Hvilke etiske aspekter kan vurderes i et dyrevernperspektiv? Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse * Forord * Innledning * Dyreetikken * 1) Rettigheter * 2) Utilitarisme (Nyttighetsprinsippet) * 3) Sympati * Hvorfor utelate følelser som grunnlag for dyreetikken? * Animisme er den neste frigjøringskampen * Men hva med mennesker? * Er det uetisk å sette mennesker foran dyr? * «Si meg, dere er opptatt av dyr?» * Animisme sett opp mot andre frigjøringskamper * Dyrevern i filmens verden * Dyreforsøk * Bak kulissene * LD50 * Kartlegging av hjernen * The Draize Test * Alternativer * Dyrebeskyttelsen har også sine skjeletter i skapet * Hvorfor er ringmerking dyreplageri? * «Men hvorfor er dette så farlig?» * «Men hvorfor skjer det da?» * Døden * Meat is murder * Ja, hvem hører dyrenes skrik? * På slakteriet * Jakt * Fisking * I andre land… * Ingen dødsoppfattelse? * Hestesport * Politikk og rettsvern * Pelsdyrnæringen * Tilbake til filmens verden * Moderne teknologi * Hønas «liv» i bur * Religion * Kommer dyr til himmelen? * Bibelen * På den annen side… * Katter * «Avliving» * Vegetarianisme * Jag äter inte mina vänner * Ulike typer vegetarianere * «Falske» vegetarianere * Etisk vegetarianisme * «Men dyr spiser jo andre dyr!» * «Planter har også følelser!» * Vegetarianisme og dyrevern i media * Musikk * Kommentar til sangtekstene * Noen musikkpersonligheter og grupper som er vegetarianere/ veganere * Organisasjoner * Dyrebeskyttelsen * NOAH – for dyrs rettigheter * Norsk Vegetarforening * PETA (People for the Ethical Treatment of Animals) * Förbundet Djurens Rätt * ALF (Animal Liberation Front) * DFF (Dyrenes Frigjøringsfront) * Americans for Medical Progress * «Organisasjonen Norge» * Etterord * Det femte bud – et essay * Du skal ikke slå i hjel * De andre * Kilder * Aviser, magasiner * Bøker * Bilder * Internet * Aviser * Diverse * Dyrevernorganisasjoner * Vegetarianisme * Politiske partier * Private sider * Filmer * Musikk * TV og radio * Forord «Hvilke etiske aspekter kan vurderes i et dyrevernperspektiv?» Dette er et omfattende emne det antageligvis er enklere å finne spørsmål enn svar til, og forhåpentlig vil de som leser denne oppgava også sitte igjen med en del spørsmål og tanker. Det er i alle fall min intensjon. Jeg har nok lagt meg på et noe høyere plan enn hva de fleste andre ville gjort i forhold til problemstillingen, og for eksempel tatt med i en innføring i den ganske vanskelig tilgjengelige dyreetikken. Siden jeg er vegetarianer, var det naturlig å dra «de etiske aspektene» lenger enn hva en «kjøtteter» ville gjort. Mens noen bare ville sett på forhold under transport til slakteriet eller hvor human en «avliving» er, vil jeg sette etiske spørsmålstegn ved selve slakteriet og om mennesket har rett til å ta kontroll og eierskap over andre liv. Et annet eksempel på et slikt etisk dilemma er om man skal avlive hunden sin fordi den er sjuk. I følge de flestes oppfatning er dette en riktig etisk handlemåte. Man avslutter hundens lidelser ved å la den sovne stille inn. Merk skrivemåten: «sovne inn», man unngår helst «avlive» og i alle fall drepe. Riktignok kan man høre at noen måtte «ta» hunden sin. Men er nå dette etisk riktig? Man «avliver» da ikke et menneske sjøl når det er dødelig sjukt. Men dessverre viser det seg at etikken også her er på vikende front, nå heter det ikke lenger avliving, men barmhjertighetsdrap. Det innrømmes at det er drap, men drap av barmhjertighet. Temaet ligger utenfor rammene for denne teksten, så jeg vil ikke gå nærmere inn på det her, men det faktum at noen doktorer ønsker å drepe mennesker som ikke har lenge igjen å leve er en farlig utvikling, veldig farlig. En utvikling mot et kaldere og mer kynisk samfunn som bygger videre på det som begynte med abortloven på syttitallet. «Dyrevern» er et noe utflytende begrep, men jeg kommer også inn på hønas og andre husdyrs moderne «liv», dyreforsøk, dyr i circus, hvalfangst, pelsdyrproduksjon og behandling av katter, som alle er typiske dyrevernsaker, og mange burde kunne oppfatte negativt på tross av at de ikke deler min oppfatning ellers. Etisk vegetarianisme vil bli gjennomgått grundig, og vil dessuten gå igjen som en naturlig «løsning» gjennom hele teksten. Noen går enda lenger, og blir veganer, og bakgrunnen for det er også tatt med. Bak veganisme er det nesten nødt til å ligge en etisk vurdering. Jeg går også inn på noen ulike dyrevernorganisasjoner og hva de står for. Noen ganger kan nok begrepene dyreverner, vegetarianer og dyreetiker bli brukt litt om hverandre, men det er fordi disse begrepene går over i hverandre. Jeg ser det vanskelig å forsvare det å være dyreverner uten samtidig å være vegetarianer, selv om det naturligvis er mulig. Generelt sett er du opptatt av dyrs rettigheter om du er etisk vegetarianer, mens du ikke nødvendigvis er like aktiv som en dyreverner. En dyreetiker er gjerne begge deler, men holder seg stort sett på et mer teoretisk plan, og har en dypere etisk forståelse av temaet enn deg «vanlige folk» føler de trenger. Mange tenåringsjenter ser nok ikke problemet i å basere vegetarianisme bare på følelser for eksempel, og kan finne mening med å være vegetarianer helt uten å ha satt seg inn i etikken bak. Begrepet «etikk» vil i denne oppgava være prega av min personlige oppfatning av begrepet, selv om enkelte kan oppfatte det jeg mener er etisk riktig som direkte uetisk, for eksempel å nedgradere menneskets betydning til å «bare» være et pattedyr, sagt noe forenkla. Hundegrava til høyre er også et typisk eksempel på der enkelte vil mene det er uetisk å menneskeliggjøre hunden ved å gi den en gravstein. Dette kan være religiøst begrunna ved at hunden ikke har noen sjel, eller de mener dyrenes liv helt grunnleggende har mindre verdi enn menneskets. Dette er kanskje de samme menneskene som synes det er greit å avslutte kjæledyrets liv med å kaste det i søppelkassa. De som fikk lagd gravsteinen ovenfor, har naturligvis en annen oppfatning. Hunden har vært som en del av familien, og tapet av hunden var som å miste et familiemedlem. Det har kommet fram at jeg personlig har en etikk som av mange vil oppfattes som «ekstrem», og den er jo også «ekstrem» i forhold til flertallet. Men har flertallet alltid rett? Er det ikke slik at mennesker har lett for å følge strømmen? Tenk på Nazi-Tyskland der de fleste fulgte Hitler blindt uten å tenke på hvilke konsekvenser det ville få. Jeg foretrekker ordet radikal til fordel for ekstrem. Selv om oppgava lett farges av mitt utgangspunkt, vil jeg også trekke fram andre oppfatninger av hva som er etisk riktig, slik jeg gjorde tidligere i dette forordet. Jeg reagerer på læreboka i religion og etikk for den videregående skolen; «Mening og mangfold». For det første nevnes ikke dyreetikk med et ord; dessuten tar boka side allerede i forordet for et skille mellom dyr og mennesker som går lenger enn det dyreetikken gjør. Den kritiserer også naturalismen, som kanskje er den ideologien som ligger nærmest, for å «ha en tendens til å redusere mennesket». Naturligvis kan det være en fare i å redusere mennesket, fordi det lett kan utnyttes av totalitære ideologier, derfor kan man heller snakke om å opphøye andre levende vesener til et høyere plan, der alle har krav på rettigheter som unngår undertrykkelse i dyreetikken. Samtidig må man ta de ulike arters behov i betraktning, ingen dyr bortsett fra mennesket verdsetter for eksempel materielle verdier i særlig stor grad. Ellers i den norske skolen er det også forsvinnende liten informasjon om vegetarianisme, dyrevern og dyreetikk. Det stod to linjer om vegetarianisme i heimkunnskapsboka på ungdomsskolen. Fritt etter hukommelsen var det noe sånt som: «Noen mennesker spiser bare grønnsaker. De kalles vegetarianere.» Er de redde kanskje? For at noen skal endre seg fra A4-malen om det gis for mye informasjon til lettpåvirkelige barn og ungdommer? I Nederland får elevene en innføring i vegetarianisme på linje med, eller antageligvis grundigere, enn den jeg gir seinere i denne oppgava. De kan også få i oppgave å skrive grundig om temaet selv: Hva er den nøyaktige betydningen av ordet vegetarianisme? Hva er forskjellen mellom vegetarianere, lacto-vegetarianere and veganere? Hvilke motiver ligger bak et vegetarisk kosthold? Hvorfor er det så mye diskusjon om dette, hva er motargumentene? Hva er din egen mening? Du må også tillegge noe historisk informasjon. Dette er fra en nederlandsk lærebok på det som tilsvarer vår videregående skole. Det er vel ikke mulig å si at dyrevern er «in» akkurat nå, selv om stadig flere blir vegetarianere, om enn ofte av helsemessige grunner. På slutten av 80-tallet var derimot dyrevern «i skuddet» og flere ledende tidskifter som Inquri, Ethics, Philosphy og The Monist hadde hele spesialutgaver om temaet. Men vi merker tendenser til ny interesse, vi har fått egg fra frittgående høner i butikken, Dyrevernet og NOAH er stadig framme i media og fikk nylig stoppa en planlagt bestialsk avliving av høner under Oslos tusenårsfest. Det er også mange profilerte personer i dag som taler dyrenes sak. Dette kommer jeg tilbake til. Avdøde Linda McCartney var en viktig forkjemper for dyrene. For ordens skyld foretrekkes begrepet «non-human animals» eller «ikke-menneskelige dyr» om dyr med unntak av mennesker, fordi man klarere vil inkludere mennesker som et dyreslag. For enkelhets skyld kommer jeg til å benytte det mer dagligdagse begrepet «dyr» om «ikke-menneskelige» dyr. Det vil gå fram av sammenhengen, om også mennesker skal inkluderes i begrepet. Ole Endre Bergerud vinteren 1999 og våren 2000 Innledning I første del av oppgava vil jeg gå inn på den grunnleggende dyreetikken, hvorfor man mener det ikke er et skille mellom mennesker og dyr slik vi gjerne ser det i dag, hvorfor dyr må ha rettigheter og resultatet av å innse dette. Er dyreetikken forenlig med kristendommen og andre religioner? I så fall hvilke? Her tar jeg også med en del sitater fra kjente personer. Svaret leder naturlig nok inn på vegetarianisme. Deretter vil jeg gå mer spesifikt inn på ulike dyrevernspørsmål, dyreforsøk, pelsdyr, hvalfangst. Grunnen til oppbygningen er at man bør kjenne til den grunnleggende dyreetikken for å forstå hva som er grunnleggende galt i utnyttelsen av dyr som ressursser for mennesket, selv om de tidligere nevnte spesialtilfeller er ille nok i seg sjøl. I siste del kommer en oversikt over forskjellige dyrevernorganisasjoner, først og fremst norske. Jeg kommer også inn på de nye militante dyrerettighetsforkjemperne, og hva det kan føre til. Hele tida vil det bli, så langt det er mulig, forsøkt å ta inn motargumenter. Dette vil besvare problemstillingen, som det kommer en oppsummering av helt til slutt. Dyreetikken Det er antageligvis ikke mange som kjenner til «dyreetikk» som en egen grein av etikken, men den eksisterer i høyeste grad, med bl.a. Tom Regan i spissen. Som andre etiske filosofier kan dette virke veldig tørt og vanskelig tilgjengelig, men det er viktig som et grunnlag. Det er i utgangspunktet tre hovedgreiner for dyreetikken, og de gjengis her. Observer at dette er en veldig kort innføring i et emne som kunne fylle flere bøker, dette er derfor forenklinger. 