At snø er moro, er det nok bare jeg i familien som synes. Til v. Ser du meg og Amigo en dag i januar -99. Til h. Er det Amigo, Busse og meg som leker. Busse er en Border Colli. I likhet med Amigo, har også vi kjent hverandre siden jeg kom til Norge, syv uker gammel.

Den 18. april skulle det skje. Nå skulle "forelda" mine få meg "bedømt", utstilling kalte de det. Vel, etter en tålmodighetsprøve på 2 timer i bil, med en tissepause, var vi fremme i Stangehallen. Her var det mange hunder her. Har aldri sett maken før, men etter. Det var første gang både jeg og "foreldra" mine har hvert på utstilling, så vi var like "grønne" alle tre. Da det endelig ble vår tur til å "løpe etter hverandre" i ringen (trudde jeg), skulle vi ikke "bare" det. Ikke bare skulle jeg løpe pent og gå pent, men jeg skulle forsyne meg stå pen også. Og der som det var så mange andre rundt meg som jeg kunne leke med. Må innrømme at dette ble en prøvelse for både meg og "far". Det endte med en 3. plass i første runde, og det var det. "Det gjør ingen ting", sa "mor" og "far", "vi er like glad i deg for det. Det kommer flere utstillinger". Og det gjorde det.

En dag i april sa matfar, at nå er det tid for båtpuss. Spør ikke meg hva det er. Ordet båt forbinder jeg med en lang spasertur ned til noe stort som ligger ved noe vann som smaker rart (salt). Men der er det artig å være, det er så mange spennende lukter. Da båten var pakket ut og kalesje satt på, fikk jeg lov å komme om bord. Der var det fint å være. Etter en grundig sjekk med snuten over alt, fant jeg min plass, i den ene køya. Men hørte jeg noe utenfor som ikke lignet på lydene fra "far", var jeg på plass på akterdekket med det samme.

Så var det på'n igjen. Nå skriver vi 5. juni, og vi er i Drammen. Rundt i ringen, først med mange hunder, så alene. Så var det denne glaningen i kjeften min da, har ikke dommerne tenner selv? Jeg knep igjen det beste jeg kunne, men måtte gi opp.

Det ble det samme denne gangen også, en 3. plass i første runde. Skulle jeg være den evige nummer tre da?

Her sitter "far" og jeg nede ved Drammens elven etter utstillingen. Vi hadde bestemt oss for en utstilling til i år, i Porsgrunn. Der har jeg ingen bilder fra, men der ble jeg nr. 1 i første runde og nr. 2 i andre runde. En bedring fra Drammen.

Dette er Chiwas og matmor Kjersti. De var også med på utstillingen i Drammen. Husker jeg ikke feil, ble det en 2. plass på dem. Ikke dårlig det.

Her er jeg 8 mnd. gammel. Bildet er tatt 25. juni hjemme i hagen. Det var en deilig dag. Jeg kan huske jeg lå mesteparten av dagen i skyggen foran huset og slappet av. Selv om sommeren kan være varm, er det deilig å kose seg i gresset i skyggen og kjenne alle de nydelige duftene som vinden fører med seg.

En dag på ettersommeren skulle "mor" bake sukkerbrød. Det luktet godt, så jeg labbet en tur på kjøkkenet. Der sto "mor" med mixmasteren og lagde deig. Må innrømme at jeg er noe nysgjerrig, og måtte stikke snuten så langt mot bollen jeg torde. "Mor" stoppet mixmasteren og skulle til å si noe, men før vispene hadde rukket å stoppe, hadde hun tatt dem opp fra bollen. Resultatet ser dere selv. Er det rart jeg ser noe molefonken ut, med kake deig i pelsen. Ikke skjønner jeg hva alle lo av. Synes ikke dette var det granne moro jeg.