Fobik

Siden om det offentlige prestisjeprosjektet FOBIK

Fedre Og Barn I Krise

- ved mistanke om seksuelle overgrep

Sitat fra dommen i Oslo Tingrett av 18.oktober 2001:

”Retten er av den oppfatning at dersom barna skal fortsette å bo hos (barnas mor), vil det være en overhengende fare for at hun vil fortsette å innprente dem at de har vært utsatt for overgrep, og at de således vil vokse opp i troen på at deres far er en overgriper. Det er også en klar risiko for at hun vil ta barna med til FOBIK på nytt så snart hun oppdager noe hun tolker som tegn på mulig misbruk, og også dette ville etter rettens oppfatning være svært uheldig, av hensyn til barnas oppfatninger av sin far, og av hensyn til deres oppfatninger av seg selv som overgrepsofre.”

Ukyndighet, snusk og uredelighet i norsk forskning.

Forkortelsen FOBIK står egentlig for familier og barn i krise ved bekymringer om seksuelle overgrep. Prosjektet er en sammenblanding (samrør) av både et forskningsprosjekt og et behandling/terapi tilbud. Det heter seg at prosjektet/terapi retter seg mot "familien", men psykologene i prosjektet har fått sterkt kritikk i forbindelse med rettssaker fordi de i virkeligheten retter seg nærmest utelukkende mot mødrene. Prosjektet har også fått kritikk fra ulike barnevernkontorer og fagfolk. Flere av psykologene i dette såkalte forskningsprosjektet ble i februar 2002 dømt av norsk psykolog forening for brudd på de etiske prinsipper for nordiske psykologer, samt manglende kompetanse. NPF fag-etisk vedtak mot Svein Mossige.htm

Det er fem høyt "anerkjente" psykologer, flere med dr. grad, involvert i prosjektet. De to menn i prosjektet, prosjektleder dr. Odd Arne Tjersland, og dr. Svein Mossige er svært ofte i media. De er ofte brukt av journalister når tema er seksuelle overgrep. De kvinnelige psykologene holder en noe lavere profil. Prosjektet har en helt klart sexist linje, og gir uforbeholden støtte til mødrene som de mener egner seg beste for å ta seg av barn. Et stort antall av den mannlige befolkningen er mindreverdige i så måte, og i tillegg potensielle overgripere, pedofile, kvinnemishandlere osv. At kvinner kan skade barn ved å fremsette falske anklager om seksuelle overgrep, eller opptre på en slik måte at det oppstår slike mistanker, er ikke en problemstilling som noen av psykologene i FOBIK prosjektet betrakter som relevant. Problemet er heller ikke viet særlig oppmerksomhet i Svein Mossiges doktoravhandling. FOBIK syntes heller ikke at det er noe ”big deal” at barn får sterkt redusert eller ingen kontakt med fedrene pga. grunnløse mistanker. Fedrene må ”sluke noen kameler”, gå med på ”frivillig tvang” hvis de skal slippe nye beskyldninger. http://www.dagsavisen.no/innenriks/2000/11/522873.shtml

De nylige avdekkede 11 justismordene i forbindelse med falske insestanklager, er heller ikke et forhold som bekymrer FOBIK i noe særlig grad. Det virker som om FOBIK er av den oppfatning av at når en norsk domstol frikjenner en mann for incestanklager, så har han bare hatt en smart advokat (han er egentlig skyldig). F.eks http://nrk.no/nyheter/kultur/1663913.html.

FOBIKs sexistiske tilnærmelsesmetode, manglende kompetanse og manglende etikk fremstår så tåkelagt og ensporet at det skapes en tilstand og faglige konsekvenser ut i samfunnet (jfr. Bjugn-saken) at de virkelige overgrep og de barn som virkelig lider, ikke får den hjelp de så sårt trenger.

