|
|
Ola Ødegaard er generalsekretær i «Landsforeningen Rettferd for Taperne». Artikkelen har stått i flere lokalaviser på Østlandet. |
Førstelektor ved Høgskolen i Harstad, Baard H. Borge, har skrevet en sterk bok om de barna som var barn av nazist-foreldre. Han har satt et vesentlig nytt og svært ubehagelig fokus på vår egen krigs- og etterkrigshistorie. I boka «De kalte oss naziyngel» får vi et sterkt følge med barn som opplevde etterkrigstidens nådeløse behandling av NS-folka og deres etterkommere. Krigsbarna og NS-barn har som vi vet, mye til felles. I «Landsforeningen Rettferd for Taperne» jobber vi aktivt for at krigsbarna skal få erstatning fra staten for de lidelser disse er påført i norsk etterkrigstid. Vi er den organisasjonen som har organisert flest krigsbarn i Norge, totalt vel 1000 krigsbarn. Vi har i de senere år fått noen få henvendelser fra NS-barn, og i løpet av våren 2002 har vi hatt 3 henvendelser fra barn av foreldre som valgte gal side under andre verdenskrig. Vi vet nå at Baard H. Borge har intervjuet et hundretals barn av norske NS-medlemmer. For første gang har vi endelig fått en samlet fremstilling av NS-barnas historie i Norge. Det er åpenbart at tema NS-barna og deres foreldre vekker både harme og forståelse, alt ettersom hvem som uttaler seg. Det må også være åpenbart at disse NS-barna er nokså uskyldig i at deres foreldre valgte gal side. Under frigjøringsjubileet i mai 1995 holdt daværende stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl en tale der hun uttalte følgende: I dag ser vi klarere at det var lidelser på begge sider av fronten. Det er også en av grunnene til at ikke alle nordmenn tar fullt ut del i vår glede i dag. Jeg tenker her på dem som har lidd fordi deres fedre valgte gal side under krigen, og på dem som ble født med en tysk soldat som far.Dette må oppfattes som en erkjennelse av at disse barna, enten de var NS-barn eller krigsbarn, - var uskyldige barn. Kirken har også bedt både krigsbarna og NS-barn om unnskyldning for den uretten kirken har gjort overfor dem. Statsminister Kjell Magne Bondevik har bedt krigsbarna om unnskyldning for den diskriminering og urett de har vært utsatt for. Statsministeren burde nå finne tiden moden for også å be NS-barna om unnskyldning og beklage at disse på en svært urettferdig måte er blitt så dårlig behandlet i det norske samfunnet etter krigen. Jeg håper Bondevik legger seg dette på minne, og forbereder en klar unnskyldning. Har NS-barna krav på erstatning for den urett de har vært utsatt for? Det er et vanskelig spørsmål som en ikke uten videre skal si ja og amen til. Men det som må være enkelt å slå fast er at disse barna også har vært utsatt for diskriminering, mobbing, hat, fysisk og psykisk tortur og ikke fått den hjelp de som andre norske borgere har krav på. Både krigsbarna og NS-barna fikk svi på grunn av sine foreldre. Det er en tragedie at NS-barn ennå ikke våger å stå fram med sitt liv. De lever i skam og skjul i det norske samfunnet. Etter mitt syn burde det ikke være noen skam å være barn av tidligere NS-medlemmer, og det sier jeg til tross for at jeg tar sterk avstand fra det som deres fedre gjorde. Nå bør NS-barna bli synlige i vårt samfunn, uten at de skal risikere noe ved det. Jeg synes det er på tide at NS-barna blir synlige - for andre og for seg selv. Det vil lette børa for mange. Disse barna valgte ikke sine foreldre. Det gjorde heller ikke krigsbarna. Men nå er tiden moden for å lese boka «De kalte oss naziyngel» og for å gi også disse norske borgere erstatning i en eller annen form, for ikke å glemme en offentlig unnskyldning fra statsminister Kjell Magne Bondevik. Baard H. Borge har skrevet en aktuell bok, og dette er en sterk historie. Han fortjener takk for at han på en fremragende måte har brakt disse skjulte NS-barna frem i dagslys. Hva gjør vi andre, politikere som norske borgere for å møte disse barna? |
|
|
