Neste vennetreff.   Julevennetreff blir i Skien lørdag  12. januar 2008 kl. 13.00    Det vil bli det tradisjonelle julevennetreffet. Vi får besøk av Hilde Fiskum. Hun står ansvarlig for Quislingutstillingen i Skien. Utstillingen har vært planlagt siden 1999. Den var i utgangspunktet omstridt. Den skulle vise at det finnes to meget forskjellige oppfatninger om personen Vidkun Quisling. Det ble store protester, og utstillingen er nå til Arnfinn Molands og Gunnar Sønstebys fulle tilfredshet. Kontaktpersoner for Vennetreff: Per Tomter, Arnulf Øverlandsv. 161, 0763 Oslo Telefon  22 85 59 11 Rolv Olsen,  2432 Slettås Telefon 915 65 706 Inger Cecilie Stridsklev, Håvundvn.125, 3715 Skien, telefon  35 52 18 13 / 901 92 158

Møte 12. mai 2007 foregikk hjemme hos Svein Blindheim i Bærum, som villig fortalte om 90 års erfaringer i fred og krig, også som dissident i etterkrigs-Norge. Se omtale.

På julemøtet i Skien 13. januar 2007 fortalte forfatteren Turid Nystøl Rian om sin nye bok «Far elsker fedrelandet». En original NS-barnbok, som foregår i det siste året av okkupasjonen, og der situasjonen er sett gjennom øynene til en 6-åring. Se omtale.

15. september 2006 ble det arrangert en konferanse i Kristiansand: «Frigjøring og forsoning etter krig og flukt», der flere av våre folk var til stede og deltok i debatten. Leder for konferansen var Liv Mørland.

På julemøtet lørdag 14. januar 2006 var foredragsholderen Liv Mørland. Sammen med  Stiftelsen Arkivet i Kristiansand arrangerte hun seminaret om «Krigens barn» 8. og 9. mai 2003. Etter dette arrangerte hun samtalegrupper med NS-barn, og norske og utenlandske krigsbarn. Nå har hun skrevet bok om disse erfaringene: «SKAL VI SNAKKE OM DET?» Hun fortalte om sine erfaringer både fra seminaret, gruppene og om boken.

Lørdag 18. september 2004 fortalte forfatterinnen Gerd Brantenberg om  arbeidet med boken «Landssvikersken» og om erfaringene med Riksarkivet.  8. mai 2004 var vår gjest Per Kleppe, som fortalte om sitt liv som NS-barn. Ved julemøtet 10. januar 2004 var det forfatteren Anders Bye som fortalte om og leste fra sin bok «Ute». Se under «Tidligere treff» eller under «Artikler»  

Litt om vår kontakt med andre grupper:

6. oktober 2001 hadde Vennetreff gjengjeldt invitasjonen fra februar, der en av oss og en tater var invitert til møte i Krigsbarnforeningen Lebensborn.

Møtet 6. oktober fant sted i Hedmark, sør for Hamar. Tateren Leif Bodin Larsen var invitert. Han hadde også med seg et par til av sitt folk, og vi fikk høre taterviser. En av de fremmøtte tatere var samtidig NS-barn, og derfor spesielt velkommen.

Formannen for Krigsbarnforeningen Lebensborn, Tor Brandacher, hadde funnet tid til å komme, til tross for at han var travelt opptatt med forberedelsen til sin forenings rettssak mot den norske stat.  Som det vil være kjent nå, ble rettssaken avvist, men kjennelsen er anket. Kommentarene i pressen har gjennomgående vært sympatiske til saksøkerne, men mange mener at det er en politisk sak, ikke juridisk.

Både Tor Brandacher og Leif Bodin Larsen var blitt advart mot å møte oss.

Leif Bodin Larsen fortalte om skjebnen til taterne i Norge. Antallet er usikkert. Det blir nevnt tall mellom 1800 og 30 000, avhengig av hvem som teller og hvordan man d efinerer «tater».  Forholdene for taterne i Norge er heller bedre enn i andre nordiske land. De har oppnådd en viss status, og det er anerkjent at steriliseringer og lobotomeringer var overgrep. Kirken har endelig erkjent sitt ansvar for forfølgelsen av tatere gjennom «Norsk Misjon blant hjemløse». Men selv i år ble Landsforeningen nektet å komme til en campingplass til årsmøte, til tross for at bestillinger var ordnet lang tid i forveien. 

Larsen fortalte også fra sitt eget liv. Han og hans tre små søsken var blitt kidnappet fra sine foreldre da han var fem år. Han hadde opplevd barnehjem, guttehjem og han hadde vært bortsatt som 9 år gammel billig arbeidskraft. Først i voksen alder fant han tilbake til sine foreldre, som han helt feilaktig ikke trodde ville ha noe med ham å gjøre.

Voksne tatere kunne arresteres bare de snakket sitt eget språk. Språket er ennå ikke nedtegnet og gitt egen grammatikk. Forskere som har forsøkt å undersøke taternes skjebne har opplevd problemer med innsynsrett. Noen har mistet arbeidet. Noen har måttet omskrive arbeidet sitt for å få det godkjent. Det er kjent at en del tatere meldte seg inn i NS for å føle seg tryggere. Det fantes til og med tatere som ble frontkjempere. 

Vennetreff for NS-barn ser frem til videre samarbeid med tatere og krigsbarn. Vi håper at ingen blir  forfulgt fordi de har kontakt med oss. 

****************

Hvis du vil bli kjent med NS-barn der du bor, kan vi kanskje hjelpe deg med det!
Vi tar gjerne imot forslag til temaer og sted for senere møter. 

****************

Kontaktpersoner: