Denne bokomtalen sto i  «Alternativt Samfunn» nr.4/1999

«Overvinnelse» er en bok om en kunstner som overvinner. Den er skrevet av
 kunsthistorikeren Erik Dæhlin, men er illustrert av Nikolai Astrup Geelmuydens egne
kunstverk. 

Det er sagt at det som ikke knekker et menneske, gjør det sterkere. Nikolai Astrup
Geelmuyden (f. 1931) hadde som menneske og kunstner ikke det beste utgangspunkt,
selv om han er barnebarn til den kjente maleren Nikolai Astrup. 

Fire år gammel fikk han rheumatoid arthritt, en kronisk og invalidiserende sykdom. 

Lettere ble ikke livet da faren forsvant. Faren var prest. Han var venn av Vidkun Quisling,
og var medlem av Nasjonal Samling. I 1942 reiste han ut som feltprest for «Den Norske
Legion», som var forlagt ved Leningradfronten. 

Etter frigjøringen ble faren dømt til 7 års tvangsarbeid. Han fikk aldri bli prest mer. Moren
var tilbake med tre barn, som hun forsørget med vevning. 

I etterkrigstiden bodde Nikolai med sin mor og sine søsken i bestefarens barndomshjem,
den gamle prestegården i Jølster. En tannlege ferierte og malte i bygda. En dag spente
han opp et lerret for Nikolai, ga ham pensler og farger og utfordret ham til å sette i gang.
Han gikk først Bjarne Engebrets malerskole. Så studerte han under professor Jean
Heiberg på Statens Kunstakademi, der han fikk komme inn på betingelse av at han ikke
opptok plass for andre. 

Belastningene ble for store for hans foreldres ekteskap. Like etter at faren ble løslatt, ble
foreldrene skilt. På Nikolais 22-årsdag begikk moren selvmord. Hun ble 42 år gammel. 
 

Et slags selvportrett  100X100 cm I Spania reiste de en dag forbi et esel med bør på ryggen. Der det sto på den røde, sprukne jorden virket det rett og slett forlatt. Kanskje var det rømt. Etter noen timer om de tilbake samme vei, og da sto det magre, fortapte dyret der fremdeles og vakte medynk. Det var som om den kunne si: «Hvorfor meg? - Hvorfor har de forlatt meg? - Quo vadis?»

 
Nå er det hans kone som spenner opp lerretet for ham. Hans sønn har skaffet ham
spesielt datautstyr, som gjør det lettere for ham å lage skisser. 

Hittil har i stor grad naturen vært hans motiv. Nå har han begynt også å male fra sitt
dramatiske liv.

Boken gjengir 34 av hans senere malerier. Teksten er både på norsk, tysk og engelsk. 

To sitater av Pablo Picasso kan illustrere det Nikolai Astrup Geelmuyden  maler: «Å
male er ikke en estetisk handling. Det er en form for magi som skal tjene som
mellomlegg mellom denne vår underlige, fiendtlige verden og oss. Vi oppnår makt ved å
gi vår frykt og våre lengsler form.  - - - Maleriet er ikke beregnet til å dekorere leiligheter -
det er et våpen mot krig - mot brutalitet og undertrykkelse.»