FOBIK prosjektet består av følgende psykologer :

Prosjektleder dr.Odd Arne Tjersland

Korsvoll Terr 21 0881 Oslo
Telefon:            22 23 03 05
Mobiltelefon     901 84 783
http://www.psykologi.uio.no/pres/oatjers.html

http://www.psykologi.uio.no/pres/nyebild/tjaersland.jpg

Wenke Gulbrandsen

Har samme adresse og telefon som Odd Arne Tjersland
http://www.psykologi.uio.no/pres/wenkegul.html

dr. Svein Mossige http://www.nova.no/ansatte/vitensk/Mossige.jpg

Sissel Reichelt http://www.psykologi.uio.no/pres/sisselre.jpg

Tine Jensen

http://www.psykologi.uio.no/pres/tkjensen.html

Forsknings prosjektet FOBIK har hatt 23 familier (dvs. i hovedsak mødrene og barn) inn til terapi/behandling. Det dreier seg trolig om ca. 40 barn. FOBIK selv betegner sin virksomhet noen ganger som ”terapi” noen ganger som ”behandling” og noen ganger som ”forskning” – tilsynelatende avhengig av hva som i situasjonen fremstår som formålstjenlig for FOBIK. F.eks når psykolog Wenke Gulbrandsen vitnet i retten i prosessen mot L, og måtte innrømme at prosjektet ikke hadde sjekket de opplysningene som var gitt av barnas mor, men ensidig hadde hørt på moren og lagt opplysninger fra henne til grunn, hevdet hun at hennes arbeid ”var av rent terapeutisk art” og ikke avdekkende i forhold til det som eventuelt hadde skjedd med barna i saken. I andre sammenhenger opptrer psykolog Wenke Gulbrandsen ganske annerledes og kom med uttalelser i retten som stigmatiserte far, og som påvirket det resultat domstolen kom til. Jf. ANMELDELSE AV FOBIK-PROSJEKTET, PSYKOLOGENE WENKE GULBRANDSEN OG SVEIN MOSSIGE datert 15.01.01, klager til Fylkeslegen i Akershus datert 15.01.01 og Fag-etisk klagesak til Norsk Pykologforening datert 18.02.02.

I bekymringsmelding til barneverntjenesten som Wenke Gulbrandsen er med på, står det følgende:

”Tre av psykologene i FOBIK-teamet, alle med omfattende erfaring med seksuelle overgreps-saker, har gått grundig gjennom de opplysninger som er kommet frem. Vi mener at det er grunn til alvorlig bekymring for at de to barna på henholdsvis tre og seks år har vært utsatt for seksuelle overgrep og at de fortsatt blir det.

På denne bakgrunn mener vi det er svært påkrevet å gi barna en best mulig beskyttelse. Et tiltak i denne forbindelse er at samværsordninger i sine nåværende former opphører. Videre tilrår vi mor å søke hjelp hos barnevernet med tanke på å etablere en midlertidig samværsordning under tilsyn.”

Psykologene har i tillegg ofte vært sakkyndig i rettssaker som gjelder seksuelle overgrep mot barn. Et eksempel er her en dom fra Borgarting lagmannsrett fra 1996: borgarting lagmannsrett 1996.htm Vi siterer litt fra dommen under overskriftene nedenfor :

”Den ankende part, A, har i det vesentlige gjort gjeldende:”

”Da er det langt større grunn til å kritisere den fremgangsmåte som er benyttet av det sakkyndige vitnet, psykolog Mossige. Han har i første rekke basert seg på opplysninger fra barnets mor, som igjen har vært grunnlaget for de lekesituasjoner som er utført med barnet. Mossige har overhodet ikke snakket med faren i sakens anledning. En slik fremgangsmåte kan være forsvarlig for en person som er i en behandlingsposisjon, men ikke med sikte på en sakkyndig uttalelse til veiledning for domstolene. Retten må derfor langt på vei se bort fra Mossiges vurderinger.”

”Lagmannsretten skal bemerke:”

”På den annen side har lagmannsretten bestemte oppfatninger av den metode som ligger til grunn for psykolog Mossiges vurderinger. Han har i det alt vesentlige bygget på de opplysninger som er gitt av moren og barnet. Han har således ikke snakket med A. En slik metode kan være relevant når man opptrer i en behandlingssituasjon. Med sikte på å kartlegge en omsorgs- og samværssituasjon, er metoden lite tjenlig.”

Det kan virke som om dr. Svein Mossige og de andre psykologene i FOBIK prosjektet har en eller annen form for alvorlig lærevansker. De har i en årrekke begått nøyaktige samme feil, har fått kritikk for det, men uten å lære noe (Lizzard Brain?). Vi har sterk grunn til å tro at det dessverre er mange barn som har mistet kontakt med sin biologiske far pga. psykologene i FOBIK.

