16.-18. februar år
2001 hadde Krigsbarnforeningen Lebensborn møte på Vinger Hotell
i Kongsvinger. Inviterte gjester var bl.a. Leif Bodin Larsen fra Romanifolkets
landsforbund og Inger Cecilie Stridsklev, en av kontaktpersonene i Vennetreff
for NS-barn.
Vi fant fort ut at vi hadde
mye felles: Mange fra alle grupper hadde savnet en eller begge foreldre fra
begrensede tidsrom til hele livet. Mange har fått mangelfull skolegang
og har derfor manglet elementære kunnskaper.
Taterne har lengst erfaring
som mobbeofre. De har vært i Norge fra middelalderen. NS-barna er blitt
forfulgt i alle fall siden 1940. Krigsbarna husker lite mobbing før
mai 1945.
Likevel ønsker vi ikke
å gjelde for tapere. Vi ønsker respekt i samfunnet for hver
enkelt av oss med hver enkelts individuelle bakgrunn. Teoretisk sett kan
det finnes noen blant oss som tilhører alle grupper på en gang.
Det finnes både tatere som ble medlemmer av Nasjonal Samling (da følte
de seg tryggere i okkupasjonstiden), og medlemmer av Nasjonal samling som
fikk barn med tyskere. Vi håper dette er begynnelsen på et samarbeid.
Romanifolkets Landsforening
ble stiftet i 1955. Foreningen forsøker å være til praktisk
hjelp for tatere og å ta vare på taterkulturen. Hver 7. mai møtes
de på Riis kirkegård ved den anonyme massegraven over tatere
som døde etter behandling på Gaustad sykehus.
Norsk Misjon blant Hjemløse
skulle ved statens hjelp assimilere tatere. Fra 1897 til 1986 ble over
1500 barn i en befolkning på 3-4000 tatt fra sine foreldre. Fordi Norsk
Misjon blant Hjemløse (Misjonen) var klar over at det nazistiske internasjonale
politi holdt på å bygge opp et sentralt register over «avvikende
raseelementer», tilbød generalsekretæren for Misjonen
å overlate sin oversikt over navn og adresser til det NS-ledete Justisdepartementet.
Han møtte liten interesse. Misjonen intensiverte sin virksomhet etter
krigen, både med å ta barn og å sterilisere. Aldri er det
foretatt flere steriliseringer enn i tiden 1945-1954.
Formennene for Misjonen var
prester. En av dem var Ingvald B. Carlsen. Han utviklet stor forståelse
for rasehygiene. Det var han som overleverte «Innstillingen av prestekomiteen
på Lillehammer. Betenkning vedrørende behandlingen av de norske
kvinner som har stått i forhold til tyskere i okkupasjonstiden og av
de barn som er følge av dette forhold.» Han skrev også
boken «Kirkefronten i Norge», der han tegnet motstandere i sitt
bilde.
Syv av Krigsbarnforbundet
Lebensborn har anlagt sak mot Staten. Deres advokat Randi Hagen Spydevold
var også til stede, og orienterte hvordan sakene sto. Hun forsikret
at om ikke annet, så ville en rettssak oppklare krigsbarnas erfaringer
for almenheten.
