SAMTYKKEÆRKLÆRING OM DELTAGELSE I FOBIK-PROSJEKTET

Prosjektets fulle navn er «Bekymring for seksuelle overgrep i familier: Utforskning av reaksjonsmåter og utprøving av egnede hjelpetiltak». Forkortet omtales det FOBIK ­prosjektet, fordi det retter seg mot familier og barn i krise ved bekymringer om seksuelle overgrep. Prosjektet finner sted ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Det er finansiert av Norges forskningsråd og Barne- og familiedepartementet og godkjent av Datatilsynet og Regional komite for medisinsk forskningsetikk. Teamet består av fem kliniske psykologer med omfattende behandlingserfaring: Odd Arne Tjersland (prosjektleder), Tine Jensen, Wenke Gulbrandsen, Svein Mossige og Sissel Reichelt.

Behandling

Består av samtaletimer med en eller flere i teamet. Fokus rettes mot å forstå det som skjer og har skjedd i en familie, der man er bekymret for at barn har vært utsatt for seksuelle overgrep. Familiemedlemmer og team vil sammen drøfte mulige veier videre som kan sikre barnets og familiens beste, både på kort og lang sikt.

Formål med prosjektet

1.        Lære mer om hva som skjer i familier når det fremkommer bekymringer for at barn utsettes for seksuelle overgrep fra noen i familien.

2.        Lære mer om hvordan fagfolk kan hjelpe familier som er i denne situasjonen på best mulige måter.

Oppbevaring av informasjon

Det føres ordinær klientjournal. Etter avsluttet behandling oppbevares journalene i arkivet til klinikk II ved Psykologisk institutt. Klientene har vanlig innsynsrett i egen journal.

I et separat forskningsarkiv føres det notater fra ulike overveielser som terapeutene gjør seg i løpet av behandlingsprosessen. Dette arkiv har kun teamet adgang til og det slettes senest tre år etter avsluttet behandling. Eventuelle videoopptak oppbevares i arkivet og slettes i henhold til skriftlig avtale.

Taushetsplikt

Alle som er knyttet til prosjektet har full taushetsplikt om den informasjon som fremkommer. Taushetsplikten er begrenset av den informasjonsplikt som er pålagt behandlere, bl.a. knyttet til overgrep mot barn hvor barnevernet kan bli kontaktet. Informasjonsplikten kan bli benyttet, men det vil ikke skje uten at de familiemedlemmer vi har snakket med er informert om dette.

Det kan være aktuelt å invitere andre familiemedlemmer til samtaler, forutsatt at den som søker oss samtykker i dette. Det kan også være aktuelt å drøfte saken på anonymt grunnlag med andre instanser, f.eks. barnevern, under den forutsetning at klienten samtykker. Resultater fra prosjektet vil presenters i en anonymisert form. Ved forespørsler kan klienter få tilsendt rapporter og artikler fra prosjektet.

1

Frivillighet

Deltagelse i prosjektet er frivillig. Alle som har skrevet under på dette samtykket kan når som helst trekke seg fra prosjektet uten å oppgi noen grunn. Teamet vil - om ønskelig - bistå med å finne alternativ behandlingshjelp. De som ønsker saken utredet av barnevern eller andre vill få hjelp med dette.

Som prosjektleder forplikter jeg meg til å påse at disse retningslinjer vil bli fulgt

Oslo den 25/3 - 1998

Odd Arne Tjersland, dr. philos

prosjektleder

Undertegnede har lest ovenstående. Med min underskrift samtykker jeg i å delta i prosjektet. Samtidig gir jeg teamet tillatelse til å intervjue meg på nytt ett år etter avsluttet behandling, bl.a. for å la teamet få del i mine erfaringer med hjelpetilbudet.

Oslo den.     Signatur

Alder:    

SAMTYKKE I BARNS DELTAGELSE (når aktuelt)

Jeg samtykker i at temaet har samtaler med min datter/sønn som er under 15 år, og at han/hun kan kontaktes ett år etter avsluttet behandling for et oppfølgingsintervju.

Barns navn:         

Oslo den   

Signatur