1) Rettigheter «Dyrs rettigheter» blir brukt som et slagord så vel som av journalister som dyrevernere på mange ulike ståsted. Egentlig har dette uttrykket en veldig spesifikk filosofisk posisjon, som alle dyrevernere, til tross for at de kjemper for «dyrs rettigheter» ikke vil kjenne seg helt igjen i. Denne teorien blei framstilt bl.a. i Tom Regans «The Case for Animal Rights»: «Bare vesener med en innboene verdi har rettigheter. Innboene verdi er det som individer har uavhengig av hvor gode eller brukbare de er for andre, or rettigheter er det som beskytter deres verdi. Alle mentalt normale pattedyr som er over et år er livsobjekter.» Denne verdien er uforanderlig, Hitler hadde like stor innboene verdi som mor Theresa, eller en hund for den saks skyld. Men denne posisjonen tar ingen stilling til handling om verdiene skulle stå i konflikt med hverandre. «Fem overlevende befinner seg i en livbåt. Båten kan bare holde fire. Alle veier omtrent like mye. En av dem er en hund, de fire andre er mennesker. Hvem skal ofre livet for de andre fire?» Regan sier at ingen fornuftig person ville hevde at hundens død ikke ville være en skade i like stor grad som et av menneskenes død ville være det. Det samme ville gjelde om det var en million hunder som måtte over bord. Undertegnede klarer ikke å se denne konklusjonen, og hvis alle i utgangspunktet har lik innboene verdi, bør båten gå ned med alle som er i den, selv om da fem liv går tapt istedenfor ett. Så igjen må man spørre seg om det er etisk riktig å ta liv for å redde andres, det er det jo sjelden i andre sammenhenger. Uansett blir dette et vanskelig dilemma om man skal forholde seg til rettighetsprinsippet. 2) Utilitarisme (Nyttighetsprinsippet) Denne posisjonen fokuserer ikke på alle arters like verdi, men i en konfliktsituasjon skal gi likt hensyn til alle interesser hos alle vesener som påvirkes av hendelsen. Ifølge utilitarismen blir båtkonflikten mer komplisert. Her vil vi måtte se på utenforstående påvirkninger og vurdere hvert individ for seg sjøl. Når alt kommer til alt, ville man vendt opp med at det mennesket som ville leve det mest ulykkelige livet burde ofre livet. Riktignok finnes det muligheter til å omgå denne konklusjonen, uten at jeg skal gå nærmere inn på det her. Selv om denne utilitarismen i utgangspunktet kan virke «bedre» enn rettighetsprinsippet, må man vokte seg for å misbruke den, for eksempel kan totalitære ideologier lett finne den sympatiserende for sitt syn. 3) Sympati Denne greina blir gjerne sett ned på, eller sett bort i fra når man skal finne en norm for dyreetikk. I første rekke fordi dyreetikere gjerne må finne en annen grunn til sitt standpunkt enn at de reint følelsesmessig ikke ønsker å utnytte andre dyr. Men i det de to andre teoriene har sine svakheter, kan det være lurt å trekke sympatien inn i en tredje grein. Sannheten er den at de to filosofiske prinsippene ovenfor stort sett egner seg i teori og ikke i praksis. Den hypotetiske båthistorien er veldig lite virkelighetsnær. Sitat fra «Djuretik – en overblik» av Lori Gruen: «Visserligen finns det olika filosofiska principer som kan vara till hjälp i att besluta hur vi bör behandla djur. Men en tråd löper genom alla dem som tål kritisk granskning: vi bör inte behandla djur så som vi, som samhälle. behandlar dem i dag. Vi ställs ytterst sällan inför livbåtsavgöranden; våra moraliska val är sällan extrema. Det är helt enkelt inte sant att jag skulle lida stor skada utan en päls eller lammstek. Praktisk taget ingen av oss kommer någonsin att behöva välja mellan vår baby och vår hund. I hypoteser kan man klargöra och förfina våra moraliska intuitioner och principer, men våra val, och miljarder djurs lidande, är inte hypotetiska. Hur man än drar gränsen, finns det inget försvar för att behandla djur på annat sätt än som varelser som är värda moralisk hänsyn». Hvorfor utelate følelser som grunnlag for dyreetikken? Immanuel Kant satte opp følgende punkter han mente la grunnlag for å utelate følelser eller sympati: Følelser er flyktige. Det du mener i dag mener du kanskje ikke i morgen. Følelser er ikke jevnt fordelt. De som viser sympati kan handle mer moralistisk avstå de som ikke viser sympati. Dette er typisk for den vestlige sivilisasjon, vi har store følelser for kjæledyrene, men ikke de dyrene vi spiser eller finner ekle. Konklusjon: På dette grunnlaget er følelsesmessig etikk ikke universalbar – man kan ikke gjennom denne gjennom den fastslå etiske lover. Det andre og tredje punktet viser at en etikk på grunnlag av følelser er uforenlig med ideen om at alle skal behandles likt eller rettferdig. Seinere er Kant blitt kritisert av dyreetikere, og synet på om følelser bør inkluderes er blitt mer nyansert, men fortsatt omdiskutert. Dyrevernere vil gjerne appellere til følelser hos kjøttetende, for det mer teoretiske utilitarismen og rettighetsteorien i mindre grad vil gå inn på oss. Derfor er det kanskje nødvendig å være noe kaldere. Den feminine delen av dyreetikken, bl.a. Josephine Donovan mener følelser bør få større del i etikken. Det er gjerne kjøttetende som tenker mest med følelsene, de spiser ikke dyr de har følelser for, som hester og hvaler. Men kuer, sauer og griser – det er greit. Man tenker liksom ikke over at de sauene man besøkte på jordet og de grisene som grynta så muntert eller de hønene som kakla og var så morsomme er de samme som nå ligger partert på tallerkenene. Eller vil man kanskje ikke tenke på det? Skadedyr som mus og rotter, og muldvarper kan avlives på de mest de bestialske måter. Ikke så mange bryr seg de millioner av mus som hver dag ender sitt liv i forskningslaboratorier. Animisme er den neste frigjøringskampen Vi er alle like. Kampen for dyrs rettigheter kan på mange måter sammenlignes med fargedes kamp for rettigheter, kvinnefrigjøring og homofil frigjøring. Alle raser er like mye verdt, uansett hudfarge, kjønn og seksuell legning. Så langt er de fleste enige. Under kvinnefrigjørings første steg i 1972 publiserte Mary Vollstonecraft «Vindications of the Rights of Woman». Hennes meninger blei stort sett ansett som absurde, like absurd som mange vil mene en del av det denne særoppgava formidler. Samme år publiserte den anerkjente filosofen Thomas Tayler «Vindications of the Rights of Brutes» («Brutes» er et negativt lada synonym for «animal» eller «beast»). Hvis damer skulle ha rettigheter, hva da med dyr som katter, høner, kuer og geiter? I dag er det lett å finne argumenter mot Thomas Taylers publikasjon, men mange mener dyrenes kamp for frigjøring nå er neste steg på veien mot en verden der alle stiller med de samme rettighetene. Dyra er dagens slaver. Dette mente også Aristoteles. Vi har rasisme, diskriminering pga. av annen menneskelig etnisk tilhørighet eller rase, sexisme, kjønnsdiskriminering og nå animisme, diskriminering av andre arter enn mennesket. Det grunnleggende problemet ligger i menneskets innstilling om at alle andre dyr er oss underlegne, og vi kan utnytte dem som våre ressursen, som de var en foss eller en skog. Den store forskjellen mellom de tidligere frigjøringskamper er at animismen er kampen for de stumme – dyra kan heller ikke kjempe for seg sjøl, de trenger mennesker som uselvisk står på deres side. Men hva med mennesker? Det er vanlig å konfrontere de som jobber for dyrs rettigheter med at man heller burde jobbe for å bedre situasjonen for alle menneskene som lider i verden. I forhold betyr ikke ikke-menneskelige dyrs lidelser noe. Men hva meg alle de som ikke bryr seg overhodet? Du sier ikke til dem – meld deg inn i Amnesty International! Hvorfor skal det være så galt å jobbe for ikke-menneskelige dyrs rettigheter? Dessuten henger jo dette ofte sammen. Er du engasjert i ikke-menneskelige dyrs frigjøring er du også opptatt av mennesker. Men et sted må du ha ditt hovedengasjement, ellers blir emnet for stort. I forhold til alle som jobber med menneskerettigheter er dessuten de som jobber for ikke-menneskelig dyr i et lite mindretall, og det er det ikke vanskelig å avgjøre hvor hovedstøtet skal settes inn. Hvor mye gav du til Kirkens Nødhjelp i fjor? Er det uetisk å sette mennesker foran dyr? De fleste ser det som uetisk å sette dyr foran mennesker, men la oss snu på det. Er konklusjonen av de foregående avsnittene at det uetisk å sette mennesker foran dyr? Nei. På mange måter er det naturlig at også de største dyreforkjemperne at de føler et sterkere savn eller smerte over et menneske som er død eller skada i forhold til et dyr. Alle står seg sjøl nærmest, og siden vi er mennesker, er det naturlig at mennesker står oss nærmest. På samme måte kan vi føle sterkere savn i forholdet til kjæledyret vårt enn det faktum at hundrevis av mennesker omkom i en flyulykke i Sør-Asia. Det handler om nærhet til oss sjøl, til individet. Dette er også en viktig grunn til at man skal bruke følelser som det eneste grunnlag for dyreetikken, som jeg var inne på tidligere. «Si meg, dere er opptatt av dyr?» En forkjemper for dyrs rettigheter, Peter Singer, forfatter av «Animal Liberation», fikk dette spørsmålet av en dame som framstod som dyrevernet. Samtidig som hun spiste et skinkesmørbrød la hun ut om hunden og katten sin, om en hun kjente som dreiv et hospital for smådyr og lurte på hva slags kjæledyr de hadde. Peter Singer svarte at de ikke hadde noen kjæledyr. Da dette blei møtt med forbauselse, svarte han med at det de arbeida med var å kjempe for at dyr fikk rettigheter på linje med mennesker, for eksempel det dyret som en gang hadde vært det skinkesmørbrødet hun spiste, men at de ikke var elska dyr mer enn andre av den grunn. I dag følger dyrevern og vegetarianisme hånd i hånd. Å kalle seg dyreverner og samtidig være kjøtteter var vanlig tidlig på åttitallet, men vil stort sett bli sett på som lite sammenhengende i dag. Det er riktignok en vesentlig forskjell på dyre-elskere og dyrevernere. Mens dyre-elskerne gjerne kan være kjøttetere, og stort sett bryr seg om kjæledyr; katter, hunder og en og annen hval. De lukker øynene for at de grisene og sauene de synes er så søte ute om sommeren like gjerne kan ligge på tallerkenen. De bor i byer og har liten forståelse for hvordan maten virkelig blir til. Hører de om angrep på katter, hunder eller pelsdyr blir det andre boller. Egg fra frittgående høner kjøper de kanskje. «Ekte» dyreetikere har derimot har ikke (nødvendigvis) denne enorme følelsesmessige kjærligheten for kjæledyr, de ønsker rettferdig for alle levende vesener uavhengig av rase og utseende. Av denne grunn kan kanskje dyrevernere virke noe kalde, selv om de på grunn har en dyptgående respekt for alt levende, og kanskje nettopp derfor ikke utnytter dem som kosedyr eller noe søtt som er til for mennesker å se på, for deretter å spise. En ekte dyreverner er derfor vegetarianer eller aller helst