Av Ole Endre Bergerud 1997/ 98
http://welcome.to/oeb
kvernan@netcom.no

 [Overhead bilde av Kosmor, Innledning]

Ja, som dere skjønner skal jeg ha et foredrag om katter. Her ser dere katten min, Kosmor

Katten, et veldig myteomspunnet dyr, er et av de mest populære kjæledyrene i verden, et fantastisk vesen å knytte vennskap ni. Husk at en katt aldri er eid, den er en gjest, og gjør alltid klart uttrykk for om den liker seg eller ikke Kattenes spesielle utstråling, skiftende humør og individualitet har fascinert mennesker i århundrer. Legg merke til at en katt aldri stirrer på deg, øynene har også en spesiell utstråling.

 [Egen overhead, Kattenes ti bud]

Ja, her ser dere kattenes ti bud.

1. Jeg lever til jeg dør. Selv om det ikke virker sånn, liker jeg at du er med i livet mitt. Husk for all del å mate meg!
2. Jeg forstår veldig godt hva du mener når du snakker til meg, men jeg gjør hva jeg vil, fordi jeg er en katt.
3. Vær glad i meg! La meg stole på deg!
4. Det nytter ikke å være sint på meg, jeg bryr meg ikke om det? La oss være venner.
5. La meg synge litt om natta, du har også dine fornøyelser som ergrer andre.
6. .Jeg liker at du snakker til meg, og jeg skjønner mer enn du tror.
7. Jeg har vanskelig for å glemme og tilgi.
8. Jeg har vanskelig for å gjøre meg forstått. Ha tålmodighet med meg.
9. Hvis jeg blir syk, pass på meg og vær hos meg.
10. La meg bli gammel og lat, kjel med meg og la meg få min egen stol, og jeg vil elske deg som mitt eget matfat!

Som dere kanskje skjønner er dette hentet fra Garfield, men mye av det stemmer faktisk. Noe kommer jeg inn på senere.

 [Overhead bilde av Kosmor, Kattens historie]

Felis catus, medlem av Felidae familien, stammer sannsynligvis fra den nubiske villkatten som egypterne temmet for omtrent 4500 år siden (eller afrikanske, her er det forskjellige opplysninger). Katten var et hellig dyr for egypterne på grunn av dens egenskaper til å holde rottebestanden nede. Egypterens kjærlighetsgudinne, Bastet, hadde en kvinnes kropp og en katts hode- De balsamerte og gravla døde katter, enten sammen med eierne eller i spesielle gravkamre. Det var veldig strenge straffer hvis noen skadet eller drepte en katt. Dette står i sterk kontrast til middelalderen, da kanene var fryktet og hatet. Man trodde de hadde kontakt med djevelen og hekser. Renessansen var derimot en gullalder for kattene. Nesten alle hadde katt, fra de kongelige til bøndene.

Tamkatten kom antakelig til Europa med etruskerne, og parret seg med mindre villkattene her. Den fikk vid utbredelse, særlig etter at den svarte rotta fulgte med korsfarerene tilbake fra Lilleasia på 1200-tallet. Til Norge ble tamkatten innført rundt år 1000. I India bar katter ofte spilt en rolle i religiøse og okkulte seremonier. Katter blir fortsatt tilbedt i f eks. Siam og Kina. De siste 100-150 årene har det vært selektiv avl og oppdrett av katt. Korthårete og langhåra raser er videreutviklet, og nye fargevarianter kommer ofte. Men alle katter har stil, og den vanlige huskaffen er fortsatt den absolutt mest populære. Kanene har mer en 230 knokler. Til sammenligning har mennesket bare 206. Dette sier noe om grunnen til kattens utrolige fleksibilitet.

 [Egen overhead, Kattens vs. Menneskets levetid] (muligens)

Vanlig levetid for huskatter er 15-20 år. Verdens eldste katt, som kom fra Devon i England, døde 28. november 1939, dagen etter den fylte 36 år. Oversikt over kattens alder sammenlignet med menneskers. Det er altså ikke snakk om katteår.

 [Overhead bilde av Kosmor, Sanser og instinkter]

 [Sanser og instinkter]

Kattene kan sove opptil tre fjerdedeler av dagen, særlig når de er unge. Kattungene kan spise fast mat fra de er omtrent fire uker gamle, men de et ikke helt avvent fra mora før de er minst to måneder gamle. Kattunger som vokser opp sammen blir nære venner, og tilbringer det meste av tiden sammen.

 [Egen overhead, katt og hund]

Akkurat som hunder og katter som vokser opp sammen blir gode venner, som du ser på den e bildet.

