Disse to bildene er tatt på min ett års fødselsdag den 25-10-1999. Det var en deilig dag, passe varmt til å ligge å sløve på terasse trappa. Det ble litt ekstra den dagen. Først fikk jeg en stor boks med hermetisk hundemat, i steden for det vanlige tørrforet. Så ett stooort tyggebein. Det hadde jeg nesten i tre dager. Om kvelden fikk jeg en stor bit med tørrfisk, det var godt det.

Dette er søstra mi, fra samme kullet. Hun bor i Skåne i Sverige. "Matfar" hadde ett annet bilde av henne også, sammen med sin "matmor", men etter at han flyttet kontoret, finner han det ikke igjen. Sikkert lagt på ett lurt sted. Adina har også hvert på utstilling. Tror dere ikke hun ble best i rase (BIR) første gangen. Det er bra jobba søster, stå på.

 Så var det jul igjen. Jeg har en svak erindring om dette fra i fjord. Husker jeg ikke helt feil, klarte jeg å rive ned hele juletreet (det stemmer nok det ja). Men da var jeg jo så liten, å så redd jeg ble. I år skal det gå mye bedre (litt ja). Her er det matmor som pakker opp juletre pynten. Jeg lurer på om det er spiselig?

Jeg er så nysgjerrig på dette som blir hengt på treet. Men noe(n) sier meg at det er best å ligge unna. Men så måtte det skje allikevel da. Først mistet matfar en liten peddig kurv på gulvet. Jeg var der tvert. Ett glefs og ett tygg og kurven var historie. Bare fliser igjen. Selvfølgelig fikk jeg skjenn, men det verste var att jeg ble kommandert til sengs, på plassen min altså. Etter en "evighet" fikk jeg lov til å bevege meg fritt igjen men da var treet alt ferdig pyntet. Det var fint, så jeg bestemte meg for at nå skulle det ikke skje noe mer. Men..... Så kom den yngste sønnen i huset hjem og gjett om jeg ble glad. Halen gikk som rotoren på ett helikopter. Det var bare det at min rotor sto litt nærme treet. En slik glass fugl lærte plutselig å fly, en liten stund, så var den død. Restene havnet i gapet mitt, for en liten stund. Jeg kunne ikke vite att det var farlig å spise dette, men matfar var over meg med en gang. Så satt jeg der da, med åpen kjeft og ivrige fingre som plukket små glass skår. Heldig vis fikk han ut alt sammen. Denne gangen fikk jeg ikke kjeft, bare kos for at det endte godt. Så nå holder jeg meg litt på avstand fra dette "skumle" treet.

Så var julekvelden her, å med den, lukten jeg husker fra i fjord. Matfar sa at denne maten bar var for mennesker, men det var en (se bildet), som gav meg både medister kaker og medister pølse, (vi vet det). Etter middag, dessert og gaver, det siste til både to og firbente, la den yngste sønnen i huset seg på sofaen. Men, er det ikke der "far" pleier å "lokke øyet" som han sier? Jeg pleier også å ligge der når ingen ser meg (vi er klar over det, din syv sover). Vel, han skal i hvert fal ikke få plassen alene i dag.

Vel, dette var alt jeg hadde på hjertet denne gangen. En liten reise gjenom en valp's første år. Det er sikkert mye mer å fortelle, men dette for klare seg så lenge. Må bare få føye til at jeg har så smått begynt å trene spor, det er gøy det. Til vi sees neste gang, med forhåpentlig hvis nye bilder og opplevelser, må dere alle ha det riktig bra.

Aston-Romeo "Balder"