Biskop i NS-bråk
Nidaros-biskop Finn Wagle får sterk kritikk for å ha sagt ja til å stille opp på et møte for NS-barn. Flere av medlemmene i foreningen er aktive Quisling-revisjonister.

Av BJØRN K. BORE
Fredag 29. september 2000 15:32

I morgen kl. 13.00 møter biskopen fra Trondheim den såkalte «Vennekretsen av NS-barn» på en kafe i Oslo, som er stamstedet til gamle norske SS-medlemmer. Foreningen ledes av Skiens-legen Inger Cecilie Stridsklev, som aktivt jobber for å forandre synet på Nasjonal Samling, og Rolv Olsen, tidligere redaksjonssekretær i nazibladet Folk og Land. Et annet medlem er Olav Engen, som på sin hjemmside på nettet aktivt forsvarer Holocaust-fornektere som David Irving. 

- Jeg er i tvil om Quisling var nazist, sier foreningens leder Stridsklev til Dagbladet.no. - Under krigen så Quisling på seg selv som i en meklerrolle. Norsk Nasjonalsocialistisk Arbeiderparti var nazistpartiet i Norge, ikke Nasjonal Samling. 

Biskopen snudde

Biskop Wagle sa opprinnelig nei til å møte foreningen.

 - Jeg har ikke vært klar over at denne gruppen har hatt en videre politisk dagsorden, sa han til Human-Etisk forbunds medlemsblad tidligere i år. 

Nå har biskopen snudd, og bestemt seg for likevel å møte den omstridte foreningen. Etter det Dagbladet.no erfarer har denne snuoperasjonen kommet etter kontakt med blant andre Eivind Saxlund, tidligere underdirektør i Finansdepartementet, og under krigen stridende soldat på østfronten i Waffen SS.

 - Jeg beklager dypt at biskopen møter folk som forsvarer nazismen og det den har gjort, sier Kristoffer Gjötterud, leder av Norsk Forening Mot Antisemittisme til Dagbladet.no.

 - Jeg støtter tilnærmingen mellom kirken og NS-barn, men den må skje på kirkens og ikke på revisjonistenes premisser.

Frykter misbruk

I et brev til Gjötterud skriver biskop Wagle at avgjørelsen han har tatt om likevel å møte Vennekretsen for NS-barn har vært vanskelig å ta, «men jeg vil sette mye inn på at den ikke blir misbrukt». 

- Hensikten for meg er rett og slett å få NS-barn i tale og blant annet lytte til de erfaringer de måtte ha fra møter med Den norske kirke i etterkrigstidens Norge, skriver biskopen.
 
 

Forsøker å renvaske Quisling:
Lurte biskopen i Nidaros opp i stry

Biskop Finn Wagle i Nidaros trodde han hadde sagt ja til å stille opp for Foreningen av norske NS-barn, men det viste seg å være folk med langt mer tvilsomme hensikter.

 Av Tor Bach 

I den tro at han stilte opp for Foreningen av norske NS-barn, takket biskopen i Nidaros ja til å
delta på noe som kalles «Vennetreff for NS-barn». Vennetreffet viste seg imidlertid å være
arrangert av krefter som søker rehabilitering – ikke for NS-medlemmenes barn – men for
Nasjonal Samling og Vidkun Quisling. Sentralt i denne virksomheten står Skiens-legen Inger
Cecilie Stridsklev, som også er aktiv i anti-abortbevegelsen Pro Vita. En annen sentral person er Rolv Olsen, tidligere redaksjonssekretær i gammelnazistenes blad, Folk og Land.

Da møtet ble kjent, ble biskopen kontaktet av flere personer som fryktet Kirken kunne ende
som alibi for historieforfalskere. Han ble på det innstendigste rådet til å trekke seg.

Biskop Wagle forteller at han, etter å ha blitt klar over hvilken virksomhet Stridsklev driver, har
sendt et brev hvor han trekker seg fra det kontroversielle møtet. 

– Jeg har ikke vært klar over at denne gruppen har hatt en videre politisk dagsorden. Jeg
svevet i den tro at jeg var i kontakt med Foreningen av norske NS-barn, sier Wagle, og
presiserer at ingen har narret ham til å tro dette.

– Jeg er i mellomtiden kommet i kontakt med Foreningen av norske NS-barn og kommer til å
nærme meg NS-barna gjennom dem, sier Finn Wagle til Fri tanke.

– Det som har vært mitt utgangspunkt, ut fra det forsoningsarbeidet vi har stått for, er at vi
har ønsket kontakt med NS-barn. Det som har åpnet mine øyne var rapporten «Fiendens barn». Kirken skal stå for forsoning, og mitt inntrykk har vært at vi etter frigjøringen i 1945 har hatt et forsoningsarbeid å fullføre før vi går inn i et nytt årtusen. Dette har med forholdet mellom kirke og samfunn å gjøre. Her er ikke situasjonen at Kirken har vært verre enn resten av samfunnet, men at vi ikke har vært bedre. Kirken må ha en langt mer kritisk holdning til det
som skjer i vår tid.