veganer. Jeg kommer tilbake til en grundig innføring i vegetarianismen. Animisme sett opp mot andre frigjøringskamper Dyra kan ikke kjempe sin egen sak. Dette kan til en viss grad sammenlignes med en annen gruppe som lett blir glemt, om enn på en litt annen måte. Nemlig barns rett til å bli tatt på alvor som fullverdige mennesker. Når man befinner seg i barne- og ungdomstida er man naturlig nok opptatt av sine rettigheter, men det glemmer man fort når det ikke lenger gjelder en sjøl. Barn er underlegne voksne i styrke og argumentasjonsdyktighet, og har lett for å trekke det korteste strået. Mange har jo ikke kommet så langt som Norge når det gjelder for eksempel korporal avstraffelse. Helt opptil slutten av åttitallet var det vanlig med «cane» og lignende slagredskapet på britiske skolen. Nå, i år 2000, fremmes det lovforslag om at foreldre ikke lenger skal ha lov til å avstraffe barna med belter, teppebankere eller lignende. Skal det gjøres, skal det skje på rumpa med hånd og på en «kjærlig måte», hva nå det skal bety. Europarådet har kritisert denne vurderingen. I blant annet afrikanske land og i Kina hører korporal avstraffelse på skolen og i hjemmet til dagens orden. Barna her har nok lite de skulle ha sagt ovenfor de voksne autoritetene. Naturligvis finnes det eksempler på enda verre utnyting av barn gjennom for eksempel barnearbeid og barneprostitusjon. Men likevel er det en viktig forskjell. Skal du kjempe for dyrs rettigheter må du være helt uselvisk, du kan umulig sette seg fullstendig inn i situasjonen. Vi veit ikke med sikkerhet hva dyr føler, tenker eller kan oppfatte. Nettopp dette burde jo i seg sjøl være nok til å behandle dem med respekt. Ignoranse og mangel på kunnskap er blant de største problemene. Her skal alle læres opp til å bli A4-mennesker. Det er igjen mulig å se klare paralleller til raseskillet. I TV-serien «I’ll Fly Away» («En vakker dag») vises det hvor naturlig man omgås med det at fargede er underlegne de hvite. Det er uhørt å mene noe annet. Noen kaféer er for hvite, noen er åpne for svarte og sånn er det bare. Selv «de gode» har en tendens til å opptre nærmest rasistisk sett med dagens øyne. Det blir ikke sett på som uetisk å slå ned en farget. Hvite og fargede behandles helt forskjellig i rettssystemet. Dyr kommer jo ikke engang inn i rettssystemet, og kan bli «idømt» dødsstraff på tross av det ikke skal være tillatt – men det gjelder bare mennesker. I lovens forstand er dyr nemlig ting. Menneskene kan, om vi ikke kommer til fornuft, utnytte dem til siste dråpe uten at de kan yte motstand. Samtidig vil vi ha brukt opp alle jordas ressurser, brent ned alle regnskoger og antageligvis være på kanten av en atomkrig. Et onde kommer nemlig sjelden aleine. Det er vanskelig å tenke seg en dyreverner som ikke samtidig engasjerer seg for miljøvern, økologi og menneskerettigheter. Pasifisme er en naturlig følge av det å være etisk forkjemper for dyr. «Dyrevern er naturvern» er et kjent slagord innen dyreetikken. Dyrevern i filmens verden Det er sikkert lagd mange filmer om dette temaet som bare aldri har kommet opp i den kommersielle overflaten, men jeg må dessverre nøye meg med å nevne det Hollywood har kommet med de siste årene. Det er ikke så mange filmer å ta av, men «Babe» («Heldiggrisen Babe») og «Free Willy» («Slipp Willy Fri») er selvsagte valg. Flere av produsentene, inkludert regissøren, bak «Babe» blei vegetarianere, og alle grisene som spilte Babe får leve et naturlig langt liv, og ender aldri opp på spisebordet. Jeg går ut fra at mange barn også fikk problemer med kotelettene etter å ha sett denne filmen, til heldig «bry» for mange foreldre. Kjøttsalget i USA gikk ned med 20% den uka filmen hadde premiere i 1996. Noe lignende skjedde i Storbritannia. «Free Willy» var i 1994 «norgesvennen» Richard Donners bidrag til Hollywood og verden for å stoppe den norske hvalfangsten. Han er en nær bekjent av Paul Watson, som for noen år siden var veldig aktiv langs norskekysten. Dessverre begynner det å bli lenge siden vi har hørt noe særlig fra han, men desto mer fra Bastesen. «Free Willy» er en rørende historie om den kyniske amerikanske underholdningsindustrien (den retter nok spesielt fingeren mot Sea World), kampen for frihet, og spekkhoggerens brutale skjønnhet og intelligens. «En film du aldri vil glemme» stod det på plakaten. I de to oppfølgerene blei det bare brukt animatroniske og dataskapte hvaler. Keiko, som var Willy i originalen, levde i flere år under kritikkverdige forhold blant annet i Sea World i USA. I 1998 blei han frakta tilbake til Island til samme sted som han blei fanga på slutten av 70-tallet, men det er uklart om han kan slippes helt fri igjen. Til det kan han ha blitt for tam. Keiko er et symbol på alle dyr mennesker har i fangenskap for underholdningens skyld, både i dyrehager og sirkus. I disse dager er det fremma forslag mot forbud om å innføre elefanter i fangenskap til Norge, fordi de er en trua dyreart. Dyrevern og miljøvern henger sammen, og dette vises også i «Free Willy» filmene. «Jurassic Park» omhandler på sin måte menneskenes tro på at de kan kontrollere og utnytte andre vesener uten at det vil slå tilbake på oss sjøl. Dette kommer spesielt god fram i oppfølgeren, der menneskene trenger inn på en forskningsøy hvor dinosaurene har levd i frihet i flere år – for å frakte noen av dem til fastlandet! Naturligvis ender dette i katastrofe. John Hammonds (Richard Attenborough) uttalelse på slutten av filmen kan overføres til mange sammenhenger: «It is absolutely imperative that we work with the Costa Rican Department of Biological Preserves. To establish, a set of rules for the preservation and isolation of that island. These creatures require our absence to survive, not our help. And if we could only step aside and trust in nature… life will find a way…» Om menneskenes destruktive natur er det lagd veldig mange filmer, bl.a. de to Terminator filmene (1984 og 1991), som på en måte følger opp idéen fra «WarGames» (1983), der USA i praksis legger ansvaret for utskytning av atomvåpen til en datamaskin. I «Terminator» har vi igjen latt maskinene ta over kontrollen. «It’s in your nature to destroy yourself». Menneskeheten blir nesten utrydda i en atomkrig, etter at maskinene ser menneskene som en trussel. «The unknown future rolls toward us…» Derfra kan man gå enda lenger til teorien om at menneskeheten, som dinosaurene, nærmest er en pest som skal renske opp; destruere seg sjøl og alt annet liv. Så kan livet få en ny begynnelse, for eksempel med biene. Mindre intelligent liv, men så var det da også sin høye intelligens menneskene ikke klarte å takle. Dette er naturligvis en veldig destruktiv tankegang, og personlig håper jeg menneskeheten kan ta til fornuft og ikke misbruke den høye intelligensen vi har fått til å utvikle kjernefysiske våpen og enda verre ting bare med den hensikt og drepe og utslette. Forskere har lett for å konstatere «Ja, dette kan jeg gjøre,» for så å utføre forsøket, uten å tenke over konsekvenser og nytteverdi. Dette henviser spesielt boka «Jurassic Park» til. Mange liv har gått tapt bare til den hensikt å bevise en liten hypotese forskerne har, for eksempel å finne ut hundenes reaksjon på elektriske sjokk. Dyreforsøk Dyretesting benyttes heller ikke i Norge bare til medisinske forsøk, som mange trur. Tusenvis av dyr dør i undervisning, som et ledd i forskernes karriere eller utvikling av kosmetikk. Så kan man naturligvis spørre seg om forsøk til medisin er mer etisk riktig enn annen forskning når vi veit det finnes bedre alternativer. 55000 landdyr og 630000 sjødyr blei ofre for forskningen i 1997. Dette inkluderer kaniner, mus, rotter, hunder, katter og alle sorter gårdsdyr, fugl og fisk og andre ville dyr. I Danmark «benyttes» ca. 300000 forsøksdyr hvert år. Over 90% av dem er mus og rotter. I tillegg kommer 30000 dyr som består av 25000 kaniner og marsvin, 500 katter, 500 hunder og rundt 100 aper. Griser forskes det også en del på. Antageligvis er ikke sjødyr ikke er regnet med her. Ifølge en rapport fra «Hovedkomiteen for norsk forskning» er forskriftene og reguleringen av etiske problemer ved dyreforsøk strengere enn ved forsøk med mennesker. Ønsker man å utføre forsøk må det sendes inn en søknad. Tillatelse innvilges ikke, hvis forsøkene kan utføres på celler, vevceller, organkulturur eller andre metoder uten bruk dyr. Tillatelse til forsøk på ape, hund eller katt må bare gis hvis det er strengt nødvendig. Det utføres årlige kontroller, løpende protokoll og uanmeldte inspeksjoner. Tillatelsen kan trekkes tilbake hvis det viser seg at forutsetningene ikke følges. Dette høres vel og bra ut, men står i sterk kontrast til informasjonen fra dyrevernorganisasjonen NOAH, og hvis man smaker på navnet «Hovedkomiteen for norsk forskning» kan man ane at dette ikke akkurat er et objektivt utvalg. Bak kulissene LD50 LD50 er en vanlig test. LD står for «Lethal Dose» og går ut på å finne dødelig dose av et stoff. Selv vann er testa på denne måten. Det sier seg derfor sjøl at det er umulig å 100% unngå produkter testa på dyr, selv om det er mulig å komme langt på vei. Det gjelder å skape en total holdningsendring i forskningsmiljøene. Kartlegging av hjernen Katten rammes også av dyretesting. Forskere i Los Mamos bruker en datamaskin som kan vise menneskets tenkeprosess og gjøre det mulig å «kartlegge» menneskehjernen mens andre, fortsetter å operere instrumenter som dette inn i hodene til aper og katter. Ved The University of Oregon, sydde Barbara Gordon-Lickey igjen kattungers øyne og tvang dem til å hoppe fra en høyde til en plattform omgitt av vann så hun kunne studere effektene på hjernen når de mistet synet. Josef Rauschecker eksperimenterte med å implantere elektroder i katters hoder og tvinger dem til å gjennomføre «opptakssesjoner» på opptil 48 timer. Dette skjedde på The National Institute of Mental Health. I november 1991 fikk den høye dødelighetsprosenten blant disse kattene en av medarbeidere hans til å slå alarm. The Draize Test En av de mest brukte metodene i kosmetikkindustrien for å verifisere sikkerheten. Forsøket er oppkalt etter oppfinneren, John Draize, som utvikla metoden i 1944. Testen består i å plassere kaniner i beholdninger som gjør det umulig for dem å bevege hodene sine, og å dryppe substansen som skal testes i det ene øyet deres, mens det andre øyet brukes som kontroll. Testingen foregår over flere dager og kan føre til skader på hornhinnen, blødninger, sårdannelser, blindhet og nesten alltid kraftig irritasjon og smerte. Faktisk er smerten boen ganger så sterk at kaniner har brukket ryggen i deres fortvilte forsøk på å slippe fri fra beholdningene. Kaniner er spesielt godt egna for dette eksperimentet fordi deres tårekanaler er for svake til å kunne vaske vekk eller fortynne produktet som testes. Alternativer Matematiske og databaserte modeller av anatomi og fysiologiske relasjoner Bruken av lavere organismer, som for eksempel bakterier, for tester av genetisk utvikling