Støttegruppen forlanger en uhildet granskning av FOBIKs virksomhet med hensyn til de mange ”familier” som har vært involvert i dette prosjektet med tanke på å avdekke hvor mange av barna som har mistet kontakt med sine fedre eller fått redusert kontakt (samvær under tilsyn), hvilke uheldige lidelser dette har fått for barna og i hvilken grad tiltaket har vært faglig, etisk og juridiske forsvarlig.

FOBIK har fått publisert to artikler i Tidsskrift for Norsk Psykologforening:

Mistanke om seksuelle overgrep mot barn:
Utviklingen i familier under og etter samtalehjelp
DEL I: BEHANDLINGSIDEER OG KJENNETEGN VED UTVALGET
Og
Mistanke om seksuelle overgrep mot barn:
Utviklingen i familier under og etter samtalehjelp
DEL II: STATUS ETT ÅR ETTER AVSLUTTET BEHANDLING

Vi har inngående kjennskap til to av FOBIKs behandling/terapi/forskning - som vi her velger å kalle en prosess mot familiene:

Prosessen mot L og hans to barn.

Prosessen mot BN (Bad News) og hans sønn.

Prosessen mot L i korte trekk :

L flytter ut 1998 og har vanlig samvær.

Mor takler dette dårlig og hennes oppfatninger av virkeligheten stemmer ikke alltid overens med de faktiske forhold. Hun får sparken fra jobben fordi hun beskylder kolleger og kunder for seksuelle trakassering. Hun overfører også feilaktig saker hun har hørt om i media til å gjelde hennes eget liv, f.eks en serie voldtekter ved Akerselven. Hun snakker til arbeidskolleger om at noen var ute etter å drepe barna hennes mens de var i barnehage og barnepark. Hun opplyser i retten at hun i løpet av livet har vært utsatt for blottere minst 20 ganger, bl.a. i forbindelse med løpeturer ved Sognsvann. Tidligere har hun vært bekymret når sønnen satt på fanget til bestefedrene fordi de kunne få ereksjon. Sommeren 1998 kommer hun i kontakt med FOBIK prosjektet og har samtaler uten fars viten vedrørende mistanke om at far utsetter begge barn for seksuelle overgrep. Etter 16 måneder med samtaler/terapi/behandling eller hva man ønsker å kalle det, sender FOBIK bekymringsmelding til barnevernet og dr. Odd Arne Tjersland innkaller far til samtale. Tjersland opplyser at FOBIK har myndighet til å stanse samværet. Far møter opp og presses til å gå med på samvær 3 timer hver uke under ”mors tilsyn” og nye samtaler med FOBIK. Slikt samvær under mors tilsyn er selvsagt en oppskrift på problemmaksimering. Ytterst få fedre vil kunne makte en slik ydmykende fornedrelse over tid. Etter hvert nyttes heldigvis fars søster og venner av familien som tilsynspersoner under samværet. Flere av disse tilsynspersonene ble senere mistenkt av mor for også å forgripe seg på barna. Barneverntjenesten anmeldte saken til politiet som foretok dommeravhør av sønnen, men henla saken. Far opplevde at FOBIK kun forholdt seg til mor og så bort fra resultatet fra dommeravhøret av sønnen og politiets etterforskning forøvrig. Han reiste derfor sak om barnefordeling. Det har vært flere runder i retten, men med det endelige utfall at barna ble overført til far!

Hovedårsaken til dette resultat var å beskytte barna mot psykologene i FOBIK !!

Vi siterer litt fra dommen :

”En viktig del av rettens begrunnelse for å gi (barnas far) medhold, er at det er viktig at barna snarest mulig kommer bort fra den uheldige påvirkning de vil bli utsatt for fra sin mor, og eventuelt fra FOBIK, med hensyn til å bli opplært til å tro at de har vært utsatt for seksuelle overgrep. Dette taler etter rettens oppfatning så sterkt for å foreta overflyttingen snarest mulig, og før dommen blir rettskraftig, at det bør avsies kjennelse om at barna skal bo hos sin far også i påvente av rettskraftig dom.”

En av psykologene opplyste i Retten å ha hatt 68 møter med mor fra 1998 til 2001. I tillegg har det vært en rekke telefonsamtaler. Vi syntes det er svært trist at psykologene i FOBIK med sin ”omfattende erfaring med seksuelle overgreps-saker” ikke har klart i løpet av 68 møter, å oppdage at denne moren trengte hjelp. Dette vitner om en utilgivelig inkompetanse og ufaglighet hos psykologene i FOBIK prosjektet.

