Fag

Fag-etisk råd, NPF NORSK PSYKOLOGFORENING

v/ Kjersti Arefjord

Søråshøgda 205

5235 Rådal

Advokat Gunhild Lærum

Avokatfirma Næss & Lærum

Postboks 242

2001 Lillestrøm

Psykolog Svein Mossige

Arvollveien 73B

0590 OSLO

Bergen, 18. februar 2002

FER sak 19/01K

Fag-etisk klagesak - advokat Gunhild Lærum/(barnas far) vs. NPF-medlem Svein Mossige, FER sak 19/01K

Fag-etisk råd viser til at advokat Gunhild Lærum på vegne av (barnas far) tok kontakt med rådet 29.06.01 med klage på NPF-medlem Svein Mossige. FER mottok henvendelsen 14.08.01 og sluttbehandlet klagen i møte 18.02.02. Fag-etisk råd har gjort følgende vedtak som er sendt partene til orientering:

"Behandling av klagen i Fag-etisk råd:

Fag-etisk råd vurderte henvendelsen fra Lærum/(barnas far) i møte 17.09.01 og vedtok å åpne henvendelsen som fag-etisk klagesak. Rådet skrev brev til psykolog Svein Mossige 20.09.01 og bad han med 8 ukers svarfrist gjøre rede for innholdet i klagen. Det ble gjort klart at påklaget skulle gjøre rede for følgende punkt i "Etiske prinsipper for nordiske psykologer" (EPNP):

II.1 Respekt for personens rettigheter og verdighet

Psykologen viser respekt for og arbeider for å fremme utviklingen av hvert menneskes rettigheter, verdighet og integritet. Han/hun respekterer individets rett til privatliv, konfidensialitet, selvbestemmelse og autonomi, i samsvar med psykologens øvrige profesjonelle forpliktelser og med loven.

Respekt

Psykologen viser respekt for individets grunnleggende rettigheter, verdighet og integritet, og tilstreber å unngå at hans/hennes kunnskap anvendes på en måte som krenker, utnytter eller undertrykker individer.

II.2 Kompetanse

Psykologen bestreber seg på å utvikle og opprettholde høy faglig kompetanse i sitt arbeide. Psykologen tilstreber bevissthet om sine faglige og menneskelige sterke og svake sider, slik at han/hun realistisk kan vurdere med hvilken kompetanse han/hun kan påta seg oppgaver.

Psykologen påtar seg kun de oppgaver, tilbyr kun de tjenester og bruker kun de metoder han/hun er kvalifisert til gjennom utdannelse, trening og erfaring.

Metodebegrensninger

Psykologen er oppmerksom på de begrensningene som ligger i metoder og framgangsmåter og de begrensningene som ut fra dette må legges på de konklusjonene som kan trekkes.

Psykolog Svein Mossige gjorde i fellesbrev med psykologene Wenke Gulbrandsen og Odd Arne Tjersland rede for klagen i brev til FER datert 10.10.01. Dette ble sendt klager ved advokat Lærum 09.11.01 med to ukers frist til å gi kommentarer. Klager ved advokat Lærum gav sitt svar til redegjørelsen datert 04.12.01 som ble sendt påklaget psykolog 15.12.01 med to ukers frist til å komme med sluttkommentarer. Påklaget gav sammen med psykologene Guldbrandsen og Tjersland sine sluttkommentarer i brev datert 04.01.02.

I tillegg til nevnte korrespondanse har FER mottatt følgende dokumentasjon:

- Kopi av brev fra (venn av begge foreldre) til "Gunhild Lærum eller dem det måtte gjelde" datert 28.02.01.

- Kopi av prosesskrtft til Borgating lagmannsrett fra advokat Lærum datert 15.02.01.

- Kopi av dom i Borgating lagmannsrett datert 06.05.96.

- Kopi av kjennelse i Hålogaland lagmannsrett datert 23.02.99.

- Kopi av referat fra møte ved FOBIK- Prosjektet skrevet av Odd Arne Tjersland datert 16.05.00.

- Kopi av utkast til oppsummering av samarbeidssamtalene ved FOBIK-Prosjektet skrevet av Odd Arne Tjersland datert 17.08.00.

- Kopi av oppsummering av samarbeidet mellom klager, hans tidligere samboer (barnas mor) og Odd Arne Tjersland, skrevet av sistnevnte datert 19.09.00.

- Kopi av dom og kjennelse fra Oslo byrett datert 18.10.01.

- Kopi av sakkyndig rapport av psykolog Bjørn Berg til Oslo byrett datert 09.09.01.

- Kopi av kjæremålsak, Borgating lagmannsrett datert 03.12.01.