eller mutasjonsfremmende karakter. Utvikling av mer sofistikerte «in vitro» teknikker, inkludert bruken av fraksjoner inne i levende celler, kortsiktig cellulære systemer (celle forsterkninger, vevbiopsi, organer), og vevkulturer (vedlikehold av levende celler i næringsmedium i 24 timer eller mer). Mer tillit på studier av mennesker, inkludert epidemiologi, og en nøye regulert bruk av frivillige mennesker. Forskere som bruker dyreforsøk har vært mest skeptiske til å bruke de tre første alternativene, på tross av at datasimulering er funnet bedre enn dyreforsøk. Dyrebeskyttelsen har også sine skjeletter i skapet Ifølge Kåre Knutsen i boka «Dyreforsøk med bidrag fra dyrebeskyttelsen» har dyrebeskyttelsen sjøl mange liv på samvittigheten. Det viser seg at forskere som tidligere har utført dyreforsøk har fått tillitsverv i foreningen, uten at de har tatt avstand fra det de tidligere har utført. For eksempel blei veterinær Birgit Nicolaissen foreslått som styremedlem i Dyrenes Beskyttelse, til tross for at hun har deltatt i forsøk med drektige kaniner, som gikk ut på å teste overdoser av p-pille stoffet Lynestrenool. Av skavanker hadde barna misdannelse i ledd, sammentrukne og forvridde lemmer, unormal væskeåpning i hjernen og åpen gange. Forsøket blei utført på 8 drektige kaniner, og alle 35 unger var avlivet etter fire uker. Mange før av «humane grunner». Birgit Nicolaissen blei valgt som 3. varamedlem til Forbundet. På samme tid hadde Forbundet vedtatt en formålsparagraf mot dyreforsøk. Lars Moe, som blei valgt til styremedlem i Dyrenes Beskyttelse i 1987 var med på å transplantere nervebiter fra friske og sjuke hunder til immunkompetente mus. Han har også vært med på å parre hunder med arvelig nye- og hudkreft. Han hadde planer om å infisere katter med bendelorm fra podede mus, men heldigvis lykkes han ikke å påføre musene bendelorm. Styret i Dyrenes Beskyttelse skal ha gått god for han fordi ha har drevet sin virksomhet «på dyr – for dyr». Det kan ikke forsvare plagingen. Noen ganger arrangerer Forsvaret øvelser hvor griser skytes mens de er under narkose. Sanitetspersonell skal så få trening i å behandling av de skadeskutte grisene. Veterinær Nils Søli (seinere med i valgkomiteen i Dyrenes Beskyttelse), godkjente forsøkene og han «hadde ikke noen innvendinger idet grisene var lagt i narkose før de ble skutt på, og de ble avlivet før narkosens virkning var opphevet». Søli har også deltatt i MLD (Minimum Lethal Dose) forsøk på mus. I Sverige benytter Förbundet Djurens Rätt (tidligere Nordiska Samfundet mot Plågsamma Djurförsök) en rotte som symbol. I Norge har en forsker som har plaga rotter til døde, representert Nordisk Samfunn mot Smertevoldende Dyreforsøk i Det statlige utvalg for forsøk med dyr (Birgit Nicolaissen). Arkitekt Finn Rahn testamenterte store deler av sin formue til Dyrenes Beskyttelse 23. februar 1954. I 1993 var Rahns legat på ca. 2,5 millioner kroner. I styret har det sittet personer som har bedrevet dyreforsøk og støtte har blitt gitt til følgene prosjektet, som vanskelig kan kalles dyrevern. Innkjøp Skinner-bokser til Norges Veterinærhøyskole. Rotter får ikke vann i ca. 20 timer før de slippes inn i boksen, og skal her få tak i små vanndråper ved å trykke på de riktige pedalene. Pulsmålinger på travhest. Selv om forsøket i seg selv ikke er dyreplageri, er vel ikke travsport akkurat dyrevern. Dyrevennen Reidar Brodtkorb ønska at fuglene skulle få være i fred på Stråholmen da han gjorde det mulig for Dyrenes Beskytter å erverve området. Dette våtmarksområdet er kanskje Skagerakkystens viktigste trekklokalitet for vadefugl. Men Dyrenes Beskytter har oppheva forbudet mot ringmerking av fugl, og har godkjent og bevilga penger til en fuglestasjon på stedet. Hvordan det gikk veit jeg ikke, men Fylkesmannen satte i alle fall beinet ned i utgangspunktet. Hvorfor er ringmerking dyreplageri? Man skulle i utgangspunktet tro at dette ikke var dyreplageri, men tro om igjen. Opplæringen av ringmerkere er overfladisk, uheldig og til og med farlig. Barn læres opp til å bli ringmerkere. Det er ingen egentlig kontroll av virksomheten. De fleste forsøkene har liten eller ingen vitenskapelig verdi. Norsk Ornitologisk Forening er en forening som mangler respekt for det levende liv, mener tidligere ringmerker Aanen Munkejord. En gråstrupetrost blei fanga og undersøkt lenge. Deretter blei den putta i en tøypose og oppbevart der i timevis for at andre ornitologer skulle få se den. Da fuglen endelig blei sluppet løs, hadde den mista flygeevnen. Mistnett eller fangnett benyttes for å fange fugl for ringmerking. Mange fugler har endt livet på en meningsløs og smertefull måte her. Dødelighet i forbindelse med merking er 10% eller mer. Det virker som holdning i NOF er: «Ringmerk koste hva det koste vil!». «Men hvorfor er dette så farlig?» Tenk deg om vegetarforening valgte en tillitsmann med kylling som favorittrett. Tenk om Den Norske Misjonsforening kalte en ateist til predikant. Tenk om Den tyske legeforening valgte en tillitsmann som hadde drevet med forsøk på mennesker under krigen. Tenk om kvinnesaksbevegelsen valgte en koneplager som tillitsmann. «Men hvorfor skjer det da?» Hvordan har det seg da at dyreplagere har blitt valgt inn til tillitsverv i dyrevernforeninger. Her snakker vi naturligvis om dyreplagere i etisk forstand, ikke juridisk. Det de gjør er, merkelig nok, ikke forbudt eller dyreplageri i juridisk forstand. Men hvorfor godtar da personer innad i Dyrebeskyttelsen slike forsøk? Det henger ofte sammen med feilaktige oppfatninger, uvitenhet og tillit til autoriteter. Dyreforsøk er nødvendig i medisinsk forskning. Forsøkene er til beste for dyr i framtida. Det utføres ikke smertefulle forsøk (uvitenhet, dette er naturligvis feil). Forskerne sier at forskningen er nødvendig (autoritetstro). De tar enkelte saker i dyrevernbevegelsen lettvint og undersøker ikke nøye hva de foreslår eller stemmer for. De ønsker å stå på god fot med alle mennesker, også forskerne. De trenger forskerne og deres talsmenn på sitt parti i den interne strid i dyrevernbevegelsen, og de har kanskje en forestilling om at en slik holdning vil tjene dyra på sikt. De vil unngår det ubehagelige, og i den forbindelse stikker de hodet i sanda. De konsentrerer seg om andre dyrevernproblemer. De er glade i kjæledyr, uten å være opptatt av forsøksproblemet. De skyver fra seg problemet fordi det er ubehagelig. De er med i bevegelsen av sympati med slektninger eller venner som deltar aktivt. Dyrebeskyttelsen kritiseres også for å sløse bort penger på unødvendig administrasjon, mangel på demokrati, indre splid, manglende lojalitet ovenfor dem de skal beskytte, nemlig dyra, og mangel på aktivitet. Døden Meat is murder (The Smiths/ Morrissey) Heifer whines could be human cries closer comes the screaming knife this beautiful creature must die this beautiful creature must die a death for no reason and death for no reason is MURDER and the flesh you so fancifully fry is not succulent, tasty or kind it's death for no reason and death for no reason is MURDER and the calf that you carve with a smile is MURDER and the turkey you festively slice is MURDER do you know how animals die? kitchen aromas aren't very homely it's not "comforting", cheery or kind it's sizzling blood and the unholy stench of MURDER it's not "natural", "normal" or kind the flesh you so fancifully fry the meat in your mouth as you savour the flavour of MURDER NO, NO, NO, IT'S MURDER NO, NO, NO, IT'S MURDER oh... and who hears when animals cry? Ja, hvem hører dyrenes skrik? Tusener av dyr blir drept hver dag for å tilfredsstille menneskenes trang til mat. Men hva er det egentlig som foregår der bak murveggene, på slakteriet, eller på den fredfulle bondegården på landet? Det ligger i alle fall langt fra det som framstilles i barne-TV seriene. Her er det mulig å gå ut fra to forskjellig etiske utgangspunkt, om avlivingen foregår etisk forsvarlig eller om man tar avstand fra utnytting av dyr til mat uansett hvor «humant» dyret nå måtte ende sitt liv på. Dette er også oppfatninger som skiller Dyrebeskyttelsen og NOAH. I gamle dager, som man har alt for lett for å romantisere, bandt man kua eller grisen og skar over halsen dens. Seinere i forrige århundre bedøvde man dyret ført ved å slå det i bakhodet med en øks, og deretter skjære over halsen på det. I dag bedøves de store dyrene enten med en boltpistol eller en vanlig pistol, et slag til pannen med en hammer eller med elektrisitet ved hjelp av elektroder på hodet. På slakterier ledes grisene inn i en tunnel med kullsyre, som får dem til å miste bevisstheten. Små griser blir gjerne bedøvd ved å løfte dem i bakbeina og deretter slå hodet deres kraftig mot en mur eller treblokk. Deretter blir halsen skåret over. På slakteriet bedøves høner ved å henge dem opp i bakbeina i en lang rekke, som deretter senkes så mye, at dyrenes hoder kommer ned i vann med høyspent strøm. Deretter skjæres halsen over. På gårdene slår man hodet deres hardt mot en treblokk, og skjærer så av hodet. I EU er det forbudt å avlive dyr uten bedøvelse, men unntak av religiøse ritualer. I Sverige og Norge er det ingen unntak, mens man i Danmark bedøver dyrene straks halsen skjæres over, hva nå det skal bety. Hvorfor skal religiøse ritualer stå i en særstilling? Det er da bare mennesker som har evnen til å skape og tro på en religion. Dyrene forholder seg til bare til virkeligheten, og det virker da søkt å skape unntak i loven for noe som for dem er meningsløst og dessuten skjebnesvangert. Å skyte en griser med en oversagd rifle eller lignende er strengt forbudt (Danmark). Kun fagmenn kan «avlive» dyr – og kun på «riktig måte». Mange vil regne det som uetisk ikke å avlive en halvdød fugl, et påkjørt dyr, eller kjæledyret som etter et langt liv lever med store smerter. Mennesket skal respektere dyrene, men dyr er dyr, og vi har lov - til og med plikt - til også å slå dem i hjel. Det er ikke etisk riktig å la hunden leve hvis den lider. Vi kan også med etikken i behold kan avlive «skadedyr» som rotter og mus, for eksempel ved å putte dem i en lerretsekk og plassere til eksosrøret på bilen. Vi bryr oss ikke om at de også kan lide en langsom og pinefull død i en felle, som muldvarpen over. Insekter regnes ikke som liv overhodet. De kan slås eller klemmes flate, plukkes vingene av, pines i hjel, druknes eller trampes på. For ikke å si de praktiske blå lampene som brenner dem opp! Undertegnede har liten forståelse for alle former for barmhjertighetsdrap, men det har vel også kommet klart fram allerede. Men personlig er jeg av den innstilling at uten liv er det ingenting, og da må jo noe være bedre enn ingenting. På den annen side kan livet være som et helvete og da er det kanskje ingen mening? Mange mennesker finner jo livet så vanskelig at de velger å avslutte det, og en del støtter også aktiv dødshjelp i forhold til mennesker. Men det blir likevel feil, selv om det er mulig å forstå tankegangen fra begge sider. Overskriften tilsier at selve begrepet «død» burde kommenteres ytterligere. Dette kommer jeg tilbake til i essayet «Du skal ikke slå i hjel». På slakteriet Noen korte fakta om hva som skjer på slakteriet: Dyra som står «på venterommet» kan høre hva som foregår i naborommet. Okser blir slått med en jernstang, og får et skudd i panna. Noen dyr blir hengt opp etter beina og stukket i halsen. Griser slås med en elektrisk tang for å gå riktig på samlebåndet. De bedøves igjen med en elektrisk stav, før de henges opp etter bakbeina og halsen blir skåret over. 2- 3 griser i minuttet. 