|
MENY
|
Om postgangen til
Vennetreff
Da dette nettstedet ble opprettet
høsten 2000, fikk vi samtidig en postkasse nsbarn@start.no. Den blir
nå lite brukt, fordi posten blir dirigert til kontaktpersonenes egne
epostadresser. Nedenfor er et utvalg av det vi mottok den første tiden.
Avsenderne er som regel anonymisert.
(April
2003)
|
10. november 2000
Jeg
har tysk mor, min far var frontkjemper og ble dømt til 4 års
fengsel etter krigen. Det jeg reagerer litt på er at jeg leser
her at man skal lære seg å leve med skammen. Hvilken skam???
Jeg har ingenting å skamme meg over, min fedrelandskjærlighet
har jeg lært av min far, som elsket Norge og forsvarte landet, og
også mente at Quisling var en god leder for Norge. Er det virkelig
ikke mulig å kunne leve med disse meningene???
Lotte
Til Lotte
I
NRK-programmet «Brennpunkt» og kommentarene i pressen etterpå
var det ganske riktig mye tale om den «skam» som NS-barn angivelig
skal føle. Selv om vi har referert eller linket til slikt stoff,
betyr det ikke at foreningen er enig. Våre kontaktpersoner
har måttet tåle å bli angrepet i pressen, noe som tyder
på vi ikke blir oppfattet som spesielt underdanige eller skamfulle.
På et
tidligere Vennetreff hadde vi en foredragsholder som talte om «å
bære skammen uten bitterhet». Alle meninger og synspunkter
er tillatt hos oss, men jeg tror nok at et flertall deler ditt syn, og
absolutt ikke skammer seg over sine foreldre. I Vennetreff vil du derfor
møte mange meningsfeller, og kan trygt leve med meningene.
|
20. desember 2000
Fra tor.bach@holocaust-info.net
Jeg
har fått melding om at dere skal ha lagt ut en artikkel signert
meg på deres nettsted. Ettersom hverken jeg eller noen andre i Fri
Tankes redaksjon har solgt den til dere, eller gitt tillatelse til å
bruke den, vil jeg spørre om dette medfører riktighet. Skulle
det gjøre det ber jeg om at den fjernes umiddelbart.
Oslo 20/12-00
Tor
Bach
Fra nsbarn@start.no
Takk
for posten.
På
vårt nettsted http://home.no.net/nsbarn/ har vi ganske riktig referert
og kommentert det som Fri Tanke har skrevet om foreningen «Vennetreff
for NS-barn». Etter vår mening er det ingenting i vår
omtale som krenker opphavspersonenes rettigheter. Vennligst vær
mer konkret.
Et tidsskrift
ved navn Monitor har tidligere betegnet frie demokratiske ytringer som
«tyveri». Se bl.a. http://home.no.net/olenge/monimail.htm.
De blåste seg opp, men tingene roet seg. Er Human-Etisk Forbund blitt
en filial av Monitor?
Hilsen
O.E.
Fra tor.bach@holocaust-info.net
Jeg
konstaterer at dere faktisk har rappet min artikkel. Åndsverkslovens
§ 22 hjemler IKKE at man gjengir en artikkel i sin helhet. Dette
er selvsagt for å beskytte folk som lever av å skrive mot at
deres materiale brukes uten vederlag.
Du ber meg
om å være mer konkret. Poenget er at min artikkel, til og
med med opplysninger om copyright, er gjengitt i sin helhet, på
en hjemmeside som ikke har og heller ikke vil få tillatelse til å
gjengi den, atpåtil uten at man overhodet har bedt om tillatelse,
eller tilbudt seg å betale for den.
Hvis ikke min
artikkel fjernes, blir jeg nødt til å anmelde saken til politiet,
med krav om erstatning. Synes du artikkelen er så viktig at den bør
leses av flere, kan du jo bare linke til Fri Tankes utmerkede nettsider.
Hvilke konflikter
du har hatt med andre blader om tilsvarende saker er for meg helt uinteressant,
og hvis du er medlem i HEF, foreslår jeg at du tar opp spørsmål
som angår forbundets uavhengighet med generalsekretæren.
Tor Bach
Kommentar:
Tor
Bach eller Monitor - i disse kretsene er oppfatningene tydeligvis like.
For å gjøre det klart: Den nevnte artikkelen i Fri Tanke
nr. 4-5/2000 handlet om Vennetreff, og var ikke spesielt nøktern.
Selvsagt har vi lov til å kommentere det som skrives om oss i et
trykt skrift, herunder sitere i den utstrekning det er nødvendig,
uten å betale for det. Det er ofte mer hensynsfullt mot forfatteren
å sitere alt, enn å plukke ut løsrevne biter. Å
linke er greitt nok, men Internett er et flyktig medium, og det hender at
både artikler og nettsteder forsvinner.