Bakgrunn for klagen og kommentarer fra partene:

Tidligere samboer til klager ble henvist til FOBIK- prosjektet. Familier og barn i krise, vedrørende mistanke om seksuelle overgrep mot deres felles to barn. FOBIK-prosjektet har som formål å frembringe mer kunnskap om hva som skjer i familier når noen i familien mistenkes å ha begått seksuelle overgrep, og å prøve ut ulike hjelpemåter ovenfor familier som befinner seg i en slik situasjon. Etter å ha hatt samtaler med mor ca. vel ett år, sendte FOBIK bekymringsmelding til barnevernet og anbefalte mor å stoppe samvær mellom klager og barna. Saken ble politianmeldt og senere henlagt. Klager fikk samvær med barna under tilsyn.

Klager reagerte sterkt på at han ikke ble kontaktet av FOBIK før 16 måneder etter første kontakt med barnas mor. Klager referer til FOBIKs forskningsprogram der det blir vektlagt at "et samtaleperspektiv overordnes et kontroll- og utredningsperspektiv " og at alle "beslutninger fattes i samråd med dem som framtrer som barnets nærmeste omsorgspersoner og med barnet selv ". Klager opplevde at da han kom inn i saken hadde mor uimotsagt framført disse beskyldningene mot klager i over et år, og det var ikke rom for hans synspunkter.

I prosesskrift til Borgating lagmannsrett vedrørende krav om daglig omsorg reist av klager, anførte advokat Lærum at FOBIK ikke hadde funnet det nødvendig å stille spørsmålstegn ved mors vurdering i saken. Klager viste til at da mor oppsøkte FOBIK hadde far tatt initiativ til samlivsbrudd og nylig flyttet fra mor. På samme tidspunkt anklaget mor hele sin arbeidsplass for sexpress etter at hun måtte slutte på arbeidsplassen. Etter et samvær mellom klager og barn under tilsyn og samvær med venner spurte mor om alle de tilstedeværende hadde forgrepet seg på sønnen. Utover rapporten fra FOBIK forelå det ikke bekymringsmeldinger fra skole og/eller barnehager.

Rapporten skrevet av Wenke Gulbrandsen og Svein Mossige oppsummerer de hendelser som gav grunnlag for bekymring om seksuelle overgrep mot klagers barn, melding til barnevernet og deres anbefaling om stopp i samvær med klager. Grunnlaget for vurderingene er samtaler med mor om de symptomer barna fremviser, samtaler med barna, en samtale med mormor og mors venninne og en samtale med far (klager) og hans søster. Lekeobservasjon av sønn gav støtte til at han kunne være utsatt for seksuelle overgrep. I referatene fra møtene med formål samarbeid mellom klager og tidligere samboer, ledet av Odd Arne Tjersland, kom det frem at klager ut fra sine erfaringer hadde liten tiltro til FOBIK, men ønsket å få til et samarbeid med mor om samværsordninger. Mor fastholdt at barna har vært utsatt for seksuelle overgrep. Loven pålegger behandlere å melde fra til barnevernet ved bekymring om seksuelle overgrep mot barn og den skriftlige rapporten ble utarbeidet etter pålegg fra barnevernet. Sammen med Wenke Gulbrandsen var Svein Mossige opptatt av å få til et samarbeid mellom far og barn. Svein Mossige peker på at mor fremstod som en god omsorgsperson og at de grunnet liten kontakt ikke kunne gi noen vurdering av klager.

Klager mener Svein Mossige opptrådte uforsvarlig som fagperson i forbindelse med en bekymringsmelding ringt inn av (venn av begge foreldre). (Venn av begge foreldre) hadde kjent både klager og tidligere samboer i flere år og var tilsynsperson i forbindelse med samvær mellom klager og sønn. Mors oppførsel og utsagn da hun hentet barna gjorde (venn av begge foreldre) sterkt bekymret og hun kontaktet Svein Mossige. Svein Mossige informerte mor om samtalen som ble rasende på (venn av begge foreldre) og hevdet at Svein Mossige hadde advart henne mot "liksom-venninne ". Klager mener at dette viste at Svein Mossige hadde bestemt seg for å tro på mor, "koste hva det koste vil". Klager presiserer at det i denne saken kun er mors uttalelser som ble lagt til grunn for bekymringsmeldingen til barnevernet. Det forelå ingen bekymring fra barnehage, skole eller barna selv. Klager mener at Svein Mossige sine arbeidsmetoder var sterkt subjektive og til stor skade for mor, barn og den øvrige familie.

I sin felles redegjørelse til klagen gjengir de påklagede hovedtrekkene i saksbehandlingen. Det fremgår at Svein Mossige sammen med Wenke Gulbrandsen tok opp med mor spørsmålet om å involvere far (klager), men mor avslo dels fordi hun ikke ønsket å rette ubegrunnede anklager mot far. På bakgrunn av mors beskrivelse av symptomer hos barna tilrådde Svein Mossige og Wenke Gulbrandsen stans i samvær med klager og barnevernet oppretter undersøkelsessak. Klager fikk tilbud om samtale og det ble gjennom samarbeidsmøter ledet av Odd Arne Tjersland søkt å få til et samarbeid mellom foreldrene. Klager brøt samarbeidet etter kort tid. Klager anla sivil sak der han krevde omsorgen for barna, subsidiært samvær uten tilsyn.