1000 griser dør hvert år av stress. De viner av redsel. «Ukurante» dyr må stå hele dagen å vente fordi de ikke passer inn i maskineriet. Et øyenvitne forteller at de står der og skjelver i støyen og i lukta, tett inntil hverandre for å søke trøst. De står i dødens forgård, og kan ikke slippe unna... Ofte føres dyra med tvang inn til slakteren. Oksen blir slått med jernstang mellom horna. Han prøver seg på et siste raut før døden treffer inn. Et fortvilet brøl som et siste tegn på liv… I 1987 endte 370000 storfe og kalver, 1 million griser og sauer og over 16 mill høner livet på norske slakterier. «Om slakteriene hadde glassvegger, ville alle vært vegetarianere.» Linda McCartney Jakt Det etiske forsvaret av jakt er at vi som mennesker har det overordna ansvar for livet på jorda. Vi kan ikke la naturen selv ordne det. Formålet er å regulere bestanden av ville dyr for å skape en balanse i naturen. Tynne ut, som i grønnsakhagen. Argumentet faller på sin egen argumentasjon. Det er alt for mange mennesker, altså bør vi «tynne ut» noen akkurat som vi tynner ut gulrøtter. Noe sånt kommer det aldri til å bli snakk om, om det blir aldri så mange mennesker. Dessuten har naturen egne reguleringsmekanismer som vil fungere helt uavhengig av mennesket. Om vi slutta med all jakt, ville det ikke jorden oversvømmes av verken elg, hjort, ulv eller noen andre ville dyr. Apropos ulv, så viser den fortvilte jakten på en utrydningstrua art at mennesker er redde for å miste kontroll. Ingen ser ut til å forstå at sauene som ulven tar har mista alle naturlige instinkter, de er totalt underlagt menneskenes beskyttelse. Ulven får dem servert, og det er klart han forsyner seg. Det samme gjelder bjørnen, som ellers ikke ville spist sau. Fisking Det er vanlig å tro at fisk ikke har følelser, men nyere forskning viser at det er en feil oppfatning. Fisk føler smerte som alle andre dyr, og lider en langsom og pinefull kvelningsdød. «I often read of people who say that when they retire they will go fishing. ... It never occurs to them for a moment that innocent beings will suffer and die from this innocent little sport.» Isaac Bashevis Singer, tildelt Nobelpris Tenk deg at du strekker deg etter et eple i et tre og så plutselig blir hånden din spidda av en krok som rykker deg inn i et miljø du ikke kan puste i. Gigantiske kjemper tar tak i deg og slår deg mot en stein så nakken knekker. Dette er hva fisken opplever når den fanges. Mens fisking kan virke morsomt for en del mennesker, er det viktig å huske på at i den andre enden av snøret er det et vettskremt dyr som kjemper for sitt liv. Disse fascinerende dyrene lider og føler smerte akkurat som vi gjør. "The pain system in fish is virtually the same as in birds and mammals." Dr. Donald Broom, professor i dyrevelferd, Cambridge University I andre land… I Sør-Amerika fanger man store leguaner, bunter dem og lar dem henge i kroker under taket i noen dager, så kjøttet mørnes mens de enda er levende… I Sør-Europa ser man stadig at man river fjærene av høna mens den er i live. I Hellas arbeider hestene utrolig hardt i landbruket, fordi traktorer ikke kan benyttes i fjella. Når hesten er utslitt, sendes den med skip til et annet land (for eksempel Frankrike) for å slaktes. Under transporten dør 20% av dyrene av sjukdom, brekte bein eller på grunn av nedtramping av andre hester. Når store okser transporteres med skip over lange avstander for å bli slakta er de ofte så utmatta, kanskje har bein brukket under turen, at de ikke kan gå lenger. Da spenner man en lenke over et av beina deres og heiser dem opp i en kran. Det kan virke som dyrene lever (og dør) nærmest i paradis her i Vesten, men også i EU og Norge er bl.a. dyretransport sterkt kritisert. Det skjer mange ulykker under transport til slakteriet. Det er en regel om maksimum et døgn uten vann, hvile og fôr, men det finnes ingen maksimumsgrense for total transportlengde. Som vi ser, finnes ikke en gang dette regelverket i andre land. Dyrevernet ønsker i disse dager (mai 2000) større kontroll med dyretransporter. Vi har også burhøns og pelsdyrnæringen, for å nevne noe. Ingen dødsoppfattelse? Vi trur ikke at dyrene har noe dødsbegrep. De lever alle i nuet og veit ikke, at de skal dø eller slaktes. Men likevel veit vi at for eksempel hester forstår at det skjer noe forferdelig på et slakteri. I gamle dager da hestene trakk vognene rundt på veiene, ikke ville lystre bonden når de nærma seg et slakteri, da blei de paniske og snudde. Katter ved livets slutt vil gjerne være for seg sjøl, og føler en redsel de gjerne vil unnslippe. Om de virkelig har visshet om døden veit vi ikke, men de veit jo når andre dyr eller mennesker er døde. Dette er nok en av de spørsmål det er umulig å finne svar på, og det er enda et grunnlag for å ha større respekt for alt liv. «Kanskje hadde det vært bedre om jeg var død før jeg fikk et liv» ville nok mange dyr sagt om de kunne snakke. Det er da også et faktum at mange dyr kun «lever» for å tilfredsstille menneskenes grådighet. Noen vil dermed si at vi gir dem gaven det er å leve, men samtidig kontrollerer og bestemmer totalt over dem, også deres død. Hestesport Bruk av pisk er forbudt i Norge. Den skal brukes «med måde» i Danmark, mens det kreves i USA. Spillet Polo, som er populært i bl.a. England og Brasil, er veldig anstrengende for hestene. Ved visse hesteveddeløp skal hesten springe opp til 160 km uten pauser. Underveis blir dyra totalt utmatta, og ofte bukker de under av utmattelse. De må avlives før målet er nådd. Dette er rein dyremishandling på linje med tyrefekting og hanekamper. Politikk og rettsvern I loven er dyrene sidestilt med ting. I rettssystemet vil derfor alltid et dyr være representert som noe et menneske eier. Den dyrevernlovgivningen vi har i dag gir ikke dyrene noen egentlige rettigheter. Faktisk er flere av partiene på stortinget positive til dyrevern, da satt i sammenheng med sin miljøvernpolitikk. Dette gjelder bl.a. sentrumspartiene Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti. Unge Venstre «vil at Norge skal ha en streng lovgivning angående dyrevern for at dyr skal bli behandlet med respekt. Antall dyreforsøk må reduseres kraftig, og være fullstendig forbudt innen kosmetikkbransjen.» Fremskrittspartiet nevner også dyrevern spesielt i programmet. Partiet har vel ikke akkurat fulgt opp med noen spesielt tydelig politikk på dette området, for det er det vel lite å tjene på dessverre. De vil antageligvis favne en størst mulig gruppe ved å nevne det i programmet. Det står at de ser positivt på naturreservater, streng lovgivning av brudd på dyrevernloven, de vil opprettholde en rovdyrbestand og de vil redusere omfanget dyreforsøk. Dette høres vel og bra ut, men i neste kapittel sier samme parti at de «vil arbeide for en mindre fryktbetont og mer realistisk holdning i samfunnet til bruk av gen- og bioteknologi». Det partiet som er mest opptatt av dyrevern befinner seg nok langt unna Stortinget, nemlig Miljøpartiet De Grønne. Her følger et utdrag fra deres program. Økologisk drift De Grønne ønsker straks å sette igang en total omlegging av norsk jordbruk i økologisk retning. Dette vil sikre miljøvennlig drift og sunne næringsmidler, samtidig som det vil øke selvforsyningsgraden. De Grønne krever rask reduksjon både i bruken av energikrevende handelsgjødsel og i bruken av giftige sprøytemidler. Produksjon og omsetning av lettløselig kunstgjødsel pålegges raskt økende avgifter, og avvikles innen 10 år. Innen 10 år må Norge være selvforsynt med poteter, vanlige grønnsaker, korn, melk og kjøtt. Bruken av jordbruksareal til dyrefôr må reduseres. Alle kornslag må i større grad tas i bruk som menneskeføde. Kraftfôrprisen må holdes på et høyt nivå, slik at hjemmeprodusert fôr ikke erstattes av innkjøpt korn. Det er et viktig mål å få ned energibruken i landbruket. Bruken av fossile brennstoffer må reduseres sterkt. I stedet må bioenergi (inkludert arbeidskraft) og andre kretsløpsressurser utnyttes til energiforsyning. Landbruket må ikke bare håndtere og nyttiggjøre sine egne avfallsprodukter, men også utnytte avfallet fra husholdninger og bedrifter i byene. Etisk husdyrhold Det økende kjøttforbruket i Norge og andre land har negative konsekvenser både for folkehelsa, for den globale ressurssituasjonen og for husdyra. Det er et derfor et viktig grønt mål å redusere kjøttforbruket. Husdyrholdet skal i størst mulig grad ta hensyn til dyrenes instinkter og naturlige atferd. Det må bli slutt på unødig innesperring av dyr. Alle dyr må sikres et akseptabelt miljø, med skikkelig luftkvalitet og rimelig plass til å bevege seg fritt på. Kontrollen med medisinbruken i husdyrholdet må skjerpes. Hormoner og antibiotika hører ikke hjemme i dyrefôr og må forbys. Genetisk variasjon må fremmes gjennom planmessig arbeid for bevaring og utvikling av lokale husdyrraser som utnytter de lokale naturgitte betingelsene og ikke er avhengige av importert, langtransportert kraftfôr. Pelsdyrhold må forbys, likeså burdrift med høns og broilerproduksjon. Dyrevern-direktorat De Grønne vil ha ansvaret for dyrevernarbeidet overført fra Landbruksdepartementet til et nytt dyreverndirektorat under Miljøverndepartementet Miljøpartiet De Grønne befinner seg veldig langt til venstre polisk, og det kan nok være en av årsakene til at det ikke har nådd så godt fram her som i andre land. Hadde de moderert seg (og blitt mer reelle) i en del saker, kunne nok De Grønne nå en langt større velgermasse, deriblant mange dyrevenner. Det virker som det er bred enighet om at bønder bør oppfordres til å drive økologisk, og flere legger om til denne driftsformen fordi det kan være penger å tjene, sammen med alle de andre fordelene. I 1990 blei 100 bruk drevet økologisk, og 400 bønder søkte Landbruksdepartementet om støtte til slik drift, og det er liten grunn til å tro at ikke tallene har steget kraftig de siste ti årene. Ellers er mengden personer som er eller kunne tenke seg å bli vegetarianere fordelt på partitilhørighet interessant lesning. Venstre topper med 40%, etterfulgt av SV og FrP med begge 32%. Den sier kanskje ikke så mye om hvem som er mest opptatt av dyrevern, men det er ikke overraskende å konstatere at Senterpartiets velgere er relativt konservative når det gjelder å endre livsstilen på denne måten, med 16%, mens Høyre ligger helt på bunn med 13% interesse. Det faktum at SV og FrP ligger så høyt på statistikken, viser kanskje at vegetarmat