Den bebudete
politianmeldelse er ikke kommet når dette skrives (slutten av januar
2001).
PS (mars 2002):
Da
Tor Bach i desember skrev det vi har gjengitt ovenfor, var han webmaster
hos Monitor, dvs. at han laget hjemmesiden deres. Sommeren 2001 sto han
fram som redaktør for dette «antifascistiske» tidsskriftet.
Norge er et lite land i verden!
|
17 . januar 2001
Min
bestefar var medlem av NS. Jeg har besøkt hjemmesidene deres,
og finner mye bra stoff. Hva med å lage en gjestebok hvor besøkende
kan skrive sine kommentarer?
Marit
Kjære
Marit!
Hver gang noen besøker forsiden vår, sendes det
automatisk beskjed til en teller i USA. De som klikker seg videre meget
raskt, kan unngå tellingen, men vi kan si med sikkerhet at antall
besøkende på Vennetreff-sidene er beskjedent. De fleste
kommer hit via stikkord i søkemotorer, f.eks. "krigsbarn", "ns-barn"
o.l. Det virker heller ikke som om gjestene er særlig taletrengt.
NS-barna
selv føler seg kanskje for gamle for Internett. Generasjonen barnebarn
som du hører til, har ennå ikke gjort seg gjeldende tallmessig
etter det vi kan registrere. Derfor er det neppe behov for gjestebok
ennå. Vanlig e-post får klare seg inntil videre. Diskresjon
er en æressak!
En annen
ulempe med gjestebok er at provokatører kan legge inn falske meldinger.
På det ovenfor nevnte nettstedet for Monitor har enkelte aktivister
åpent skrytt av slik virksomhet.
Webmaster
|
18. januar 2001
Til nsbarn@start.no
Jeg
mottok nylig brev fra en forening som kaller seg «Vennetreff for
NS-barn». Jeg har aldri hatt kontakt med denne foreningen, og insisterer
på å få vite hvem som har gitt dere mitt navn og adresse.
Med hilsen
Agnes
Fra nsbarn@start.no
Kjære
Agnes!
«Vennetreff»
sender sender ut rundskriv ved enkelte anledninger, f.eks. før
hvert nytt møte. Noen har tatt initiativ selv, helst ved å
ringe til en av kontaktpersonene. Vi prøver også å
ta kontakt med de mer tilbakeholdne, som de første «noen»
vet om osv. Vi gir ikke ut opplysninger om slikt. De fleste setter pris
på tilbudet, og de som ikke gjør det, slipper å høre
mer fra oss. Adresselisten på noen hundre navn er i trygge hender.
Og ikke tro
for mye av den sladderen som enkelte prøver å spre om oss
- vi er hederlige folk.
Hilsen
Webmaster
Til nsbarn@start.no
Jeg
krever å bli strøket fra alle lister hos DERE. Jeg ser på
hele ideen om «Vennetreff» som noe sprøyt som virker
mot sin hensikt. Sjøldigging, hjelpe hverandre til å føle
seg misforstått, henge fast i en ide om at det er så grusomt
å være NS-unge at en har bruk for trøst og støtte
fra likesinnede. Det der vil jeg absolutt ikke assosieres med. Det er
ingen hemmelighet at mine foreldre var medlemmer i NS. Og hva så??
Jeg blir kvalm - av DERE!!!
Hilsen
Agnes
Kommentar:
Ja,
hva mener leserne? Elendighet selger i media, og noen NS-barn har kastet
seg på karusellen. Offer-rollen er høyeste mote! Dette
har vi prøvd å unngå på vår hjemmeside,
men vi er åpne for alle synspunkter. Folk har forskjellige erfaringer.
Det enkelte måtte ha opplevd av overgrep o.l. i sin barndom er
også en del av historien.
Inntrykket
av dem som møter fram personlig på våre treff, er
at de er overveiende solide, veltilpassede mennesker. Mange er interessert
i det som virkelig skjedde før, under og etter krigen. Den offentlige
kritikken mot «Vennetreff» har da også gått ut
på at vi driver for lite med jammer og sjøldigging, og har
for mye meninger som ikke er tilstrekkelig politisk korrekte.
Webmaster
|
16. februar 2001
Til nsbarn@start.no
Jeg
har tidligere henvendt meg til dere da jeg er datter av en frontkjemper,
og kan være interessert i å komme til neste «treff».
Så finner jeg denne siden, under http://www.skyggesiden.com.
Der er den registrert som en rasistisk side? Det jeg i utgangspunktet
ønsker å vite er om denne organisasjonen har noen form for
politisk retning.