FOBIK psykologene bør finne seg noe annet å gjøre hvor de ikke kan skade mennesker.

Vi ønsker også å nevne at i følge artiklene publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, så opptrer fremdeles FOBIK som om de er av den oppfatning at L har forgrepet seg på sine barn! Vi siterer fra side 303 i artikkelen publisert i tidsskriftet DEL II: STATUS ETT ÅR ETTER AVSLUTTET BEHANDLING: (Vi har tilføyd noen kommentar.)

FOBIK skriver: ”Etter henleggelsen fikk sakene med de mistenkte fedrene forskjellige forløp. I to saker ble det gradvis et samarbeid, støttet opp av barnevernet og Fobik. I fire saker gikk den mistenkte faren til sivilsak med krav om å overta omsorgen, subsidiært samvær uten tilsyn. Beslutningen ble påskyndet av saksbehandlingen i barnevernet, av fedrenes egne familier og av deres advokater. Utfallet var at fedre fikk omsorgen for barn i to av sakene og full samværsrett i de to andre.”

Kommentar: L er en av fedrene som fikk omsorgen for sine barn. Støttegruppen er svært interessert i å komme i kontakt med den annen far som fikk omsorg, samt de to fedre som fikk samværsrett! Vi er selvsagt også svært interessert i å komme i kontakt med øvrige personer som har hatt befatning med FOBIK eller psykologene involvert i prosjektet.

FOBIK skriver: ”Fedrene fikk altså samvær eller omsorg, selv om det forelå en uavklart mistanke om seksuelle overgrep der mistanken også kunne rettes mot dem. Det ble lagt frem alvorlige bekymringer for overgrep mot barn. Under rettens behandling kom disse i bakgrunnen."

Kommentar: Dette er bevisst feil, og det vet ”forskerne” i FOBIK. Mistanken om seksuelle overgrep er grundig vurdert og drøftet over flere sider i dommen under overskrift ” Retten bemerker:”. I den usedvanlig grundige sakkyndige utredning under overskriften ”Vurderingsgrunnlag” står det følgende : ”Spørsmålet om (barnas far) har misbrukt begge sine barn seksuelt har naturligvis stått sentralt i mitt arbeid.”

FOBIK skriver: ”I stedet ble mødrene gjenstand for rettens vurderinger. Det ble stilt spørsmål ved deres motiver, og antydet at personlighetsforstyrrelser kunne ligge til grunn for bekymringene for barna. De fleste mødrene var lite innstilte på rettslige prosesser”.

Kommentar: Det skulle bare mangle at den som fremsetter beskyldning om såpass alvorlig kriminelle overgrep, ikke er gjenstand for rettens vurderinger, og at det stilles spørsmål ved deres motiver.

FOBIK skriver: ”De som havnet på denne arenaen ble tillagt andre motiver av retten enn å være bekymret for seksuelle overgrep. Konsekvensen var at de ble fratatt omsorgen for barna, eller fikk rettslig pålegg om at barna skulle ha samvær med en far de var sterkt utrygge på.

I sivile saker om samvær og omsorg er det vanlig at begge foreldre forsøker å «vinne» sin sak ved å hente frem negative beskrivelser av den andre parten. I samtlige fire saker økte konfliktene mellom foreldrene under rettsbehandlingen”.

Kommentar: I både Ls og Bad Newses tilfelle, er det et faktum at FOBIK i lengre tid bak fedrenes rygg, holdt på med sin behandling av ”familien” og ble en klar kilde til konflikter. (I Bad Newses tilfelle var det overlatt til hans 7 år gamle sønn å informere far om FOBIKs virksomhet! Vi konstaterer at bl.a. denne datainformasjon mangler i to artikler fra forskningsprosjektet). Det faktum at når fedre etter hvert kommer i kontakt med FOBIK og de opplever at FOBIK forholder seg til mødrene og nekter far innsyn i dokumenter, så er dette helt klart forhold som er egnet til å skape mistillit og økt konfliktnivå.