Selv om kattene er født med naturlige jaktinstinkter, må de likevel trene opp dyktigheten.

Balanseevnen opprettholdes ved hjelp av noen halvsirkelforma kanaler i ørene. Hvis katten begynner å falle, vil den svinge kroppen rundt slik at den lander på beina.

Som dere kanskje har merket, sprayer (ukastrerte) hannkatter ofte en skarptluktende urin både inne og utenfor hjemmet for å markere sitt territorium. Noen gjør dette mer enn andre. Når kanene skraper og gnir seg mot gjenstander og mennesker, er dette også for å markere territoriet ved hjelp av lukt.

Kattens maling, er ikke et tegn på at den er glad eller fornøyd, som mange tror, den viser at den er vennlig innstilt For eksempel maler hunnkattene høyt under fødsler. Malingen kommer sannsynligvis fra et par falske stemmebånd, i tillegg til de vanlige, i strupehodet.

I likhet med alle nattjegere, er katten også avhengig av et spesielt cellelag (tapetum lucidum) bak netthinnen bakerst i øyet, Dette laget reflekterer lyset, øker lyskraften og gjør at kattens øyne gløder i mørket. Katten beveger nesten aldri øynene sine slik som menneskene gjør. Den beveger hodet isteden. Når en katt går inn i f eks. en hage, er det bare det som rører på seg som interesserer den. Det overser det som ikke beveger seg. På bekostning av skarpheten har naturen øket lysømfintligheten. Denne kunnskapen om katteøynene har musene tått nedarvet. Når katten kommer, og musa ikke har sjanse til å smette ned i hullet sitt, står musa helt stiv, da er det størst sjanse for at katten skal overse den.

Katteøyets høye lysømfintlighet trenger en spesiell form for beskyttelse, siden katten ikke bare er et nattdyr. Du kan lett se hvordan kattens pupill utvider seg og trekker seg sammen, avhengig av lysstyrken. Men det er ikke bare lyset som virker inn på katteøynene. Øynene er "kattesjelens speil". Utvidede pupiller i dagslys er et tegn på sinne, frykt, eller irritasjon. Begynner en katt å plire med øynene eller lukke dem om dagen, føler den seg trygg. Pupillene forandrer seg også når katten fester blikket på noe.

Når katten springer på et levende bytte, er også hørselen med i bildet. Katten har nemlig et hjelpemiddel som er helt spesielt, nemlig nerveceller i øynene, som kan høre! Dette er med på å forklare den fantastiske evnen katten har til å finne veien hjem. Katten orienterer seg i landskapet gjennom lydmessige iakttakelser gjennom øret og øyet som forener seg i hjernen, med hukommelse om lydbildet i et område. I dette bildet hører lydstyrker og innfallsvinkler til forskjellige lydkilder. Så peiler ørene inn lydene fra de hjemlige omgivelsene.

 [Overhead bilde av Kosmor, Menneske og katt]

Forskjellige katter passer til forskjellige mennesker. Men noen mennesker passer ikke sammen med noen katter, og burde aldri skaffet seg katt. Jeg leste f eks. i et ukeblad at en far hadde "kastet" sin datters døde katt i søppelkassa.

De som liker veldig godt små og søte kattunger, men ikke bryr seg spesielt om dem når de blir store.

De som ikke passer på å gi katten sin p-piller, og dreper kattungene på de grusomste måter etter at de er født. Katter kan kun, etter hva jeg har hørt, bare avlives hos dyrlegen, selv om dette selvsagt også er moralsk forkastelig og heller ikke er etisk riktig.

De overbeskyttende som nok vil det beste for katten, men glemmer at katten ikke er et menneske, og undertrykker dermed dens instinkter. Selv om katten har alt det den trenger i toppetasjen i en høyblokk, blir det som å være i fengsel. Katten er født til å klatre i trær og går lange turer i skogen. Noen raser kan riktignok passe til å bo mye inne, men de må ha mulighet til å komme seg ut. Og da mener jeg ikke stå i bånd utenfor huset.

 [Egen overhead, Dyretesta katt]

Ja, her ser vi at også katten er rammet av dyretesting. Forskere i Los Mamos bruker en datamaskin som kan vise menneskets tenkeprosess og gjøre det mulig å "kartlegge" menneskehjernen mens andre, fortsetter å operere instrumenter som dette inn i apers og katters hoder. I tiår, har det vært utført fryktelige eksperimenter på blant annet katter. Ved the University of Oregon, sydde Barbara Gordon-Lickey igjen kattungers øyne og tvang dem til å hoppe fra en høyde til en plattform omgitt av vann så hun kunne studere effektene på hjernen når de mistet synet.