er mat for opprørerne, de som nærmer seg ytterpunktene politisk vil også bevege seg mot ytterpunktene ellers. Også Blitz i Oslo har en kafé som bare serverer vegetarmat. SV forsøkte å fremme en reform innen dyrevernlovgivningen (innstilling S nr. 140) 89- 90. Men landbrukskomiteen hadde allerede gått i mot alle forslag. Forbud mot burhøns og beiterett for kuer var to av forslagene. I 1989 ble 110 saker anmeldt som brudd på dyrevernloven. Av disse ble 93 henlagt. Dyrebeskyttelsen stod bak mange av disse anmeldelsene og alle blei henlagt. De påklagde mange av henleggelsene til statsadvokatene. Et svarbrev er spesielt rystende lesning, det er merkelig de i det hele tatt har «tatt seg bryet» med å svare på og returnere brevet... «Vedlagt følger deres brev av 10. d.m. med bilag i retur, i det politiet ikke finner grunn til å arkivere eller besvare brev av denne karakter» Bjørn Haaland, Flekkefjord Politistasjon Pelsdyrnæringen Pelsdyrbransjen er virkelig et kapittel for seg. En mer makaber bransje skal du lete lenge etter. Pelskåpa som mange damer ønsker seg er ikke annet enn et torturprodukt. En person som har sett en pelsdyrfarm med egne øyne vil aldri kle seg i pels, kanskje med unntak av de som har dette yrket på grensen av all moral og etikk. Her er rad på rad med nettingbur under blikktak, omtrent 1 ganger 0,5 meter i grunnflate og 1 meter over bakken. Bortsett fra dyrene inni, for eksempel fjellrev er burene tomme. Revene ligger apatisk i burene sine. Men så snart noen nærmer seg, begynner de en panisk løping fram og tilbake i burene. Fram og tilbake. Fram og tilbake. Det er mange eksempler på at denne tilstanden forårsaker sinnssykdom hos dyrene. De krafser og biter i nettingen. Eter sine egne unger, og tygger t.o.m. på sine egne lemmer. De lever hele livet i frykt og forsøker å unnslippe burene. I naturlig tilstand lever fjellreven som regel enkeltvis, men de kan også leve i fortrinnsvis mindre familiegrupper. Territoriene og revirene er store, og variere fra 100 til 20000 for en rødrev, og 8000 til 60000 mål for en fjellrev. Hannene er alltid vandrere, og det er observert revehanner som har vandret mer enn 200 km. Talsmenn for næringen sier: «Man kan se på pelsen at dyrene trives». «Dyrene er domestisert, de kjenner ingen annen tilværelse. Det prøver til og med å markedsføre seg som miljøvennlig. Et ekte naturprodukt! For øvrig er det latterlig å påstå at pelsbransjen er miljøvennlig, fordi den forurenser så mye som den gjør. I pelsdyrnæringen ønsker man å framstille dyr som tilfredsstiller kundenes krav til pelskvalitet, farge osv. Dette har ført til mutanter med fysiske skavanker og defekter, som døvhet, sterilitet, slimhinneblødning, anemi mm. I Finland har man lykkes å framstille den såkalte «superreven». Den blei til ved en tilfeldig mutasjon i 1984. Reven er dobbelt så stor som en vanlig rev, pelsen er tjukkere, men ryggraden er svak og frambeina forvridde. Dessuten er revens tårekanaler ødelagt, slik at øynene stadig er rennende. «Digital manipulasjon» er ord man bruker om metoden de bruker for å samle opp sæden til hanndyrene, i og med at kunstig inseminasjon vanligvis benyttes. Det betyr rett og slett at man onanerer hvert dyr «for hånd» (digital – noe som har med fingre å gjøre). Det skjer ved at man presser en slags metallstand mot revens nakke, slik at det holder seg rolig. For øvrig benyttes kunstig inseminasjon også på kuer i landbruket. Hvis en liten ku får inseminert sæd fra en for stor okse, kan kalven rett og slett bli for stor for kua. Det medfører naturligvis store smerter og plager. Avliving av pelsdyr skjer for det meste elektrisk ved at man bruker et apparat der den ene enden festes til dyrets munn og en stang i den andre enden føres opp i dyrets endetarm. En bryter slås på, strøm går gjennom kroppen, og dermed er livet slutt for nok et dyr som er rukket å bli 10- 12 måneder gammelt i buret, før det er stort nok til å bli «pelset». Tilbake til filmens verden Den norske filmen «De Blå Ulver» (1992) i serien om Pelle og Proffen omhandler dyrevern og da spesielt pelsdyrbransjen. En dyreverngruppe kalt «De Blå Ulver» sprayer pelskåpene til gamle damer og knuser ruter på pelsbutikker. Dessverre spiser Pelle og Proffen til stadighet og pølser og kjøttboller i denne filmen, og dyrevernerne medvirker til at en gullfisk blir kjørt flat. Dette virker malplassert og dumt i en film som ellers omhandler dyrevern. Den svenske filmen «Sherdil» (1999) handler om jenta Sanna som redder hesten Sherdil fra å slaktes. Her har de for øvrig, bevisst eller ubevisst, unngått all (synlig) animalsk mat. «Free Willy» viser scener av fisk noen kan finne upassende, men dette er korte innslag i et ellers flott portrett av en gutt som har det vanskelig og som endelig finner en venn i hvalen Willy. Moderne teknologi Genteknologi, moderne produksjonslandbruk og hormonokser - det er utviklingen! Å sette spørsmålstegn ved den er tabu. Men skal ikke utvikling føre til noe bedre? Nå begynner flere å forstå at det moderne landbruket slett ikke har ført med seg mye bra, og vil gå over til et økologisk landbruk, som tar med seg det beste fra fortida, mens det samtidig i høyeste grad er framtidsretta. Vi tror at vi kan redde verden ved å manipulere fram nye og «bedre» dyre- og plantearter. Men hva er det som har ført til at dette er nødvendig? Jo, vår egen rovdrift på naturen. Og nå skal vi «redde verden» ved å utnytte den enda mer… Naturligvis er det en illusjon. Feil kan ikke rettes ved å begå nye feil. Det fører bare til total katastrofe. «Det er menneskelig å feile, men djevelsk å fortsette med det.» Cicero Genteknologi er først og fremst et etisk spørsmål. Forskerne ønsker nå å hente seg praktisk informasjon, men innen resultatene kommer, kan det være for seint... Livet sjøl er redusert til et leiketøy for forskere. Naturen har en verdi som ikke må hånes på denne måten. Moralen legges på is. «Det finnes ting man må være fagmann for ikke å forstå...» Forskere tenker på å sette enkelte av kuas mager ut av funksjon, fordi de ikke lenger er nyttige! Noe som før blei sett på som et eksempel på naturens mange underverk. Ved hjelp av genspleising vil man sette sammen arter til nye «smakskombinasjoner». Jeg kan ikke gå nærmere inn på farene ved genmodifisering her, men faren for at farlige mutasjoner og bakteriesmitte er stor. Det faktum at det faktisk er mulig å donere grisehjerter til mennesker burde vel si en del om hvor liten forskjell det egentlig er på oss, selv om det har foregått mange tragiske forsøk. «Ved hjelp av genteknologi håper vi å kunne frambringe en gris med veldig små ører og nesten ingen hale... ...så vi sikrer en mer rasjonell slakting av dyret. Men de vil aldri kunne overgå Mesteren sjøl... som har klart å frambringe skapninger som åpenbart har rumpe i begge ender.» Fra en tegneserie i Klassekampen Hønas «liv» i bur Naturlig lever høner i flokker på inntil 20 høner i et rangsystem med hanen som leder. Med over 100 høns kjenner de ikke igjen hverandre, og det blir mye hakking fordi de ikke klarer å finne sin plass i rangsystemet. Så fikk noen den geniale ideen å plassere hønene i små bur isteden… I Norge var det i 1991 95% burhøner. Bur har mange «fordeler» i forhold til å plassere hønene sammen på et gulv (riktignok var det snakk om veldig mange høner på lite gulvareal), men likevel blir det ingenting mot det opprinnelige. Høna hjemme hos oss beveger seg rundt over hele gården i løpet av en dag. Det sier seg sjøl at et bur på størrelse med et A4 ark ikke er noen god erstatning. 3 høner kan plasseres i et slikt bur. I andre land er det tillatt med 9 høner på den samme plassen. Høner som lever i bur mister evnen til mange grunnleggende behov, som støvbading, redebygging, mosjonering av vinger (wing-flapping), trangen til å plukke i jorda etter føde. Observasjon av høner i bur viser at dagene preges av hvileløs vandring fram og tilbake. Hakking på hverandre og seg sjøl, og t.o.m. i sitt eget kjøtt er ikke uvanlig. Denne atferden kan kalles patologisk, eller sykelig og abnorm. Ei vanlig verpehøne legger et egg nesten hver dag. Hun lever et høyst unormalt 75 uker langt liv før hun ender opp som «Prior høne» i frysedisken. 10% av dem dør for tidlig. Noen konkluderer med at det også er uetisk å spise egg fordi man indirekte bidrar til verpehønenes død. Dette gjelder jo også «frittgående høner». Skal du ha egg fra høner som får leve et naturlig liv, må du i praksis ha dem sjøl, og det å ha husdyr på denne måten kan fort også bli etisk problematisk. Noen vil også se på egget i seg sjøl som liv, fordi det kunne blitt en kylling. De som ikke heller spiser egg, heter veganere eller eventuelt lacto-vegetarianere. Jeg kommer tilbake til dette under «vegetarianisme». Andre vil mene det er etisk problematisk å spise egg fra burhøner, om de er vegetarianere eller ikke, men nøyer seg med å spise egg fra «frittgående høner» i butikken eller fra en gård som driver økologisk eller uansett har frittgående høner. Det er naturligvis et flott tiltak at Prior satser på mer «etiske egg», men «de frittgående hønene» deres får aldri komme ut, og relativt mange høner er pressa sammen på et stort gulvareal. Selv om hønene her får tilgang til støvbading, lufting av vinger og de andre grunnleggende behov, kan det lett bli slåssing hønene i mellom pga. det tidligere nevnte rangsystemet. Men hvis flere og flere kjøper disse eggene gir det et signal til Prior om at de må legge om sine holdninger til liv. På den annen side er det nok best å satse på andre produsenter eller en gård der du sjøl kan inspisere forholdene. For øvrig er det viktig å merke seg at flere eggprodusenter benytter veilendene markedsføring som Dyrevernet har reagert på flere ganger, og antageligvis er i ferd med å stoppe. De fikk vekk den lykkelige, utegående, høna som figurerte på Priors tidligere eggekartonger. Nå gjelder deg egg som kalles «gårdsegg», «solegg» eller lignende. Dette er i høyeste grad egg fra burhøner. Det er bare kartonger som klart er merka «egg fra frittgående høner» som er fra, relativt sett, frittgående høner. I Danmark er det nesten slutt på burhøner, og det er også under avvikling i Sveits. EU forbyr burhøner fra 2012. Det nyeste i EU er såkalte «trivselbur». Hønene bor i større bur med vagle og mulighet for sandbad, og vesentlig mer plass. I Danmark har de også ofte griser ute hele året. Der kan de ta seg en svømmetur eller t.o.m. en dukkert i bekken. Griser er like intelligente og sosiale som hunder og katter. I dag blir hannkyllinger stort sett gasset i hjel, men det er også vanlig å bruke en saktegående kvern eller drukning for å kvitte seg med de hannkyllingene som er «til overs». Strømmen herredsrett. Dom av 122. 