– Hva synes du om at folk forsøker å rehabilitere Quisling?

– Det er meget problematisk. Mitt innspill har jo vært i forhold til NS-barn og deres
livssituasjon, mens det her er snakk om mennesker som har et ideologisk engasjement for å
skrive om historien, avslutter Finn Wagle.

Sentral historierevisjonist

– Stridsklev er en av de mest sentrale historierevisjonister i Norge, fastslår Sven Johansen i
tidsskriftet Monitor. – Hun er en av aktivistene i gammelnazistenes Institutt for Norsk
Okkupasjonshistorie, eller INO. Slik sett representerer hun et generasjonsskifte og er en av
dem som vil føre arven fra Nasjonal Samling videre når de gamle landssvikerne dør. Det er
derfor noe symbolsk i at Stridsklev stadig legger blomster på Vidkun Quislings grav, sier
Johansen.

Stridsklev driver sin virksomhet blant annet gjennom å sende ut en lang rekke brev til folk
som ytrer seg i den offentlige debatt. Fri Tanke har fått tilgang til en rekke av disse brevene,
som i hovedsak kretser rundt to temaer: At Nasjonal Samling ikke var nazister og at Vidkun
Quisling ikke var antisemitt. Brevene er holdt i en harmdirrende tone og inneholder ting som:

«Jeg anser det ikke mer aktverdig å kalle medlemmer av Nasjonal samling for ‘nazister’ enn å kalle jøder for ‘jødesvin’. Blant NS-folk er ‘jøde’ en saksopplysning og ikke et skjellsord. Det er derimot ‘god nordmann’.»

I Telemarksavisa den 16. juni i år utdyper hun sine synspunkter:

«Den største forskjellen mellom de to partene [under krigen, vår anm.], er at de som mener at
de vant, ikke var redde for å  bli slik de oppfattet motparten – sitt fiendebilde. Derfor ble de i
høy grad slik selv. På en måte kan man derfor si at nazismen vant i 1945, og det er tragisk.»

– Det er viktig å forstå hva virksomheten til Stridsklev og hennes meningsfeller dreier seg om, sier Johansen.

– Enkelte oppfatter det budskapet de fremfører som forskrudde fantasier og tenderer til å tro
at personene som fremsetter slike påstander feiler ett eller annet. Da overser de imidlertid at
Stridsklev og hennes likesinnede er en del av en politisk tradisjon, en tradisjon som strekker
seg helt tilbake til krigstidens nazistiske landsforrædere. Så lenge ordet Quisling er synonymt
med forræderi, vil en rehabilitering av nasjonalsosialismen i Norge være en umulighet. I andre
land fornekter man jødeutryddelsene, i Norge er det bare de mest innbitte nazistiske sektene
som våger dette. Gammelnazistene ser at Quisling er det første hinderet, derfor gidder de
sjelden å prøve seg med at gasskamrene ikke eksisterte. At de forsøker å utnytte NS- og
krigsbarnas lidelser til dette formålet er en hån mot mennesker som allerede har lidd nok,
avslutter Johansen.

Sykt

Julius Paltiel var en av 28 norske jøder som overlevde Holocaust. I 1945 vitnet han i rettssaken mot Vidkun Quisling. Han mener fortsatt at Quisling slapp for lett fra ansvaret for jødeforfølgelsene.

– Dette er helt sykt, sier han. – Miljøet forsøker å renvaske Quisling, men det er bare fantasi. Folk har også forsøkt å renvaske Hitler. De hevder at det var  Eichmann, Himmler eller noen andre som hadde skylden. Å påstå at NS ikke  var antisemitter er bare tull. Selv hadde jeg mange NS-folk springende etter  meg. Se og kom deg til Palestina! ropte de. Faren er at man forsøker å omskrive historien og det mens mange av oss som husker fortsatt lever. 

I.C.Stridsklev
Håvundvn.125
3715 SKIEN 

2.10.2000

Til redaktør Arnfinn Pettersen 

Dette er noen kommentarer til en helsides artikkel. Kommentarene kunne vært flere og lengre.

Hvis dette ikke kommer inn, eller det ønskes endringer, ønsker jeg beskjed snarest, enten pr. e-mail eller telefon. 

Om det har interesse tok "Vennetreff for NS-barn" kontakt med biskopen for nærmere et år siden, etter at han i kirkebønnen på Bots- og bededag i fjor på Kirkens vegne ba Krigsbarn og NS-barn om tilgivelse. Som det fremgår av Dagbladet for helgen holdt han sin opprinnelige avtale med oss.

Vennlig hilsen

Inger Cecilie Stridsklev

I Norge blir mennesker fortsatt forfulgt for sin bakgrunn. 

Jeg blir stadig mer skeptisk til mennesker som definerer sine mål negativt, enten det er antirasister, antisemitter eller forening mot antisemittisme. Det ser ut til at man har bruk for «den gode fiende»,  syndebukker som kan forfølges med god samvittighet. Hvis man ikke har nok ofre, kan man definere  andre inn i fiendegruppen.

