Innlegg i Aftenposten 20. oktober 2000

Ole Wilhelm Klüwer offentliggjør sine tåkeforestillinger om NS-barn i Aftenposten 16.10. Han kaller seg talsmann for Foreningen av Norske NS-barn. 

Når det dessverre finnes to foreninger for NS-barn, skyldes det at Klüwer i 1996 avviste 3 NS-barn som ønsket å møte ham og andre NS-barn. Han var den første som fikk vite om vårt ønske. Våre senere forsøk på forsoning har vært forgjeves. Vennetreff for NS-barn har aldri definert seg i forhold til INO (Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie) eller noen annen organisasjon. Det har derimot Klüwers forening. Første punkt i hans vedtekter lyder: «Fordi foreningen siden stiftelsen i 1991 har blitt konstant motarbeidet av de gjenlevende gammelnazistene, for å overta hegemoniet i NS-barnsarbeidet, er enhver person som står i organisatorisk samband med de eldre utelukket.» 

Det er oss ukjent hva denne motarbeidelsen har bestått i. Klüwer har fra begynnelsen av gjort sitt beste for å skremme foredragsholdere og andre vekk fra oss, ved å dikte opp en historie om at Vennetreffene er laget av INO som et redskap for dem. Det finnes ingen slik sammenheng. Vi er voksne nok til uten hjelp å skaffe oss de foredragsholdere vi vil ha om de temaer vi ønsker. Klüwer har rett i to av fire han påstår har besøkt oss. Førstelektor Baard Borge, Høgskolen i Harstad orienterte oss i september 1998 om sin undersøkelse om barna til dem som ble straffet etter 2. verdenskrig i Norge, Danmark og Holland. Vi hjelper ham med å sende ut spørreskjemaer. Hans første resultater av undersøkelsen foreligger i «Syn og Segn» nr. 3 2000: «Naziyngel på nasjonaldagen.» 

På bots- og bededag i Nidaros i 1999, var følgende med i kirkebønnen: 

Vi ber for dem som er rammet av fortielse og fordømmelse. Vi ber for alle dem som etter krigen er blitt utstøtt av kirke og samfunn. I dag legger vi fram for deg vår unnfallenhet og våre svik overfor «tyskerbarna» og barna til NS-folk.

Ellers har vi hatt temaer som «Å leve med fedrenes synder, og bære skammen uten bitterhet», «Rettsoppgjøret; var det rettferdig?» Og Jarl Eiks hovedfagsoppgave: «Hva skjedde med krigstapernes barn?», særlig om manglende skolegang for NS-barn. Vårt neste tema blir «Hva har våre erfaringer som NS-barn lært oss?» Oversikt over kommende og tidligere temaer finnes på vår hjemmeside  http://home.no.net/nsbarn/ 

Vennetreffene har ingen felles meninger. Våre eneste organisasjonsmessige forbindelser er med andre foreninger for 2. generasjon etter 2. verdenskrig. Det bør også sies at I.C. Stridsklev ikke kjenner seg igjen i de oppfatninger hun tillegges. Hun står ved sitt innlegg i Aftenposten 7.9.1993.

Vennetreffene er møter for alle som hadde/har foreldre som var medlemmer av Nasjonal Samling eller NSUF. Alle NS-barn er velkomne, uavhengig av hvilke synspunkt de har på ethvert spørsmål og uavhengig av erfaringer med og meninger om foreldregenerasjonen og samfunnet.