Norsk okkupasjons-fremstilling har - temaets alvor til tross - vært til dels romantiserende, preget av heltemot og de "rette" holdninger. Hvordan det var på "den andre siden", vet vi til dels svært lite om. Et interessant historisk felt har vært nærmest tabubelagt. Det har handlet om hvem som "eier" krigen. Derfor måtte det f. eks. en så renskåren krigshelt som Svein Blindheim til for å fremstille frontkjempernes historie.

På den annen side, som det alltid heter, Vidkun Quislings statskupp i april 1940 gjorde NS-folkene sterkt foraktet, og frontene mye klarere enn i de fleste andre land. Det frte i sin tid til at vi fikk et landssvikoppgjør som trolig savner sidestykke. 55000 mennesker ble dømt for landssvik, også de ca. 60 prosent av NS-medlemmene som må kunne betraktes som passive. (I folkelig sammenheng brukes flittig begrepet stornazist. Da må det vel også ha eksistert noen smånazister?) Alt dette skapte sosiale langtidsvirkninger som vi knapt kan overskue. Også barna til NS-medlemmene - anslagsvis 100000 - gikk det hardt utover både under og ikke minst etter krigen. Høyskolelektor Baard H. Borge har sendt 1000 av dem et omfattende spørreskjema og fått svar fra 375 sønner og døtre av store og små nazister. Det er ikke mange, men nok til at man kan danne seg et godt bilde om et sensitivt tema: Mange uskyldige barn led og hadde vondt på grunn av foreldrenes politiske holdninger, og ikke overraskende - de voksne var verst når det gjaldt å trakassere og forfølge "nazi-yngelen" som de bl.a. ble kalt. Mange fikk det enda verre på skolen etter krigen, og verst til å mobbe var lærerne, hevder mange av de spurte. Det gir dystre føringer helt opp til vår tid.

Bildet er ikke ensidig negativt. Til tross for at vi får tro at det i materialet er mange såkalte "skjebnebarn", svarer 40 prosent av de hadde det bra eller rimelig bra på skolen. 20 prosent at de hadde enkelte problemer, mens 40 prosent skildrer store vansker på grunn av foreldrenes eller mor/fars NS-bakgrunn. Det er ingen forskjell mellom gutter og jenter eller barn av nazi-topper eller vanlige NS-medlemmer, og i det oversiktlige bygdesamfunnet var det lettere å være NS-barn enn i byene. Frigjøringen og tiden like etterpå, står for mange som et mareritt. Mange nordmenn skulle da bevise at de var og hadde vært gode "jøssinger",. 50 prosent av de spurte har vonde minner fra den tiden.

Mange av NS-barna er i dag godt voksne. De eldste er i 70-årene og pensjonister. Gjorde fortida til familien det vanskeligere for dem enn for andre barn? 20 prosent mener at barneårene ble mer tornefulle. 35 prosent svarer at dette delvis er tilfelle. 55 prosent mener med andre ord at krigen gjorde oppveksten vanskeligere enn den ellers ville vært.