1988 sak A 5/86. «Dyr har ikke rettigheter i vårt rettssystem. De regler som er gitt for å beskytte dyr er etisk/ moralsk begrunnet og gir uttrykk for menneskets naturlige medfølelse og ansvar for medskapninger.» Eidsivating lagmannsrett oktober 1989, «Burhønssaken». Dyrevernet bestemte seg for å gå til rettssak mot burhønsbransjen. Det blei diskutert i juridiske kretser om hvorvidt Dyrevernet kunne gå til rettssak på vegne av hønene, eller om hønene måtte gjøre det sjøl. Her er vi tilbake til et grunnleggende poeng innen animismen. I alle fall måtte Dyrevernet gå til sak mot et bestemt burhønsanlegg, og kunne ikke saksøke staten ved Landbruksdepartementet som de hadde planlagt. Det viste seg at de kjempa mot et system som beskytter seg sjøl. Det er sterke bånd mellom Landbruks- og Veterinærhøgskolen, og myndigheter og byråkrati i Landbruksdepartementet. Oppkjøpte «eksperter» fra nevnte departement kom med utsagn som blei oppfatta som objektive sannheter, som at «burhøns er perfekt for høna». Det er vel ikke nødvendig å si hvordan saken endte, retten følte ikke at de kunne overprøve ekspertisen til forskerne i Landbruksdepartementet, som sjøl tilhøre maktapparater. De brukte argumentet «ingen reagerer på at kyr står på bås eller pelsdyrbransjen», selv om det var «verre». Dette er en helt absurd slutning, i alle fall for å forsvare dommen. Det er klart at de som reagerer på burhøns også er i mot slik virksomhet, men i denne saken gjaldt det altså nettopp burhøns. Det var ikke bare latterlig, men også usaklig! Dyrevernet til en viss grad fikk medhold i at burhønshold ikke er det optimale, og at det «på sikt» skal avskaffes. Det lå altså en underlig selvmotsigelse i rettens avgjørelse: vi forstår at å plassere høner i bur hele deres liv er feil, men vi ville ikke skape problemer for bransjen før det finnes andre løsninger som er like økonomiske og praktiske. Menneskers interesser går foran dyrene, uansett. Samtidig blei Dyrevernet idømt saksomkostninger på 300 000 kr. De hadde ikke økonomisk grunnlag for å anke til Høyesterett. Maktalliansen hadde klart å vifte vekk en irritabel flue ved å sette dem i det økonomiske klisteret for en stund. Kyllingene som blir til den sprøstekte kyllingen på middagsbordet ditt er en spesielt tung rase som kalles broiler. Den spiser mye og vokser fort i sitt 6 uker lange liv. Naturlig levealder for ei høne er 8- 12 år. Broilerne lever på store gulv, og fanges inn av plukkemaskiner, som de var poteter som skulle høstes. Det er så tydelig at det nesten er den største forakt for liv! Religion Mange finner også grunn til å verne om dyrs liv på grunnlag av sin religion. Buddhistene utvider for eksempel det femte bud til å gjelde «drap av alle levende vesener». Siden dette egentlig ligger utenfor etikken, vil jeg ikke gå nærmere inn på andre religiøse motiver her, men i mange andre religioner og sekter (som Hare Krishna) finner vi også hel (eller «delvis») vegetarianisme, og en større respekt for dyr enn den vi finner i for eksempel den norske kirke, som offisielt er ganske menneske-sentrert. De vil trekke et klart skille mellom mennesker og dyr. Undertegnede har opplevd en prest framstille dyr i et veldig dårlig lys. Fra en dyrebutikk hadde han fått en plastpose med teksten «Gjør hver dag til dyras dag». Dette ville han forandre til «Gjør hver dag til menneskenes dag». Han mente dyr i mange tilfeller fikk alt for stor oppmerksomhet i forhold til menneskene som lider i verden. Kommer dyr til himmelen? Bibelen er tross alt skrevet av mennesker, og tar derfor stort sett også utgangspunkt i mennesket. Dyr tas derfor ikke hensyn til eller vies så veldig stor oppmerksomhet. Den opprinnelig meningen var riktignok at dyr og mennesker skulle leve sammen i harmoni i paradis. Ifølge Jehovas Vitner er det bare mennesker som får evig liv, riktignok inkluderer deres bilde av paradis også dyr som lever i harmoni med hverandre og menneskene. Til venstre er Jehovas Vitners bilde på en paradisisk jord som vil oppstå etter Harmageddon, verdens undergang. Et generelt inntrykk av kristendommen sier oss på den annen side at alle levende veseners sjeler får komme til himmelen etter deres død. Himmelen ses på som en perfekt verden uten den ondskapen som preger dagens verden, det betyr at alle dyr og mennesker lever i harmoni og ingen spiser eller dreper hverandre, slik det var i Eden. Om noen mener animismen er en utopi kan vel dette i høyeste grad kalles det… Bibelen Selv om vi finner mest grunnlag dyrevern religion i buddhismen og hinduismen kan man finne trekk noen trekk også i kristendommen, nærmere bestemt Bibelen. Religion er mye opp til ens egen oppfattelse, og bibelen er full av sitater (for anledningen i engelsk utgave) hvis du er ute etter grunnlag for å bli både vegetarianer og dyrerettighetsforkjemper. Det bør også nevnes at på originalspråket skiller tekstene i mindre grad mellom dyr og mennesker enn det kan virke som i den norske oversettelsen (for eksempel er «han og hun» brukt og dyr, og «mann og kvinne» brukt om mennesker, mens det på orginalspråket er brukt et og samme ord). «And God said, "Let the waters bring forth swarms of living creatures, and let birds fly above the earth across the firmament of the heavens." So God created the great sea monsters and every living creature that moves, with which the waters swarm, according to their kinds, and every winged bird according to its kind. And God saw that it was good. And God blessed them, saying, "Be fruitful and multiply and fill the waters in the seas, and let birds multiply on the earth." And there was evening and there was morning, a fifth day. And God said, "Let the earth bring forth living creatures according to their kinds: cattle and creeping things and beasts of the earth according to their kinds." And it was so. And God made the beasts of the earth according to their kinds and the cattle according to their kinds, and everything that creeps upon the ground according to its kind. And God saw that it was good. Then God said, "Let us make man in our Image, after our likeness; and let them have dominion over the fish of the sea, and over the birds of die air, and over the cattle, and over all the earth, and over every creeping upon that creeps upon the earth." So God created man in his own image, the image of God he created him; male and female he created them. God blessed them, and God said to them, "Be fruitful and multiply, and fill the earth and subdue it; and have dominion over the fish of the sea and over the birds of the air and over every living thing that moves upon the earth." And God said, "Behold I have given you every plant yielding seed which is upon the face of all the earth, and every tree with seed in it’s fruit; you shall have them for food. And to every beast of the earth, and to every bird of the air, and to everything that creeps on the earth, everything that has the breath of life, I have given every green plant for food." And it was so. And God saw everything that he had made, and behold, it was very good. And there was evening and there was morning, a sixth day.» Genesis 1:20-31 Litt forenkla står det som vi ser at Gud har gitt menneskene «every tree with seed in it’s fruit» til mat, det står ikke noe om at noe dyr eller menneske skal spise annet enn planter, riktignok skal menneskene være den dominerende arten på jorda. «And God blessed Noah and his sons, and said to them, "Be fruitful and multiply, and fill the earth. The fear of you and the dread of you shall be upon every beast of the earth, and upon every bird of the air, upon everything that creeps on the ground and all the fish of the sea; into your hand they are delivered. Every moving thing that lives shall be food for you; and as I gave you the green plants, I give you everything."» Genesis 9, 1- 3 «All things whatsoever ye would that men should do to you, do ye even so to them; for this is the law and the prophets.» St. Matthew 7, 12 «Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du også gjøre mot dem». Dette kan naturligvis også gjelde ovenfor dyr. Resten av utdragene burde tale for seg selv. «To what purpose is the multitude of your sacrifices unto me? saith the Lord: lam full of the burnt offerings of rams, and the fat of fed beasts; and I delight not in the blood of bullocks, or of lambs, or of he goats... Bring no more vain oblations... Your new moons and your appointed feasts my soul hateth: they are a trouble unto me; I am weary to bear them. And when ye spread forth your hands, I will hide mine eyes from you: yea, when ye make many prayers, I will not hear: your hands are full of blood.» Isaiah 1, 11- 15 «The wolf also shall dwell with the lamb, and the leopard shall lie down with the kid; and the calf and the young lion and the fatling together; and a little child shall lead them… They shall not hurt nor destroy in all my holy mountain; for the earth shall be full of the knowledge of the Lord, as the waters cover the sea.» Isaiah 11, 6- 9 «He that killeth an ox is as if he slew a man; he that sacrificeth a lamb, as if he cut off a dog’s neck; he that offereth an oblation, as if he offered swine’s blood; he that burneth incense, as if he blessed an idol. Yea, they have chosen their own ways, and their soul delighteth in their abominations.» Isaiah 66, 3 «A righteous man regardeth the life of his beast: but the tender mercies of the wicked are cruel.» Proverbs 12, 10 «Open thy mouth for the dumb, in the cause of all such as are appointed to destruction.» Proverbs 31, 8 «Blessed are the merciful, for they shall receive mercy.» Matthew 5, 7 «Hurt not the earth, neither the sea, nor the trees.» Revelation 7, 3 På den annen side… Det skal ikke skyves under en stol at du kan finne argumenter for og i mot det meste i Bibelen, så også dette temaet. Det er heller ikke til å komme bort fra at den kristne guden til tider ikke virker spesielt barmhjertig ovenfor verken dyr eller mennesker, i alle fall om vi ser i det gamle testamentet. Av den grunn er det nok ikke et så veldig godt argument å vise til det religiøse om du vil få en kristen til å kaste seg kampen for dyras rettferd, nettopp fordi Bibelen, som på mange andre områder, er selvmotsigende. Den kristne guden er skyldig i flere grusomme handlinger: Å utsette alt liv på jorda bortsett fra en ark med to eksemplarer kan vel ikke kalles barmhjertig. Gud ber Abraham ta med sønnen han elsker så høyt (og som han fikk i en alder av nærmere hundre år) opp på et fjell for ofring. Dette går Abraham motvillig med på og oppe på fjellet skal «den gode» Abraham til å hogge kniven inn i sønnens hjerte da Gud stopper han, og ber han ofre en geit isteden. Dette skulle vise hvordan Abraham var tro mot sin gud. Vel, det kan nok omtales på andre måter. I fortellingen om Moses begår den kristne guden store folkemord (som da han drepte alle førstefødte guttebarn i Egypt). «Og Herren sa: Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, både mennesker og fe og krypdyr og himmelens fugler, for jeg angrer at jeg har skapt dem.» «Da omkom alt kjød som rørte seg på jorden, fugl og fe og ville dyr, alt kryp som rører seg på jorden, og alle menneskene. Alt som hadde pust av livsånde i nesen, alt som levde på det tørre land, døde.» 1. Mosebok 6, 7 og 7, 21- 22 «Da sa han: Ta nå din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak. Dra til Moria-landet og ofre ham der som brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si deg. Så stod Abraham tidlig opp om morgenen og lesste på eslet, og tok med seg to av tjenesteguttene, og Isak, sin sønn. Han kløvde ved til brennofferet, og gav seg så på vei til det sted Gud hadde sagt ham. På den tredje dag da Abraham så opp, fikk han øye på stedet langt borte. Da sa Abraham til tjenesteguttene: Bli dere her med eslet, mens jeg og gutten går dit opp for å tilbe, og så kommer vi tilbake til dere. Så tok Abraham veden til brennofferet og la den på Isak, sin sønn. Selv tok han ilden og kniven i hånden, og så gikk de sammen, de to. Da tok Isak til orde og sa til sin far Abraham: Du far! Og han sa: Ja, gutten min! