|
MENY
|
Det
som skjedde etterpå
Dagbladet
Mini-intervju
på siste side
i
søndagsutgaven
1.
oktober 2000
|
Finn Wagle (59)
Nidaros-bispen mener statskirken må
regne med å si unnskyld til langt flere enn taterne, samene og krigsbarna. |
|
|
I går møtte
du en forening for NS-barn der det er flere kjente Quisling-revisjonister.
Du har fått sterk kritikk, men møtte likevel. Hvorfor?
- Kirken må møte alle.
Jeg tar sterk avstand fra deres forsøk på historieomskriving,
men hvis de føler at kirken vil dem vel, vil det være lettere
for oss å imøtegå deres standpunkter.
Hva fikk du høre?
- Det var et sterkt møte.
Det er tankevekkende for meg at mange av barna til medlemmer av Nasjonal
samling ble tatt bedre imot i frikirkene enn i statskirken.
Nå har Kirken sagt
unnskyld til taterne, samene og krigsbarna. Hvem står for tur?
- Det interessante her er hvilke
grupper som i dag utsettes for utstøting fra kirken. De som sier
at de homofile er den eneste gruppen som står igjen, har ikke skjønt
det. Kirken er et speil av samfunnet, og må bli mer kritisk til samtida
enn den er i dag.
Signaliserer du nå
at når homostriden er over i kirken vil det være på sin
plass med en unnskyldning til de homofile?
- Kirken bør få
ros for at den tar fatt i dette spørsmålet. I andre deler
av samfunnet, som idretten, er det jo helt taust. Det er ikke kirken som
er problemet. I Danmark har jo kirken en langt mer positiv holdning til
homofili, uten at homofile har det noe bedre der.
Men skru klokken femti
år fram i tid: Hvem tror du at kirken må si unnskyld til da?
- Et av de temaene som vil kunne
komme opp, er nok forholdet til skaperverket. Kirken er ikke den kritiske
faktoren den burde være når det gjelder miljø.
NRK Sør-Trøndelag
Radio-intervju 01.10.2000 med
Kristoffer Gjøtterud, leder i «Norsk Forening Mot Antisemittisme»
Siste
del av intervjuet ligger på nettet hos NRK, og kan avspilles.
Til høyre bringer
vi er utskrift av uttalelsen. En lett «revisjonistisk» tolkning
er at Gjøtterud fullt og helt støtter dem som planla
og gjennomførte rettsoppgjøret mot våre foreldre. De
er ufeilbarlige, og oppgjøret er hellig og ukrenkelig. «Dialog»
blir umulig når den ene parten (her bl.a. Vennetreff) er til de grader
demonisk. Om en slik holdning kan være i samsvar med formålet
for den forening Gjøtterud leder, er noe leseren selv får
tenke over. |
-
Fordi det er en veldig spesiell gruppering av nazibarn, som støttes
av gammelnazister, og som selv forsøker å bortforklare hva
nazismen var og gjorde - biskopen vil bli tatt til inntekt for en slik
historieforfalskning, og jeg synes det er naivt av biskopen å tro
at han vil, ved å være imøtekommende overfor dem, vil
kunne påvirke dem når det gjelder denne historieforfalskning.
Men begrunnelsen til
Wagle virker jo ærlig nok, altså?
- Den er ærlig nok -
he..he..hm - og jeg tviler ikke på hans gode hensikter, men det han
vil merke er at andre foreninger av nazibarn, barn av naziforeldre - som
ikke selv er nazister vel å merke - han vil nok finne ut at dørene
til dem vil være vanskelig å åpne etter dette. |
Aftenposten 16. og 20. oktober
I Aftenposten mandag
16. oktober har Ole Wilhelm Klüwer et innlegg med overskriften «NS-barn
i tåken». Innlegget er nevnt i Klüwers bibliografi, men
er ikke lagt ut på nettet. Ånden er noenlunde i samsvar med
Gjøtterud (se ovenfor). Hverken historikere og samfunnsforskere
som Hans Fredrik Dahl, Stein Ugelvik Larsen og Baard Borge, eller nå
biskop Finn Wagle, er akseptable for denne talsmann for Foreningen av norske
NS-barn. De bidrar angivelig til «å tåkelegge barna med
foredrag samt vennetreff med dem». Nedenfor er et tilsvar, som sto
i Aftenposten 20. oktober. |
NS-barnas foreninger
Av Berte Næs Dølen,
Brandbu, Rolv Olsen, Slettås, Inger Cecilie Stridsklev, Skien
Ole Wilhelm Klüwer offentliggjør
sine tåkeforestillinger om NS-barn i Aftenposten 16.10. Han kaller
seg talsmann for Foreningen av Norske NS-barn.
