|
|
Denne bokomtalen sto i Harstad Tidende 11. mai 2002. Panoramaredaksjonen E-post: obr@harstad-tidende.no |
undervisningsåret forskningsstipend i USA. Han tilhører den yngre garde av historikere og har i flere år har interessert seg for 2. verdenskrig og dens ettervirkninger. Borges hovedoppgave ved Universitetet i Bergen (1992) hadde temaet «NS og makten», og han har i flere sammenhenger skrevet om blant annet nynazisme og landssvikoppgjøret. Nytt lys Boka «De kalte oss naziyngel» dreier seg om barn av Nasjonal Samling-opphav (enten far, eller mor, eller begge foreldre som medlemmer av NS). Den bygger på en vitenskapelig undersøkelse av Borge selv der 375 døtre og sønner har besvart omfattende spørreskjemaer. De aller fleste informantene er anonyme, bare i enkelte tilfeller finner vi navn. NS-barn i nytt lys Det forholdsvis store antall informanter samt grundigheten i undersøkelsen gjør at man har god grunn til å feste lit til de analyser Borge gjør. Boka blir således et viktig bidrag til å kaste lys over et tema som til nå har vært nærmest totalt forbigått. NS-barna er av «rette» nordmenn blitt neglisj ert og i til dels betydlig grad trakassert og tilsidesatt. Skjebnene er mange. For mange av NS-barna er opplevelsene dystre, men Borge balanserer informasjonene godt og synliggjør at ikke alle av barna hadde det like vondt. Han gir i det store og hele et svært nyansert bilde av «quislingbarnas» opplevelser, og peker på at til og med søsken og ulike familiemedlemmer opplevde sin situasjon under og etter krigen ganske forskjellig. Større åpenhet Forfatteren bygger boka si opp på en logisk og grei måte. Han går kronologisk til verks og deler stoffet opp i mange underkapitler, noe som gjør den lett å lese. Borges hovedbudskap er at man absolutt er tjent med større åpenhet omkring NS-barna og problemene deres, selv om han klart ser at for noen vil det være en stor belastning at mange smertelige erfaringer fra barndommen på nytt blir trukket fram i lyset. Angår mange Baard Borge minner om at det under krigen var rundt 55 000 personer i Norge som var medlemmer av NS. Regner man med to barn per familie, skulle antallet NS-barn ligge rundt 100 000. Det er altså et betydelig antall personer denne problematikken gjelder. Borge peker også på at også barnebarn av NS-medlemmer kan føler ettervirkninger på grunn av besteforeldres holdning under krigen. Borge tar i boka si til orde for at nazibarnas skjebne må bli mer synliggjort. Målet må være å kunne «løyse problemet til NS-barna ein gong for alle», skriver han. Borges bok gir ikke bare en interessant innføring i nazibarnas skjebner. Den forteller mye om konserverte holdninger, forhåndsdømming og nedlatenhet og har aktualitet på mange plan. Det skulle ha vært interessant å se spørsmålene Borge har stilt NS-barna. Enn om de hadde vært trykt i boka? |
|
|