Svein Mossige mener at klagers fremstilling av telefonsamtalen med (venn av begge foreldre) ikke er i overensstemmelse med hvordan den fant sted. Som rammebetingelse for samtalen sa Svein. Mossige sa han var villig til å lytte til hva (venn av begge foreldre) hadde å fortelle forutsatt at han kunne ta dette opp med (barnas mor). Svein Mossige skriver at det var utenfor hans kontroll det som i etterkant ble sagt i samtalen mellom mor og (venn av begge foreldre).

Som svar på redegjørelsen fra de påklagede sendte advokat Lærum kopi av dom fra Oslo byrett av 18.10.01, og fra samme sak sakkyndig rapport av psykolog Bjørn Berg. Advokat Lærum anførte at vedlagte dokument viser at klagen berettiget. Av dommen fra Oslo byrett fremgår det at barna skal bo fast hos klager. Retten bemerker at det er sterk grunn til å trekke mors troverdighet i tvil fordi det under bevisførsel har fremkommet vitneopplysninger der mor feilaktig har overført saker i media til å gjelde sitt eget liv. Sakkyndig psykolog skriver at mor tviholder på at det ikke finnes momenter som kan tale mot at barna har vært utsatt for overgrep. I tillegg skriver sakkyndig psykolog at opplysninger fra venner og familie trekker i retning av at mor ikke klarer å avveie sine vurderinger på en god nok måte. Retten vurderer det som at FOBIK har spilt en mindre heldig rolle i saken da de ikke har gjort noe for å finne ut om det mor har fortalt er riktig. FOBIK anså mor som sin klient og har hatt fokus mot hennes versjon av saken. Hovedbegrunnelsen i dommen fra Oslo byrett for å overføre den daglige omsorgen til far er at dersom barna fortsatt bor med mor vil det være overhengende fare for at hun vil fortsette å innprente dem at de har vært utsatt for overgrep, og at de vil vokse opp i troen på at deres far er overgriper.

I sine sluttkommentarer skrev de påklagede at de nye dokumentene som de har fått tilsendt er saken uvedkommende og de har ingen kommentarer utover det de har uttalt tidligere.

Vurdering og konklusjon fra Fag-etisk råd:

Fag-etisk råd har på møtet 18.02.02 vurdert den tilsendte dokumentasjon ut fra de punkter i EPNP som saken ble åpnet på, og konkludert på følgende måte:

To forhold er fremtredende i klagen fra (barnas far): FOBIK-prosjektet vektlegger at samtaleperspektivet skal overordnes et kontroll- og utredningsperspektiv og beslutninger fattes i samråd med barnets nærmeste omsorgspersoner. Klager er krenket over at FOBIK ikke tok kontakt med han før stans i samvær og melding til barnevernet sendes, samtidig som at saken dreide seg om hva han angivelig skulle ha gjort mot sine barn. Klager mener videre at FOBIK ikke tok inn i sin vurdering opplysninger fra ulike kilder om at det hos mor kunne foreligge et mulig mønster av fiksering på seksualitet og forfølgelse. Konsekvensene for klager ble etterforskning av han som mulig seksuell overgriper mot egne barn, i en periode stans i samvær med barn og deretter samvær med barna under tilsyn. For å kunne ivareta taushetsplikten ovenfor mor som primærklient, kunne ikke FOBIK kontakte klager fordi mor motsatte seg dette. Loven pålegger behandlere å melde fra til barnevernet ved bekymring om seksuelle overgrep mot barn, og påklaget Svein Mossige kunne vanskelig gjort noe annet med den informasjon han hadde fått. FOBIK har ivaretatt taushetsplikten ovenfor klient og sin meldeplikt overfor barnevernet.

Spørsmålet i denne saken blir om påklaget i sine vurderinger tok tilstrekkelig hensyn til de metodiske begrensninger som kan ligge i å basere rapporten hovedsak på mors informasjon. Underveis i prosessen fikk Svein Mossige og FOBIK opplysninger fra ulike personer som kunne indikere personlighetsmessige forhold ved mor som kan ha påvirket hennes oppfatninger om overgrep mot barna. I rapporten til barnevernet nevnes en samtale med klager og hans søster uten at klager sine synspunkter ble referert. I rapporten ble det ikke tatt forbehold knyttet til begrensinger som kan ligge i metoder og fremgangsmåter, og de

begrensninger som ut fra dette må legges på konklusjonen. Påklaget har i sin redegjørelse ikke reflektert rundt mulige metodebegrensninger i denne saken. På bakgrunn av den fremlagte informasjon mener FER det er godtgjort brudd på følgende punkter i EPNP:

II. l Respekt for personens rettigheter og verdighet

Respekt

II. 2 Kompetanse

Metodebegrensninger

De impliserte partene og Sentralstyret blir orientert om vedtaket".

Med hilsen For Fag-etisk råd. NPF

Kjersti Arefjord, leder

Kopi: Sentralstyret i NPF v/leder An-Magritt Aanonsen