Josef Rauschecker jobber på the National Institute of Mental Health hvor han implanterer elektroder i katters hoder og tvinger dem til å gjennomføre "opptakssesjoner" på opptil 48 timer. I november 1991 fikk den høye dødelighetsprosenten blant disse kattene en av medarbeidere hans til å slå alarm.

Slike forsøk er både fullstendig unødvendige og totalt forkastelige. Informasjonen og bildet er hentet fra Petas hjemmesider, en amerikansk dyrevernorganisasjon. Seinest i går fant jeg informasjon (vis ark) om at veldedighetsorganisasjoner, kanskje uten å vite det, støtter slike gammeldagse metoder.

Jeg ser også med betenkte øyne på den høye steriliseringen og kastreringer av katter. Det er jo på ingen måte naturlig for katten, og betyr en veldig stort inngrep i deres liv. I en bok av Desmond Morris poengteres dette. P-piller gir noen ganger bivirkninger, men det finnes også andre muligheter. Etter en sterilisering vil hunkatten aldri få gleden av å få kattunger igjen.

Noen tar alt for lett på det å ha katt, selv om det verken er nødvendig eller spesielt bra for katten å lufte den, klarer de seg ikke helt selv. De bør til enhver tid ha tilgang til vann (og gjerne mat), mulighet til å komme seg ut (hvis de bor inne), eller komme seg inn til et varmere rom (hvis de bor ute). Tilgang på et sted å gjøre fra seg trenger de naturligvis også.

Det finnes mange utrolige historier om katter, om katter som redder mennesker fra brennende hus, sykdom, jordskjelv og andre naturkatastrofer, går over fantastisk lange strekninger og så videre. Mange av disse historierene er sikkert bare tull, men en del er bevisst å være sanne.

Noen mener katter har såkalt ESP - Evnen til å oppfatte det utenomsanselige (eller oversanselige). Sett fra menneskers synspunkt, selvfølgelig. I David Greenes bok Utrolige katter (vis bok) finnes det tester du kan utføre for å finne ut om din katt har disse evnene. Desmond Morris mener det er bare tull (vis bok),

En historie som dere kanskje har hørt er om lille Maria som ble påkjørt av en promillekjører, og kom i koma. Etter at doktorene ikke kunne gjøre noe mer for henne, ble hun flyttet hjem. En kveld oppdaget moren hennes en liten hjemløs katt, Miguel, som sakte slikket Marias fingre. Og hun kunne også se en liten bevegelse i hånden hennes. Miguel fortsatte å komme inn gjennom soveromsvinduet for å legge seg i Marias seng å der slikke hennes gre. Åtte dager etter dagen Miguel ankom, snakket Maria for første gang etter ulykken sju måneder tidligere. Så gikk det gradvis framover. Når Maria hadde blitt helt frisk bestemte de seg for å ta en ferie i USA. Hushjelpen fikk beskjed om å mate Miguel hver dag, men da de kom tilbake hadde Miguel forsvunnet. Hushjelpen hadde sett at maten var blitt spist de fire første dagene, men på den femte dagen var maten urørt. De så aldri Miguel igjen.. Denne historien er garantert sann og hentet fra David Greenes bok Utrolige katter. Akkurat denne teksten stod også i engelskboka i fjor (People and Places).

Hvordan katten egentlig ser på deg er det forskjellige oppfatninger om. Før var det vanlig å tro at den så på deg som en annen, stor katt, men den ser nok mer på deg som en erstatning for moren sin. Katten vekker fram minner fra barndommen, f eks. minner strykningen over pelsen om morens slikking. Katten har på en måte to sjeler, en katt og et menneske. Ute, sammen med andre katter er den en vill katt, inne, sammen med eieren, en liten kattunge eller "menneske".

Mine egne katter heter Kosmor, Lillepus og Storepus. Kosmor kom hit først, den 22. november 1993. Halen hennes var det bare beinstump på ca. 10 cm igjen av. Noen dager seinere datt den av eller hun bet hun den av, slik at det bare ble en liten klump igjen (som dere kanskje ser på bildet). Mandag 4. april 1994 fikk hun fem kattunger. Omtrent en uke etter, lå en svart katt, som vi etter hvert kalte Svartpus, på trappa til hønehuset (der ungene Kosmor og ungene var). Han var sannsynligvis faren til kattungene. Dagen etter, lørdag 9. april, skjedde det noe spesielt. Dørene var ved et uhell blitt stående åpne. Jeg kom inn og Svartpus hadde kommet seg inn og beveget seg sakte mot kurven der Kosmor lå. De freste litt først, og så sprang de på hverandre. Plutselig tok Svartpus tak i en av ungene, og den skrek høyt. Jeg løftet opp Svartpus, så ungen datt ned. Jeg greide ikke å holde han, og han tok tak i enda en unge. Denne skrek også høyt. Jeg tok tak i Svartpus igjen og nå klarte jeg å bære han ut i gangen Kosmor snuste på de to kattungene som hadde blitt bitt av Svartpus. De var døde.