Manglende kommunikasjon mellom de to hovedsynspunkter i 2. verdenskrig i Norge de siste 60 år har ført til videreføring av begges sort/hvitt -propagandaversjoner. Det finnes derfor to bilder som forholder seg til hverandre som positiven og negativen på et fotografi. Fortsatt ser det ut til at bare det ene bildet er tillatt, og at man blir «nazist» i Norge hvis man betviler den herskende fortellingen, ikke er sikker på at det er typisk norsk å være god, eller hvis man taler den svake parts sak. 

Det er heller ingen grense for hvilke meninger man blir tillagt. Jeg er blitt anklaget av NS-folk fordi jeg i Aftenposten 7.9.1993 ga uttrykk for at Vidkun Quisling hadde utviklet jødefordommer etter personlige erfaringer i 1937/38.

Forholdet til jøder var uavhengig av medlemskap i Nasjonal Samling. Selv er jeg oppdratt av jødevennlige NS-folk, som aldri endret sin oppfatning om at Gud hadde gitt sine to største gaver til menneskeheten gjennom jødene: Messias og Bibelen. Ifølge «Misjonsblad for Israel» nr.2 1999 bragte det kristne fellesskap min familie tilhører forståelse for jøder til andre kristne i Europa.

Det forundrer meg at Humanetisk forbund med sin leder som på dette punkt sitter i glasshus, kaster sten. Jeg vet ikke om at jeg har truffet noe medlem av Nasjonal Samling eller noen frontkjemper som har hatt så negative hensikter overfor jøder som forbundets nye generalsekretær (1). Likevel vil jeg ikke anklage alle forbundets medlemmer og slett ikke deres barn for antijødiske holdninger.

Min bestefar var med å danne «Kristen Samling», etter at NS-folk ble mobbet ut av andre kristne sammenhenger. Vidkun Quisling ba denne foreningen ta seg av hans enke. Derfor kjente jeg henne. Det norske samfunn har liten ære av måten hun ble behandlet på, og jeg vedkjenner meg å sette blomster på hennes grav.

I «FRI TANKE»s oppslag skrives at jeg forsøker å renvaske Qvisling(2). Det er ikke nødvendig. Jon Qvisling var en aktet prost i Gjerpen. Da en journalist med utgangspunkt i mange uetteretteligheter ikke minst i «Monitor» ønsket å møte meg ved prostens familiegrav, sa jeg ja. Ved denne familiegraven til prosten, hans hustru, 20 år gamle datter, sønn og svigerdatter blir gravfreden stadig forstyrret. 

Der har vært «oppmarsjer» av nynazister, andre har provosert for at det skulle se ut som om nynazister har vært der, og journalister har ligget på lur langs kirkegårdsmuren på merkedager i håp om at noe skulle hende. Gravstøtten har vært skjemt med grafitti. Det er til og med sprengt på gravstedet. I stedet for å gjengi hva jeg mente, gjorde journalisten det til enda en slik markering.

Det norske nazistiske parti het Norges NasjonalSocialistiske Arbeiderparti (NNSAP). Medlemmer av Nasjonal Samling har fra mellomkrigstiden følt seg pådømt sine politiske motstanderes internasjonalisme når de kalles nazister. De føler seg pådømt sine politiske motstanderes ansvar for at Norge ble okkupert når de kalles landssvikere. Det kan være praktisk for folk å vite at NS-folk reagerer tilsvarende på slike tiltaler som jøder reagerer på å bli kalt jødesvin. 

Dessverre er det to foreninger for NS-barn i Norge.Slik ble det fordi tre NS-barn i 1996 ble avvist av den eldre gruppen da lederne der som de første utenom oss tre fikk vite at vi ønsket å møte andre NS-barn. I stedet for å bli ønsket velkommen til møter hos dem er det spredd usannheter som at «Vennetreff for NS-barn» skal være tilknyttet eller til og med stiftet, drevet og ledet av «Institutt for Norsk Okkupasjons-historie (INO)». Hos oss er alle NS-barn velkomne, uavhengig av hva de mener om 2. verdenskrig og andre spørsmål. 

Noen blir riktignok skremt bort ved at Vennetreff for NS-barn blir fremstilt som like ensidig som «Foreningen av norske NS-barn».Det de er størst på, er antall sider på deres nettsted. Ved bare å tillate det alment kjente av de to gjensidige sort/ hvitt-bildene av okkupasjonstiden har de bedre 
tilgang til media. Men de har problemer med kontakten til NS-barn. 

Seksti års mangel på kommunikasjon har medført en dyp kløft. Det eneste håp for forsoning er betingelsesløs vilje til dialog og beredskap til å innrømme også egne feil.

Biskop Wagles initiativ gir håp! 

 I.C.Stridsklev

_________
Merknad 1: Generalsekretær Lars Gule blir ofte betegnet som Norges første og eneste internasjonale terrorist. I 1977 ble han arrestert i Beirut for ulovlig besittelse av våpen, og satt i fengsel i 6 måneder.OK
Merknad 2: I papirutgaven av Fri Tanke ble navnet stavet Qvisling. Dette var endret i nettutgaven. OK