FOBIK skriver: ”Det er flere eksempler på at samarbeid og kommunikasjon ble forverret etterpå: Barn ble bærere av budskap om samværstider og endringer av disse. Barn fikk i oppdrag å passe på hvordan omsorgen ble utøvd i det andre hjemmet og om det skjedde grenseoverskridelser. Fedre kjente seg overvåket og var engstelige for fysisk kontakt og for å snakke om dette med barna. Mødrene opplevde å ha overgitt sine barn og voktet på tegn på om noe kunne være galt, samtidig som det var farefullt å si noe, fordi det kunne gå inn i forståelsen av dem som oversensitive og hysteriske. Dette var foreldre som sammen skulle ivareta omsorgen for små barn.

I henhold til rettspraksis i sivile saker kreves mer enn 50% sannsynlighetsovervekt for at en påstand om overgrep skal vektlegges. I straffesaker er beviskravene for å ta ut tiltale minst 90% sannsynlighet for at handlingen har skjedd, med mistenkte som utøver. Denne forskjellen i bevisbyrde henger sammen med at mistenkte i straffesaker risikerer fengsling. Utfallet i de sivile sakene i denne undersøkelsen. reiser spørsmål ved om retten i dag følger strengere krav til bevis i sivile saker enn kravet om mer enn 50% sannsynlighetsovervekt. I så fall er det fare for at barn får for dårlig beskyttelse og at deres sikkerhet ofres til fordel for en dom om samvær som vektlegger at det ikke skal hefte mistanke ved faren.”

Kommentar: Dette er det reneste sludder av FOBIK. Påstanden viser med all ønskelig tydelighet at psykologene i FOBIK er udugelige også som hobbyjurister. Vi siterer fra side 12 og 13 i Ls dom:

”Retten vil til det grunnleggende spørsmål om overgrep har funnet sted bemerke følgende:

Konsekvensene av feilaktig å legge til grunn at overgrep ikke har skjedd kan bli svært alvorlige for barna. Kravet til bevis for å bygge på at overgrep har skjedd, er derfor etter

rettspraksis meget lite. I Rt. 1989 s. 326 er det anført at det "kan ... hevdes at det overhodet ikke kan tas noe risiko i et slikt forhold". I Rt. 1995 s. 1152, som gjaldt midlertidig avgjørelse om samværsrett, er det uttalt at barnet ikke bør utsettes for "noen urimelig risiko". Retten finner det ikke nødvendig å ta stilling til om det er noen forskjell i beviskravet alt etter om det gjelder midlertidig avgjørelse eller avgjørelse i hovedsaken.

Det er under enhver omstendighet på det rene at det i begge relasjoner bare kreves liten sannsynlighet for at overgrep har funnet sted, for at retten skal bygge på dette.”

Støttegruppen vil oppfordre FOBIK til å sende oss saksnr. på de dommene som er nevnt i artikkelen publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening DEL II: STATUS ETT ÅR ETTER AVSLUTTET BEHANDLING. Vi vil også oppfordre FOBIK til å komme med innspill – dette er tross alt en side laget for deres beste! Innspill fra FOBIK vil selvsagt bli publiser usensurert.

Dokumenter fra prosessen mot L. :

Brev til L fra DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKINGSDEPARTEMENT ”Forskningsprosjektet Familier og barn i krise" datert 19.03.03. UTDANNINGS- OG FORSKINGSDEPARTEMENT 190303.htm
Brev til L fra Norges Forskningsråd ” Forskningsprosjektet Fobik” datert 04.03.03. forskningsraad 040303.htm
Brev til L fra NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring ”Forskning og barn i krise” datert 20.01.03. NOVA svar200203.htm
Brev fra L til Datatilsynet ”Krav om innsyn i dokumenter” datert 19.12.02. Vi forstår det slik at klagen er ubesvart av Datatilsynet. Det er beklagelig at klageinstansene ofte fungerer dårlig. innsynsbegjaering 191202.htm
Brev fra L ”Forskning og barn i krise” til Statsråd Laila Dåvøy Barne- og familiedepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo, med kopi til Utdannings- og forskningsdepartementet, Norges Forskningsråd, Universitetet i Oslo – NOVA. Datert 16.12.02. Forskning og barn i krise.htm

