30 mars 2000

Kjære Aftenposten
v/ Wenche Fuglehaug

Det er trist å lese slike innlegg som om dette skulle være det vesentlige ved incestbeskyldninger - at "ofrene" tvinges til samvær med sine "overgripere". Det er utrolig hvordan virkeligheten fortoner seg på "den andre siden". Medlemmene i Nasjonal Støttegruppe mot Falske Incestanklager har helt andre erfaringer.

Vennligst ta nedenforliggende innlegg inn i deres avis.

Dersom ikke det er mulig, så vennligst ta redaksjonell kontakt med oss i Støttegruppen. Se web-adresse og e-post nedenunder.

Vennlig hilsen

--------------

To verdener

Vi viser til Aftenpostens artikkel i avisen torsdag 30 mars med tittelen "Tvinges til samvær med overgriper". http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d132430.htm Vi i Nasjonal Støttegruppe Mot Falske Incestanklager synes det er forstemmende å lese slikt på trykk. Artikkelen ordlegges som om det store spørmål skulle være problemet forbundet med at barna blir tvunget til samvær med sine overgripende fedre. Videre gir artikkelen et inntrykk av at det er en etablert sannhet at skillsmisser er en følge av mistanker om overgrep. Det gies også det inntrykk at politiet i altfor stor grad henlegger anmeldelser om incest. Dette er ikke den hele og fulle sannhet. Sannheten er langt mer nyansert enn som så.

Aftenposten intervjuer fem kvinner for å gi artikkelen en viss almen sannhetsgehalt. Slike uttalelser som her føres i marken - gir publikum et fordreid bilde av virkeligheten. Men det verste er at disse representantene får all den spalteplass de måtte ønske - mens støttegruppen for ofrene av denne industrien ikke har en sjanse til å få komme med motarggumenter og et divergerende realitetsbilde - en helt annen verden. Vår Støttegruppe er fullt bevist dette fenomen - og har i sin utadrettede virksomhet pekt ut slike representanter som en prioritert målgruppe i kampen mot de falske incestanklagene.

Problemet er ikke at incestmistanker fører til skillsmisser. For de av oss som arbeider midt oppe i disse skjebnene, så oppleves virkeligheten totalt annerledes. Vår erfaring er at incestanklagene kommer først når kampen om daglig omsorg og samvær med barna er satt på dagsorden. Den forelder som fremsetter falske anklager om incest er så og si garantert å få medhold i kampen om barna innenfor rettsapparatet - uansett om incestenanklagen er anmeldt til politiet og henlagt eller ikke. Hensikten er oppnådd bare ved den falske anklagen. Tallene er dystre. Det laveste estimat om incestanklager i kampen om barna innfor rettsapparatet er utrolig høyt. Man antar at teknikken nyttes i hver femte sak for retten. Er der noen som virkelig tror at hver femte forelder i skillsmissesaker for retten driver incest ? Ja, vi vet at der er mange som tror at tallet er langt større - og disse er en alvorlig fare for rettsikkerheten. La oss alle heller kjempe mot de reelle incestovergriperne - men hvordan?

Politiet må få ressurser til å drive en langt mer intens etterforskning. Sakene henlegges uten at anklagene er skikkelig etterforsket. Man tar et par rutineavhør og henlegger saken etter bevisets stilling. Politiet bør heller bestrebe seg på å enten sikte vedkommende overgriper - eller henlegge saken som intet straffbart forhold. Dette er vanskelig for politiet. Svært ofte forstår de straks at beskyldningene er falske - det henger ikke i hop. Da er en henleggelse etter bevisets stilling lett å ty til. Resten overlater de til fylkesnemnd eller byretten. Disse domsstolene tar forøvrig ikke hensyn til hva politiet måtte mene om overgrepene. Disse har sine egne regler - dirigert av sakkyndige og forstårsegpåere.

Det er disse personene som er de farlige og som bør skape overskrifter i Aftenposten. Dette er mennesker som lever av og for overgrep. Noen av dem nekter kategorisk å se at falske incestanklager brukes i kampen om barna. For dem er det ikke så nøye om hverken barn som uskyldige foreldre lider. Disse menneskene sloss for saka og blir ikke avslørt før barna forteller sannheten om hva som har skjedd - noe som også er dagligdagse foreteelser - men da som oftest for sent. Da er barna skadet i prosessen og foreldrene stigmatisert og ødelagt. Aller verst er det selvfølgelig dersom "den skyldige" allerede har sonet en straff i fengsel. Disse tilfellene begynner også å nå store høyder - men det er det ingen som vil høre på. Vi erfarer til og med selvmord i forbindelse med disse justismord.

Disse menneskene som står bak de falske anklagene er både lærde og ulærde. Motivene deres er forskjellige, men det er en lei tendens som går igjen - de har ekstreme livsanskuelser. Det store spørsmålet er hvordan de klarer å nå frem. En dommer er ubehjelpelig når en psykolog eller psykiater slår rundt seg med faguttrykk og klare symptomer på incest. Dommeren vet ikke at det ikke finnes entydige symptomer på incest. Et hvert symptom som har vært ført i marken bestrides blant de lærde. Ofte henger lavutdannede saksbehandlere seg på bølgen - det være seg barnevernspedagoger, sosionomer, miljøarbeidere etc. Disse er som oftest langt mer sikre enn de faglige sakkyndige - og således enda farligere. Felles for de verste av disse folkene er at de går igjen. Selv om det er påvist et justismord hvor overgriperen blir blankt frifunnet - så forblir disse folkene i stillingene sine og fortsetter uforstyrret. En lege eller ingeniør som gjør tilsvarende brølere i sitt fag - ville straks vært fjernet. Ingen ønsker to mennesker ødelagt etter en feiloperasjon eller to rigger til bunns på grunn av en feilkonstruksjon. Slik er det ikke i incestindustrien. Hva skal man da gjøre.

Politiets arbeid i incestsakene må styrkes betraktelig. En kommisjon må gies tilstrekkelige ressurser til å kartlegge omfanget av de mange falske incestanklagene og finne årsaksforholdene og hvem som står bak. Falske anklager må reageres strengt på med tilsvarende straffereaskjon som dem som virkelig begår overgrep. Barna må skånes for straffereaksjon. Barna må i tillegg skånes for samvær med reelle overgripere. Likeledes der hvor barna er tvunget til å være med på falske incestanklager - må samvær med "overgriperen" takles nyansert. Dommerne må få en offentlig nyansert rettledning som redegjør for fallgruvene i incestsaker. Dem som foretar avhør må kurses av nøytrale og godkjente forelesere i hvorledes avhør skal foregå uten ledende spørsmål. Personer som har medvirket til justismord må hjelpes til annet arbeid. Alle barn må få egen advokat som kun forsvarer barnas interesser og ingen av partene i konflikten.

Da er vi muligens nærmere målet - nemlig å bruke ressursene på dem som er reelle overgripere og som trenger såvel straff som seriøs behandling.

Nasjonal Støttegruppe Mot Falske Incestanklager

Tilbake til Nasjonal Støttegruppe Mot Falske Incestanklager