Hilsen
Astrid
Fra nsbarn@start.no
Kjære
Astrid!
Skyggesiden
(også med adresse http://home.no.net/darkweb/) er etter eget
utsagn «ressursside for alle som er interessert i hva som finnes
av norske websider som omhandler, eller har et innhold litt på
siden av de vanlige etablerte normene». De putter likt og ulikt
inn under den overskriften som nå lyder: NASJONALT/REVISJONISME.
Det harmløse tidsskriftet «Alternativt Samfunn» f.eks.,
rene veteransider for frontkjempere (har du sett Kaprolat?), men også
Bootboys og lignende. I forbindelse med et visst mord nylig skrev
Dagbladet om «40 nynazistiske og rasistiske sider» som var
regnet opp på Skyggesiden, og jeg merket stor økning i besøket.
(Leserne ble nok skuffet!)
Vennetreff
er ikke noen egentlig organisasjon. Vi har ingen medlemslister og ingen
kontingent. Politisk tilhørighet har vi ikke, men mange av oss
kan nok være mer eller mindre «revisjonistiske», fordi
vi ikke skammer oss over foreldrene.
Hilsen
Webmaster
23. oktober 2001
Til nsbarn@start.no
Det virker
veldig som om dere legger ekstremt vekt på framheve at dere selv
ikke har skyld i deres egen skjebne, noe dere selvsagt ikke har, og legger
skylda på samfunnet rundt og andre nordmenn. De dere bør
legge skylda på er deres egne foreldre, det var de som valgte feil
side før eller under krigen. Det må da på et tidspunkt
ha gått opp for dere at de støttet, direkte eller indirekte,
et regime som står ansvarlig for den største menneskelige katastrofen
i historien. Et regime som okkuperte Norge (i tillegg til andre land) og
undertrykte, torturerte og tok livet av "gode nordmenn" (et uttrykk
som nesten har blitt et skjellsord på deres nettsider), i tillegg
til "gode dansker", "gode nederlendere" etc.
Som alltid
har historien to sider og å mobbe barn fordi de hadde feil foreldre
er selvfølgelig ikke riktig, men sånn er samfunnets realiteter.
Spør andre som er "annerledes",folk som har fysiske skavanker
eller annen hudfarge og de vil fortelle lignende historier. Selvsagt uten
det hele nasjonale kollektivet som mobbere, men den personlige erfaringen
likefullt den samme. Når webmaster sier "vi skammer oss ikke over
våre foreldre", kan man jo spørre seg om han er stolt av dem.
Stolt av at de valgte å samarbeide med Hitler. Stolt av at de var
med på å sende nordmenn til Auschwitz og Bergen-Belsen, å
tafra nordmenn ytringsfriheten, deres verdighet og tvinge nordmenn til
å jobbe for okkupasjonsmakten (Arbeidstjenesten).
NS-barnas personlige
historie er gripende nok. De av oss som har foreldre/besteforelde som satt
i tysk fangeskap forteller en annen historie. Er det rart mange nordmenn
er fylt med hat overfor NS-folk? Når revisjonistiske NS-barn legger
synger sine klagesanger er det mange som skulle ha vært der og fortalt
dere historien fra en annen side, jødene for eksempel. De fleste av
dem har ikke mulighet
til
dét.
L.J.
Kommentar:
Noen
av oss bruker uttrykket «gode nordmenn» i odiøs betydning,
for å betegne den selvgode, retthaverske og fordømmende
holdningen som finnes hos enkelte. Dette er uheldig. Krigshelten Max
Manus, for å nevne et kjent eksempel, sa allerede i 1948 (ifølge
hans selvbiografi «Mitt liv»):
Jeg er ikke enig i den måten vårt rettsoppgjør
blir drevet på - - -. Jeg føler at det er vilkårlig
hvilken side man havnet på under krigen. Det var svært vanskelig
å avgjøre om man skulle bli NS-mann eller motstandsmann.
- -
«Isfront»
er bedre, fordi det betegner holdning hos enkelte, ikke den side der
man tilfeldigvis havnet. Nærværende innsender, tilsynelatende
en god isfronter, går i brevet inn for prinsippet om kollektiv skyld:
Personer (våre foreldre) kan dømmes og fordømmes,
ikke for sine gjerninger, ikke engang for sine meninger, men for det som
andre måtte ha gjort. Den etterfølgende utveksling av
mail, ikke gjengitt her, viser at han en søkende sjel som dessverre
er noe ensidig informert.
«Ein
ska ikkje skø hunden på håran eller fanten på
fillen», som min nordnorske bestemor sa.
|
|