MENY
Sist endret 14.02.2007
|
Standardverket
om NS-barn og deres oppvekstvilkår
Høgskolelektor
Baard H.
Borge var i september 1998 vår foredragsholder og orienterte
om sine undersøkelser om barna til dem som ble straffet
etter 2. verdenskrig i Norge, Danmark og Holland. En av hans
tidsskriftartikler, «Nazibarn på
nasjonaldagen», fra
Syn og Segn
nr. 3/2000, finnes på dette nettstedet (klikk på
«Artikler» i meny til venstre).
Boken
«De
kalte oss
nazibarn» er det første resultatet av Borges store
spørreundersøkelse, som de fleste av oss kjenner
til og
har deltatt i.
Spørreskjemaet
besto
av en anselig bunke med spørsmål som skulle
besvares. I
tillegg ble deltakerne invitert til å komme med personlige
kommentarer, og det er disse for det meste anonyme uttalelsene som
preger boken. Statistikk og vitenskapelige analyser finnes
også, men det
bør ikke skremme noen. Borge skriver en ypperlig
nynorsk,
og kan popularisere.
Lanseringen av boken
6.
mai 2002 førte til intervjuer, omtaler og
reportasjer i
flere aviser. På møtet 14. september
2002 fortalte
Borge om boken, arbeidet med den, og mottakelsen den har
fått.
Aktuell
litteratur
På
Ole Wilhelm Klüwers
nettsted finnes en
omfattende
litteraturliste, som også omfatter artikler og
annet om
emnet. Disse bøkene vil vi nevne spesielt:
- Jens
Erik Normann (f. 1933, d. 1987) : «Rittmesterens
testamente». Gyldendal 1987. En biografi av forfatterens far,
rittmester og flypioner Harald Normann. Han ble uberettiget mistenkt
for forræderi i forbindelse med 9. april 1940 og
«utrensket» etter krigen. Boken gir et innblikk i
norsk
historie, sett fra ståstedet til en som ble rammet under og
etter
krigen uten å være egentlig NS-barn.
- Asgeir
Olden : «Fødd skuldig». Samlaget 1988.
Tolv
intervjuer med NS-barn, de fleste ganske sympatisk innstilt til sine
foreldre.
- Bjørg
Bjørsvik (f. 1932) : «Nazibarn»,
Forsythia forlag
1993. En selvbiografisk roman.
- Eystein
Eggen (f. 1944) : «Gutten fra Gimle». Selvbiografi.
Aschehoug forlag 1993. Fikk stor oppmerksomhet og positive anmeldelser
da den kom ut. Den klassiske NS-barnboken, ingen bibel, men gir ny
innsikt for dem som har interesse for bondeslekter
på
Østlandet og i Trøndelag. Mislikt av noen. Se
bildet
nedenfor.
- Anders
Bye (f. 1933): «Ute». Pax
1998. Bok i
en noe ubestemt genre, men er også selvbiografi. Et NS-barn
av
solid bondeslekt, forfatter og journalist, som ble pasifist og havnet
på venstresiden i Arbeiderpartiet. Gjest i Vennetreff 10.
januar 2004.
- Jarl
Eik og Stein Ugelvik Larsen: «Taushet og
dobbelt taushet. NS-barns oppvekst etter krigen» i Larsen,
Stein
Ugelvik (red.): I krigens kjølvann .
Oslo 1999. Denne
artikkelen i et samleverk gjengir bl.a. hovedinnholdet fra Jarl Eiks
hovedoppgave: «Hva skjedde med krigstapernes barn».
- Roar
Henriksen: «Brennpunkt egroN. -
etterkrigstidens moralske dilemma». Dette er
«nazistungen» Geths historie. Boken tar
også opp
sammenhenger som i hele etterkrigstiden har vært tabubelagt,
bl.a. intrigespillet fram til Rettsoppgjøret og
«Folkedommen mot NS». Se
forlagets omtale, og en omtale fra tidsskriftet «Alternativt Samfunn» .
- Turid
Nystøl Rian: «Far elsker Fedrelandet». En original
NS-barnbok, som også forteller om hverdagslivet under
okkupasjonen. Situasjonen er sett gjennom øynene til en
6-åring. Se vår omtale av boken.
Noen
eksempler
på bøker som ikke er nevnt i
bibliografien ovenfor:
- Anne
Eriksen: Det var noe annet under krigen. 2. verdenskrig i norsk
kollektivtradisjon. Pax forlag, Oslo 1995.
Beretningene om okkupasjonstiden analysert av en ekspert i
folkloristikk.
Har lite å gjøre med NS-barnproblematikken
direkte,
men er fornøyelig lesning for de som tåler
å se
historien fra en ny og frisk synsvinkel.
- Erik
Dæhlin: Overvinnelse. Med malerier av Nikolai Astrup
Geelmuyden. Labyrinth
Press, Oslo
1999. Temaet
NS-barn er ikke hovedsaken i denne kunstboken, men ligger i bakgrunnen.
Kunstnerens far var NS-medlem og feltprest på
Østfronten
under krigen, og familien ble etter krigen sterkt rammet og til slutt
oppløst. Gir deler av et
tidsbilde.Se
omtale.
Og
en
dramatisk historie fra Danmark:
- Svend
Møller: Det er jo bare 3 naziunger. Dansk historisk
håndsbogsforlag, Lyngby 1996. ISBN 887 42
86 5. Faren ble likvidert i mars 1945, moren satt fengslet
et år, og barna ble sendt på barnehjem.
|