VENNETREFF FOR NS-BARN
MENY
Neste treff
Tidligere treff
Hovedsiden
English
Deutsch
Linker
Det som skjedde etterpå
  
Dagbladet
Mini-intervju på siste side 
i søndagsutgaven
1. oktober 2000
Finn Wagle (59)
Nidaros-bispen mener statskirken må regne med å si unnskyld til langt flere enn taterne, samene og krigsbarna.

I går møtte du en forening for NS-barn der det er flere kjente Quisling-revisjonister. Du har fått sterk kritikk, men møtte likevel. Hvorfor?
 - Kirken må møte alle. Jeg tar sterk avstand fra deres forsøk på historieomskriving, men hvis de føler at kirken vil dem vel, vil det være lettere for oss å  imøtegå deres standpunkter.
Hva fikk du høre?
 - Det var et sterkt møte. Det er tankevekkende for meg at mange av barna til medlemmer av Nasjonal samling ble tatt bedre imot i frikirkene enn i statskirken.
Nå har Kirken sagt unnskyld til taterne, samene og krigsbarna. Hvem står for tur?
 - Det interessante her er hvilke grupper som i dag utsettes for utstøting fra kirken. De som sier at de homofile er den eneste gruppen som står igjen, har ikke skjønt det. Kirken er et speil av samfunnet, og må bli mer kritisk til samtida enn den er i dag.
Signaliserer du nå at når homostriden er over i kirken vil det være på sin plass med en unnskyldning til de homofile?
 - Kirken bør få ros for at den tar fatt i dette spørsmålet. I andre deler av samfunnet, som idretten, er det jo helt taust. Det er ikke kirken som er problemet. I Danmark har jo kirken en langt mer positiv holdning til homofili, uten at homofile har det noe bedre der.
Men skru klokken femti år fram i tid: Hvem tror du at kirken må si unnskyld til da?
 - Et av de temaene som vil kunne komme opp, er nok forholdet til skaperverket. Kirken er ikke den kritiske faktoren den burde være når det gjelder miljø.
 
 

NRK Sør-Trøndelag
Radio-intervju 01.10.2000 med Kristoffer Gjøtterud,  leder i «Norsk Forening Mot Antisemittisme» 

Siste del av intervjuet ligger på nettet hos NRK, og kan avspilles. 
Til høyre bringer vi er utskrift av uttalelsen. En lett «revisjonistisk» tolkning er at Gjøtterud  fullt og helt støtter dem som planla og gjennomførte rettsoppgjøret mot våre foreldre. De er ufeilbarlige, og oppgjøret er hellig og ukrenkelig. «Dialog» blir umulig når den ene parten (her bl.a. Vennetreff) er til de grader demonisk. Om en slik holdning kan være i samsvar med formålet for den forening Gjøtterud leder, er noe leseren selv får tenke over.

 - Fordi det er en veldig spesiell gruppering av nazibarn, som støttes av gammelnazister, og som selv forsøker å bortforklare hva nazismen var og gjorde - biskopen vil bli tatt til inntekt for en slik historieforfalskning, og jeg synes det er naivt av biskopen å tro at han vil, ved å være imøtekommende overfor dem, vil kunne påvirke dem når det gjelder denne historieforfalskning.
Men begrunnelsen til Wagle virker jo ærlig nok, altså?
 - Den er ærlig nok  - he..he..hm - og jeg tviler ikke på hans gode hensikter, men det han vil merke er at andre foreninger av nazibarn, barn av naziforeldre - som ikke selv er nazister vel å merke - han vil nok finne ut at dørene til dem vil være vanskelig å åpne etter dette.

 
 
Aftenposten 16. og 20. oktober
I Aftenposten mandag 16. oktober har Ole Wilhelm Klüwer et innlegg med overskriften «NS-barn i tåken». Innlegget er nevnt i Klüwers bibliografi, men er ikke lagt ut på nettet. Ånden er noenlunde i samsvar med Gjøtterud (se ovenfor). Hverken historikere og samfunnsforskere som Hans Fredrik Dahl, Stein Ugelvik Larsen og Baard Borge, eller nå biskop Finn Wagle, er akseptable for denne talsmann for Foreningen av norske NS-barn. De bidrar angivelig til «å tåkelegge barna med foredrag samt vennetreff med dem». Nedenfor er et tilsvar, som sto i Aftenposten 20. oktober.