Dette er egentlig et nokså uvanlig fenomen, som det har oppstår mange misforståelser om.

1. Ganske enkelt overse ungene.
2. Oppføre seg som en far for dem.
3. Hunnkatten jager hannkatten bort fra stedet før han kommer kontakt med ungene.
4. Hannkatten dreper ungene

De fleste hannkatter er faktisk veldig gode fedre, og det viser at katten virkelig stammer fra den afrikanske villkatten, der lever nemlig hannen og hunnen sammen hele livet. Som med som mange andre ting er det forskjellige oppfatninger om hva som virkelig skjedde i denne situasjonen. I denne første forklaringen får vi vite at hannkatten ikke ønsker å drepe ungene.

Dette er et sjeldent fenomen som kommer av at hunnkatten noen ganger får en "falsk løpetid" noen uker etter at hun har født (her altså bare en uke). En hannkatt som befinner seg i nærheten vil bli svært opphisset, men hunnen kommer til å jage han bot. Hannen blir da seksuelt opphisset og desperat. Den kan da prøve å parre seg med en av kattungene. Kattungens lave, sammenkrøpne holdning ligner på den hunnkatten inntar før en parring. Dette, sammen med kattungens manglende evne til å komme seg unna, virker som seksuelle signaler på hannkatten. Han angriper ikke, men når den bestiger ungen, bruker den det vanlige nakkebittet som den bruker på voksne hunnkatter. Kattungen oppfatter dette som morens nakketak, og gjør ikke noe for å komme løs. Hannkatten vil da etter hvert oppdage at kattungen er for liten til å gjennomføre en parring, men kan også tro at den har å gjøre med en ekstra vrien voksen katt og klemme hardere rundt nakken til ungen, og dermed drepe den.

En annen bok forklarer enkelt og greit hendelsen med at hannkatten ser på kattungene som vanlig bytte.

Her ser vi at katten er et spesielt myteomspunnet dyr. Halvparten av det jeg har sagt i dette foredraget er kanskje feil. Personlig tror jeg ingen av disse forklaringene egentlig er helt rette. For det første, kan ikke Svartpus ha trodd kattungene skulle ha vært et vanlig bytte, hvorfor skulle da Kosmor ha ligget der? Dessuten ville en mus ha forsøkt å springe vekk. Svartpus virket veldig målrettet, han gikk rett bort til kurven, tok tak i en kattunge, og drepte den. Det så heller ikke akkurat ut som en parring, han hadde nemlig bitt over pulsåra på halsen.

Etterhvert forsvant Svartpus, sannsynligvis fordi Storepus jagde han vekk. Det går vanligvis ikke an å ha mer en én hannkatt på et sted, med mindre de er kastrert eller har vokst opp sammen. Alle hannkatter har sitt revir eller område som de beskytter. Men her var altså Storepus sterkest og overtok Svartpus' område.

Torsdag 11. august 1994 fikk Kosmor kattunger igjen! Denne gangen var det seks stykker. Vi klarte å lå gitt bort alle sammen gjennom to annonser i Laagendalsposten. Det er ikke like vanskelig å lå gitt bort kattunger som mange tror.

Til slutt skal jeg fortelle en liten historie om Lillepus. På slutten av sommeren 1996 måtte vi til dyrlegen med Lillepus fordi hun lenge hadde hatt "utflod" bak. Dyrlegen trodde det var en slags infeksjon, og Lillepus fikk en antibiotikakur. Det virka ikke første gangen, så vi måtte bestille mer. Da så det ut til å gå over, men så kom det tilbake, og nå så det ut som om det var blod i det. Vi måtte bestille en ny time, og da opererte dyrlegen ut livmora. Hun sa at den var mange ganger større enn den skulle være, Etter at stingene ble fjernet, har Lillepus vært helt frisk. Dette viser hvor viktig det er å kontakte dyrlegen hvis man tror noe er galt. Operasjon og medisiner beløp seg på over 1000 kroner, men husk at det finnes forsikringer og at det kanskje hadde kostet mer å reparere oppvaskmaskinen…

 [Overhead bilde av Kosmor, Avslutning]

Jeg håper dette har vært interessant. Hvis ingen har noen spørsmål (….…?) så er jeg ferdig…..

 [Fjern og slå av overhead]