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet? Abraham svarte: Gud vil selv utse seg lammet til brennofferet, min sønn! Så gikk de videre sammen, de to. De kom da til stedet Gud hadde sagt til ham. Der bygde Abraham alteret og la veden til rette. Så bandt han Isak, sin sønn, og la han på alteret, oppå veden. Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! – og han svarte: Ja, her er jeg! Da sa han: Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg. Abraham så da opp, og se – bak ham var det en vær som hang fast etter hornene i et kjerr. Abraham gikk da bort og tok væren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin sønn.» 1. Mosebok 22, 2- 13 «Moses sa: Så sier Herren: Ved midnattstid vil jeg gå midt igjennom Egypt. Og alle førstefødte i landet Egypt skal dø, fra den førstefødte sønn av Farao, som sitter på sin trone, til den førstefødte sønn av trellkvinnen, som står bak håndkvernen, likeså alt førstefødte blant buskapen. I hele landet Egypt skal det bli et stort skrik som det ikke har vært maken til og heller ikke mer skal bli. Men ikke en hund skal gjø mot noen av Israels barn, verken mot folk eller fe. Slik skal dere kjenne at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.» «Det skal være et lam uten lyte, av hannkjønn, årsgammelt. Et lam eller et kje kan dere ta. Dere skal ta vare på det til den fjortende dag i denne måneden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom to aftenstunder. Så skal dere ta blodet og stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det. De skal ete kjøttet samme natt, stekt over ilden og med usyret brød og bitre urter skal de ete det. Dere må ikke ete noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over id, med hode, føtter og innvoller.» 2. Mosebok 11, 4- 7 og 12, 5- 9 «Alle de firføtte dyr som har klover og har klovene kløvd helt igjennom, og som tygger drøv, dem kan dere ete.» 3. Mosebok 11, 3 «Dere kan ete av alt det som er i vannet: Alt det som er i vannet – i havene og i elvene – som har finner og skjell, det kan dere ete.» 3. Mosebok 11, 9 Katter Det å ha et kjæledyr er et stort ansvar noen rett og slett aldri burde påtatt seg. Jeg vil gå litt nærmere inn på det å ha en katt. Man skal huske på at når du får kattungen har du ansvaret for et liv i 15- 20 år framover i tid. Forskjellige katter passer til forskjellige mennesker. Men noen mennesker passer ikke sammen med noen katter, og burde aldri skaffet seg katt. Jeg leste f.eks. i et ukeblad at en far hadde «kastet» sin datters døde katt i søppelkassa. I det siste har det kommet fram grove mishandlinger av katter i media, blant annet i Drammen. En katt var teipa fast til en lyktestolpe og så forsøkt påtent. Katten hadde forgjeves forsøkt å komme seg løs… For noen år siden var det lignende episoder i Gamlegrendåsen i Kongsberg. Hovedsakelig er det tre typer mennesker som ikke burde skaffet seg katt: 1) De som liker veldig godt små og søte kattunger, men ikke bryr seg spesielt om dem når de blir store. 2) De som ikke passer på å gi katten sin p-piller, og dreper kattungene på de grusomste måter etter at de er født. Katter kan kun, etter hva jeg har hørt, bare avlives hos dyrlegen, selv om dette selvsagt også er moralsk forkastelig og heller ikke er etisk riktig. 3) De overbeskyttende som nok vil det beste for katten, men glemmer at katten ikke er et menneske, og undertrykker dermed dens instinkter. Selv om katten har alt det den trenger i toppetasjen i en høyblokk, blir det som å være i fengsel. Katten er født til å klatre i trær og går lange turer i skogen. Noen raser kan riktignok passe til å bo mye inne, men de må ha mulighet til å komme seg ut. Og da mener jeg ikke stå i bånd utenfor huset. Jeg ser også med betenkte øyne på den høye steriliseringen og kastreringer av katter. Det er jo på ingen måte naturlig for katten, og betyr en veldig stort inngrep i deres liv. I en bok av Desmond Morris poengteres dette. P-piller gir noen ganger bivirkninger, men det finnes også andre muligheter. Etter en sterilisering vil hunkatten aldri få gleden av å få kattunger igjen. Dyrebeskyttelse og Foreningen for omplassering av dyr anbefaler og utfører kastrering og sterilisering av alle eierløse katter. Selv om de gjør dette for å unngå at det blir født enda flere kattunger utenfor «trygge» (les: menneskelige) rammer, kan man stille etiske spørsmål. Tar man ikke fra katten noen av de mest grunnleggende rettigheter? Retten til å få barn, føre sin egen slekt videre, noe som er vesentlig for alt liv, ja antageligvis meningen med alt liv – å føre livet videre. Noen tar alt for lett på det å ha katt, selv om det verken er nødvendig eller spesielt bra for katten å lufte den, klarer de seg ikke helt selv. De bør til enhver tid ha tilgang til vann (og gjerne mat), mulighet til å komme seg ut (hvis de bor inne), eller komme seg inn til et varmere rom (hvis de bor ute). Tilgang på et sted å gjøre fra seg trenger de naturligvis også. «Avliving» Tusener av kattunger drepes på bestialsk vis i norske hjem hvert eneste år. Dette er, samtidig som det er strengt ulovlig, på grensen av all etikk og moral. Ved «avliving» hos veterinær gir han katten en overdose av et sovemiddel, som får døden til å inntreffe øyeblikkelig. Dette er tilsynelatende fredelig og «humant», ja noen vil til og med kalle det etisk riktig. På den annen siden veit vel egentlig ikke hva og hvordan døden er, bortsett fra at man ikke er lenger. I gamle dager var det vanlig å putte katten i en sekk med stein og senke sekken ned i en stor balje vann. Denne metoden benyttes fortsatt i en rekke andre land. På Landbrukshøgskolen i Danmark drepte man de «finere kattene» ved å putte dem i en sekk, sette beinet på katten og deretter knuse hodet dens med en stor hammer. Dette blei sett på som en etisk og dyrevernmessig sett hurtig og smertefri død. For femti år siden hadde de ikke de fine avlivingsmetoder vi har i dag. Tida var en annen. Men vi lurer vel oss sjøl. Resultat er jo det samme, det blir tatt et liv. Vegetarianisme Jag äter inte mina vänner (Refused/ Tomas Di Leva) Djuren, djuren är människor, katter är människor, hundar är människor Hästar, hästar är människor, apor är människor, kossor är människor. Och människor ska vara vänner, det finns inga dom bara vi. Det finns nåt vackert i allting som föds. Jag äter inte mina vänner för dom är en del av mig - som jag kan leva med och växa med i all evighet. Tanken, tanken är människor, fåglar är människor, elefanter är människor. Råttor, råttor är människor, ormar är människor, lammet är människa. Och lammet ska leka med hajar när freden är mer än ett ord. Det du äter ska döma din själ. Så, jag äter inte mina vänner... Hur kan vi vara fridfulla när vi skapar sån misär - hur kan vi vara kärleksfulla när vi kärleken förtär, låt kärleken vara nu, låt sanningen vara du... Jag äter inte mina vänner... Ulike typer vegetarianere Ovo-lacto-vegetarianer: Spiser ikke kjøtt og fisk, mens egg, mjølk og mjølkeprodukter godtas. Avhengig av grunnlaget for å være vegetarianer kan animalske tilsetningsstoffer godtas, men for eksempel gelatin, som framstilles av dyrekadaver, bør naturligvis unngås. Vegetarianere som tilhører denne gruppa trenger ikke tenke så mye på kostholdet, så lenge man spiser nok egg og mjølk, og bør spise matvarer fra enten fra følgende fire grupper hver dag: 1) Tørrede erter, bønner og linser, nøtter og nøttelignende frø. 2) Cerealier (korn, mjøl, brød, ris, mais osv.). 3) Frukt og grønnsaker. 4) Mjølk, mjølkeprodukter og egg. Hvert måltid bør inneholde mat fra enten gruppe 1) og 2) eller gruppe 3) og 4) for å dekke proteinbehovet. Lacto-vegetarianer: Som over, men egg utelates i tillegg. Egg og mjølk inneholder omtrent de samme næringsstoffene, så dette er ikke noe problem ernæringsmessig. Veganer: Spiser verken egg, mjølk eller mjølkeprodukter, ingen animalske tilsetningsstoffer og heller ikke honning. Produksjon av honning medfører høy dødsrate blant biene og dessuten er sukkeret som biene får som erstatning for honningen, nærmest som et dårlig surrogat å regne. Siden man mister den store proteinkilden i mjølk som veganer er det viktig å supplere med større bruk av matvarer fra kategori 1. Eventuelt kan man spise ekstra proteintilskudd i tillegg. I et vegansk kosthold vil økologiske varer foretrekkes. De mest radikale spiser først og fremst kornprodukter, og bare planter de sjøl har brakt fram fra frø til utvokst plante. Ikke de ultimate middagsgjester… I Norge er det nok relativt få veganere. Totalt er det registrert seksti tusen vegetarianere i landet (1996), og det er grunn til å tro at tallet har økt. Antallet økte med 20% fra 1991 til 1996. Ifølge en undersøkelse Scan-Fact undersøkelse fra 1996 kunne tolv ganger så mange (700 000) tenke seg å gå over til denne livsstilen, først og fremst fordi de mener det er sunnere (53%), reinere mat (43%) og bedre ressursutnyttelse (35%). Hensyn til dyrene kommer på en fjerdeplass med 24%. Det som taler mest i mot er smaken (man liker kjøtt/ fisk) (38%), vegetarmat er ensidig mat (37%), motforestillinger i familien (32%) og vanskeligheter ved uteliv (27%). Få mener økonomiske grunner taler verken for eller i mot. Det er ikke spurt om hvor store kunnskaper de spurte har om vegetarkost, men det viser seg at få personer med høyere utdanning velger «ensidig mat» som grunnlag, for vegetarmat er da slett ikke ensformig. Med de store smittefarene vi stadig hører om i kjøtt og sjømat, for eksempel kugalskap i England, er det ikke rart at 43% velger «reinere mat» som for-argument. Mens spesialprodusert vegetarmat i Norge må kjøpes i dyre helsekostbutikker, finnes det for eksempel i Nederland og Storbritannia et rikt utvalg vegetarmat i enhver dagligvareforretning. Matvarer merkes også om den er egna for vegetarianere eller veganere. Helsemessig er det veldig sunt å være vegetarianer, og både Inger Espelig Hovig og ernæringsprofessor Kåre Norum, selv om det er vanskelig å avgjøre hvor sunt det er i forhold til andre matsammensetninger fordi en vegetarianere generelt også har en sunnere livsstil ellers, de tenker mer på kostholdet enn andre, de røyker ikke, drikker ikke og bruker ikke andre rusm