NS-barnas foreninger
Av Berte Næs Dølen, Brandbu, Rolv Olsen, Slettås, Inger Cecilie Stridsklev, Skien

Ole Wilhelm Klüwer offentliggjør sine tåkeforestillinger om NS-barn i Aftenposten 16.10. Han kaller seg talsmann for Foreningen av Norske NS-barn.

Når det dessverre finnes to foreninger for NS-barn, skyldes det at Klüwer i 1996 avviste 3 NS-barn som ønsket å møte ham og andre NS-barn. Han var den første som fikk vite om vårt ønske. Våre senere forsøk på forsoning har vært forgjeves. Vennetreff for NS-barn har aldri definert seg i forhold til INO (Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie) eller noen annen organisasjon. Det har derimot Klüwers forening. Første punkt i hans vedtekter lyder: «Fordi foreningen siden stiftelsen i 1991 har blitt konstant motarbeidet av de gjenlevende gammelnazistene, for å overta hegemoniet i NS-barnsarbeidet, er enhver person som står i organisatorisk samband med de eldre utelukket.»

Det er oss ukjent hva denne motarbeidelsen har bestått i. Klüwer har fra begynnelsen av gjort sitt beste for å skremme foredragsholdere og andre vekk fra oss, ved å dikte opp en historie om at Vennetreffene er laget av INO som et redskap for dem. Det finnes ingen slik sammenheng. Vi er voksne nok til uten hjelp å skaffe oss de foredragsholdere vi vil ha om de temaer vi ønsker. Klüwer har rett i to av fire han påstår har besøkt oss. Førstelektor Baard Borge, Høgskolen i Harstad orienterte oss i september 1998 om sin undersøkelse om barna til dem som ble straffet etter 2.Verdenskrig i Norge, Danmark og Holland. Vi hjelper ham med å sende ut spørreskjemaer. Hans første resultater av undersøkelsen foreligger i «Syn og Segn» nr.3 2000: «Naziyngel på nasjonaldagen.»

På bots- og bededag i Nidaros i 1999, var følgende med i kirkebønnen: 

Vi ber for dem som er rammet av fortielse og fordømmelse. Vi ber for alle dem som etter krigen er blitt utstøtt av kirke og samfunn. I dag legger vi fram for deg vår unnfallenhet og våre svik overfor «tyskerbarna» og barna til NS-folk.
Etter denne kirkebønnen tok vi kontakt med biskop i Nidaros Finn Wagle. Biskop Wagle fikk 30.9. den dialog han ønsket med oss, og fikk høre om en del NS-barns erfaringer med Kirken.

Ellers har vi hatt temaer som «Å leve med fedrenes synder, og bære skammen uten bitterhet», «Rettsoppgjøret; var det rettferdig?» Og Jarl Eiks hovedfagsoppgave: «Hva skjedde med krigstapernes barn?», særlig om manglende skolegang for NS-barn. Vårt neste tema blir «Hva har våre erfaringer som NS-barn lært oss?»  Oversikt over kommende og tidligere temaer finnes på vår hjemmeside http://home.no.net/nsbarn/

Vennetreffene har ingen felles meninger. Våre eneste organisasjonsmessige forbindelser er med andre foreninger for 2. generasjon etter 2.Verdenskrig. Det bør også sies at IC Stridsklev ikke kjenner seg igjen i de oppfatninger hun tillegges. Hun står ved sitt innlegg i Aftenposten 7.9.1993.

Vennetreffene er møter for alle som hadde/har foreldre som var medlemmer av Nasjonal Samling eller NSUF. Alle NS-barn er velkomne, uavhengig av hvilke synspunkt de har på ethvert spørsmål og uavhengig av erfaringer med og meninger om foreldregenerasjonen og samfunnet. 

 
E-post til Vennetreff: nsbarn@start.no