendte av slash). BASIC Verdens mest brukte programmeringssprk. BASIC er en forkortelse for Beginner's All-purpose Symbolic Instruction Code. Binr Det binre tallsystem bestr av bare to symboler, nemlig 0 og 1. F.eks. er 0101 1010 en Z. En 0 el. 1 kalles en bit. BIOS BASIC Input Output System. Dette er et program under DOS, som styrer monitoren, tastaturet og skriveren. Bytes 1 byte er et tegn som er 8 bits. Brbar PC PCer som det er enkelt frakte med seg. Andre navn er laptop, notebook, eller powerbook. De minste av disse kan vre 8x4x1 tommer. Skjermen er vanligvis en LCD-skjerm p innsiden av lokket. Siden disse PCene er laget s sm og kompakte, er det f utbyggelsesmuligheter. Mange av dem kan g p batteri, s man ikke er avhengig av ekstern strmtilfrsel. Cache-RAM Tilleggsbrikker som mellomlagrer data som pros essoren trenger fr de sendes ut og inn av prosessoren. Dette fr PCen til arbeide fortere. CD-ROM Forkortelse for: Compact Disk-Read Only Memory. En CD-ROM er et rent leselager, s du kan ikke slette eller forandre innholdet. CPU Forkortelse for Central Processing Unit. Betyr mikroprosessor. Brukes av og til som benevnelse p en sentralenhet som har flere prosessorer. Database En samling filer p diskett eller harddisk som har felles koblinger. En kundedatabase kan f.eks. best av en fil med navn og adresser, en fil med reskontro-oppgaver og en fil med salgsstatistikk. Databuss Toveis forbindelse for overfring av data og inst- ruksjoner til og fra de enkelte delene, f.eks. mellom prosessor og indre lager. Diskett Et magnetisk lager med mye mindre lagringskapasitet enn en harddisk. N er 3"-disketter vanlige, fr ble 5"-disketter brukt. DOS Forkortelse for: Disk Operating System. DOS er det mest brukte operativsystemet. Fil En samling data som lagres i en ekstern hukommelse under et felles navn. En fil kan vre et kunderegister, et varekartotek o.l. En fil kan ogs vre et program, og kalles da en programfil. Gigabytes Kan forkortes til GB. 1 GB er 1024 MB. Hexadecimal Et tallsystem med tallet 16 som basis. Tallene 9 og bokstavene A-F anvendes som symboler. Desimal 10 er 0A hex og desimal 15 er 0F hex. Skrivemten for hex er &H0F, som alts er 15 desimalt. Ikon Sm grafiske symboler for programmer, datafiler o.l. Brukes i Windows og p Macintosh. Interaktiv Et program er interaktivt nr det snakker med den som kjrer det. Programmet gir hele tiden instruksjoner til brukeren om hva hun/han skal gjre i neste steg. Interface Et uttrykk som i vanligvis betyr f.eks. kobling mellom et generelt operativsystem og et spesielt eksternt utstyr. P norsk kalles det grensesnitt. Internet Verdensomspennende datanett som har mange millioner datamaskiner tilknyttet. P Internet kan du finne informasjon om nesten alt mulig. Det er ingen som egnetlig eier eller kontrollerer Internet. Kilobytes Forkortes vanligvis til KB. 1 KB er 1024 bytes. Kompilator Et spesielt program som oversetter f.eks. BASIC programmer til maskinkode. Kompilatorer finnes for de fleste programmeringssprk for PC. Kjre Betyr ha et program aktivt. Noen sier ogs runne (engelsk: run). Laste Betyr hente et program inn i RAM. Noen sier ogs loade (engelsk: load). MacIntosh Datamaskiner fra produsenten Apple som bruker prosessorer fra Motorola. De har et brukergrensesnitt som minner om Windows, og enkelte mener de er enklere bruke enn PCer. MacIntosh dekker under 10% av verdensmarkedet (1991). Maskinsprk Maskinkode. Dette sprket er vanskelig tilgjen- gelig, og krever veldig god kjennskap til prosessorens funksjoner. Megabytes Forkortes vanligvis til MB. 1 MB er 1024 KB som er 1024000 bytes. Mhz En forkortelse for Megahertz (kalles ogs klokke- frekvens). Jo hyere Mhz PCen har, dess fortere arbeider prosessoren. Modem En liten boks som gjr at du kan koble deg opp mot andre PCer, f.eks. elektroniske oppslagstavler eller Internet og laste ned informasjon til din PC (til Internet trenger du i tillegg et abonnement). Modemet settes inn i en vanlig telefonkontakt, og i en serieport p PCen. Multimedia Betegnelse p en PC som har CD-ROM, lydkort, stereo-hyttalere og en skjerm som kan vise avan serte bilder. Operativsystem Et program som styrer de forskjellige delene av PCen, og oversetter det du skriver inn slik at datamaskinen forstr det. Noen operativsystemer er DOS, OS/2 og System 7,0 (for MacIntosh). Plotter En avansert printer for utskrift av detaljert grafikk. PROM Programmable Read Only Memory. Internhukommelse der hver celle bestr av en transistor og en sikring. Nr informasjonen er lagret, gr sik- ringen og lser fast informasjonen s den ikke lenger kan forandres. ROM Read Only Memory. Statisk hukommelse som ikke kan fjernes. Denne hukommelsen inneholder som regel slike program som anvendes ofte. Stasjonr PC En vanlig PC. Systemenhet Er vanligvis plassert under skjermen eller p hykant ved siden av. Inneholder bl.a. harddisk, RAM, ROM og diskettstasjon. Termisk Omtrent det samme som termoskriver (under), men skriver bruker et spesiell fargebnd som varmes opp og lager tegn p papiret. Salget og produksjonen av disse skriverne har stoppet opp. Termoskriver Termoskrivere kan bare skrive p varmeflsomt papir. Nlene p skrivehodet blir varmet opp og former de tegnene som skal skrives ut. Skriften kan forsvinne hvis arket blir utsatt for sterkt lys over lang tid. Typehjuls- En skriver som benytter seg av samme prinsipp som skriver skrivemaskiner. For f en annen skrifttype m man bytte et typehjul som sitter inne i skriveren. Produksjonen og salget av disse skriverne har nesten stoppet opp. Windows Var tidligere et skall-program som l over DOS. Det er et program som gjr det enkelt g inn i programmer og lese filer. Musa blir mye brukt, og du alle programmene har vrt sitt ikon, et lite bilde, som du klikker p med musa. Den mest vanlige versjonen er Windows 3.11. Les mer under Windows 95. Windows 95 Den nyeste versjonen av Windows. Du trenger ikke lenger DOS, men dataeksperter krangler om Windows 95 virkelig er et operativsystem. KILDELISTE Bruk Internet! Prentice hall 1994. Innfring i databehandling. Tano 1994. PC-beginner! Dataprogram. t>tailersoft a/s 1986. PC Boken. ad Notam Gyldendal 1993. PC World Norge nr. 11/1995. Windows 95 for dummies. IDG Books Norge 1995.