Når det dessverre finnes to foreninger
for NS-barn, skyldes det at Klüwer i 1996 avviste 3 NS-barn som ønsket
å møte ham og andre NS-barn. Han var den første som
fikk vite om vårt ønske. Våre senere forsøk på
forsoning har vært forgjeves. Vennetreff for NS-barn har aldri definert
seg i forhold til INO (Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie) eller noen
annen organisasjon. Det har derimot Klüwers forening. Første
punkt i hans vedtekter lyder: «Fordi foreningen siden stiftelsen
i 1991 har blitt konstant motarbeidet av de gjenlevende gammelnazistene,
for å overta hegemoniet i NS-barnsarbeidet, er enhver person som
står i organisatorisk samband med de eldre utelukket.»
Det er oss ukjent hva denne motarbeidelsen
har bestått i. Klüwer har fra begynnelsen av gjort sitt beste
for å skremme foredragsholdere og andre vekk fra oss, ved å
dikte opp en historie om at Vennetreffene er laget av INO som et redskap
for dem. Det finnes ingen slik sammenheng. Vi er voksne nok til uten hjelp
å skaffe oss de foredragsholdere vi vil ha om de temaer vi ønsker.
Klüwer har rett i to av fire han påstår har besøkt
oss. Førstelektor Baard Borge, Høgskolen i Harstad orienterte
oss i september 1998 om sin undersøkelse om barna til dem som ble
straffet etter 2.Verdenskrig i Norge, Danmark og Holland. Vi hjelper ham
med å sende ut spørreskjemaer. Hans første resultater
av undersøkelsen foreligger i «Syn og Segn» nr.3 2000:
«Naziyngel på nasjonaldagen.»
På bots- og bededag i Nidaros i 1999,
var følgende med i kirkebønnen:
Vi ber for dem som er rammet
av fortielse og fordømmelse. Vi ber for alle dem som etter krigen
er blitt utstøtt av kirke og samfunn. I dag legger vi fram for deg
vår unnfallenhet og våre svik overfor «tyskerbarna»
og barna til NS-folk.
Etter denne kirkebønnen tok vi kontakt
med biskop i Nidaros Finn Wagle. Biskop Wagle fikk 30.9. den dialog han
ønsket med oss, og fikk høre om en del NS-barns erfaringer
med Kirken.
Ellers har vi hatt temaer som «Å
leve med fedrenes synder, og bære skammen uten bitterhet»,
«Rettsoppgjøret; var det rettferdig?» Og Jarl Eiks hovedfagsoppgave:
«Hva skjedde med krigstapernes barn?», særlig om manglende
skolegang for NS-barn. Vårt neste tema blir «Hva har våre
erfaringer som NS-barn lært oss?» Oversikt over kommende
og tidligere temaer finnes på vår hjemmeside http://home.no.net/nsbarn/
Vennetreffene har ingen felles meninger.
Våre eneste organisasjonsmessige forbindelser er med andre foreninger
for 2. generasjon etter 2.Verdenskrig. Det bør også sies at
IC Stridsklev ikke kjenner seg igjen i de oppfatninger hun tillegges. Hun
står ved sitt innlegg i Aftenposten 7.9.1993.
Vennetreffene er møter for alle
som hadde/har foreldre som var medlemmer av Nasjonal Samling eller NSUF.
Alle NS-barn er velkomne, uavhengig av hvilke synspunkt de har på
ethvert spørsmål og uavhengig av erfaringer med og meninger
om foreldregenerasjonen og samfunnet.
|