Fra NORSK PSYKOLOGFORENING ”Fag-etisk klagesak - advokat Gunhild Lærum/(barnas far) vs. NPF-medlem Svein Mossige, FER sak 19/01K” datert 18.02.02. NPF fag-etisk vedtak mot Svein Mossige.htm
Fra NORSK PSYKOLOGFORENING ”Fag-etisk klagesak - advokat Gunhild Lærum/(barnas far) vs. NPF-medlem Odd Arne Tjersland” (Dokumentet er ikke innskannet da den er til gjennomsyn hos journalist.)
Fra NORSK PSYKOLOGFORENING ”Fag-etisk klagesak - advokat Gunhild Lærum/(barnas far) vs. NPF-medlem Wenke Gulbrandsen” (Dokumentet er ikke innskannet da den er til gjennomsyn hos journalist.)
Brev fra FOBIK (Svein Mossige, Wenke Gulbrandsen og Odd Arne Tjersland) til NORSK PSYKOLOGFORENING datert 07.02.02. (Her varsler FOBIK om at de innklager psychol Bjørn Berg som utarbeidet den sakkyndige rapporten!) Vi ber FOBIK oversende oss kopi av selve klagen samt NORSK PSYKOLOGFORENINGS vedtak i saken. FOBIK informere om klager til npf.htm

DOM OG KJENNELSE OSLO BYRETT, datert 18.10.01. dom181001.htm
SAKKYNDIG RAPPORT datert 09.09.01. sakyndige rapport-anonymisert.htm
Fra FOBIK til Fagetisk råd i NPF ”Vedrørende klage fra (Barnas far) på psykologene Svein Mossige, Wenke Gulbrandsen og Odd Arne Tjersland” datert 28.08.01. FOBIK svar til klage.htm
Klage til Fylkeslegen i Akershus fra Ls advokat ”AD RAPPORT UTARBEIDET AV FOBIK-PROSJEKTET I OSLO I SAK (Barnas mor) - (Barnas far)” datert 15.01.01. Vi forstår det slik at klagen er ubesvart av Fylkeslegen i Akershus. Det er beklagelig at klageinstansene ofte fungerer dårlig. klager til Fylkeslegen om FOBIK.htm
Politianmeldelse fra Ls advokat til Oslo Politidistrikt ”ANMELDELSE AV FOBIK-PROSJEKTET, PSYKOLOGENE WENKE GULBRANDSEN OG SVEIN MOSSIGE" datert 15.01.01. Fobik politianmeldelse.htm

"SAMTYKKEÆRKLÆRING OM DELTAGELSE I FOBIK-PROSJEKTET”, datert 25.03.98. FOBIK-PROSJEKTET SAMTYKKEAERKLÆRING.htm

Prosessen mot Bad News:

Denne er under utarbeidelse. Vi kan imidlertid og foreløpig henvise til Ole Texmo sin utmerkede FOBIK-historie som omhandler prosessen mot Bad News.

http://www.nkmr.org/fobik_historien.htm

Støttegruppen har i flere år fulgt de tragiske skjebner som utspiller seg i det norske helse- og hjelpeapparat innen falske incestanklager. Det viser seg at det er et offentlig nettverk av incestprovokatører som står bak de fleste av tragediene hvor barn og fedre lider. De mange rapporter kommer inn fra Barnevern, BUP etc., men at selveste topp-prosjektet FOBIK skal føre an i denne organiserte kriminaliteten med mishandling av barn og foreldre - er utrolig !

Nettverket blir finansiert av myndighetene som gang på gang har blitt orientert om hva som skjer. Hittil har de ansvarlige snudd ryggen til. Vi i Støttegruppen håper at det en vakker dag skal gå opp for dem hva de er ansvarlig for.

Nasjonal Støttegruppe Mot Falske Incestanklager

Infoutvalget

Datatilsynet har 25 juni 03 faktisk reagert på klagene mot FOBIK

Støttegruppen har i dag 11 juli 2003 mottatt brev fra Barne- og Familieminister Laila Dåvøy

som kan fortelle at nå er FOBIK-prosjektet avsluttet !!!

Samt at hun :

"vil også understreke at det er et mål å forbedre håndteringen av mistanker om vold og overgrep i barnefordelingssaker

som et viktig ledd i oppfølgingen av St.meld.nr 29 (2002-2003) Om familie - forpliktende samliv og foreldreskap

(jf. særlig kapittel 6.3.3)."

Støttegruppen frykter dog at "Familiemeldingen" kun vil sementere dagens tragiske situasjon med nye floskler !

Tilbake til Nasjonal Støttegruppe Mot Falske Incestanklager