Ultralydbilder fra uke 17 i svangerskapet.

 Legene fant ingen ting feil med hjertet på disse bildene, eller ved senere undersøkelser. Svangerskapet gikk fint, uten noen komplikasjoner. Fikk bekkenløsning, da, som jeg slet en del med både før og etter fødselen.

Etter og   ble vi sendt hjem lille julaften. Jeg var ikke nervøs for å ta over ansvaret for livet hennes i det hele tatt. Så bare fram til å endelig ta fatt på mammarollen! Bare en mnd etter at vi kom hjem, flyttet vi fra Skjetten til Elverum. Ble registrert på sykehuset, og skjønte da at Helene ikke tok til seg nok næring fra ammingen. Fant ut at hun faktisk bare "koste med puppen", og ikke drakk noe særlig. Begynte da med en omfattende veie- og - pumpe- prosjekt. Dagene bestod av å veie - amme - veie - pumpe - etter-mate på flaske - halv time pause - begynne fra starten igjen... puh... for et ork. Men det måtte til. Begynte ganske raskt med å gi henne morsmelken gjennom nesesonde.
 

På dette bildet viser vekta at Helene har fått etterfyllt 510 gram. Som regel så kom alt opp igjen... Sånn gikk rutinene fram til den andre operasjonen . Da begynte hun på en spesiell blanding som skulle pumpes ned i magen. Ble mye oppkast da også. Men hun gikk sakte men sikkert opp i vekt, Liten for alderen ville hun hele tiden være, pga. hjertefeilen.

Etter at mat-opplegget hadde foregått i et drøyt år, fikk jeg beskjed om å prøve å få Helene til å spise mat gjennom munnen også. Jeg hadde da prøvd det allerede i nesten et år, men hun ville ikke spise noe. Hun smakte på ting, men ville ikke spis såpass at det kunne kalles et måltid. Ble da innlagt på sykehuset, for at personalet da skulle "vise meg" hvor "lett" det var å få henne til å spise. et par dager ville det ta, sa de... Jaha... Lå der i en drøy uke, da sa jeg at nå drar vi hjem! Får nok følge mitt eget opplegg som jeg hadde gjort i lang tid... Kjenner nok barnet mitt best selv! Dette bildet er tatt i fra den tiden (januar 1999) på sykehuset. Det ble ikke mye spising, men gøy hadde vi det likevel!

Sjarmtrollet! Helene var veldig vàr på at hun ble tatt bilde av. Hun poserte velvillig på bilder! Her sitter hun i senga si, som hun helst ikke ville sove i, men leke gikk greit. Dette bildet er fra februar 1999.

Helene ute og går med bilen sin, juni 1999. Hun lærte sent å gå for seg selv, men med gå-bilen gikk det   så det suste. 13. juni 1999 tok hun sine første skritt, helt uten støtte. Da hylte hun av fryd og glede!      Løpinga kom raskt på plass. Og dansinga!

Helene kunne kunsten å aktivisere seg selv! Hun elsket å kunne gå ut og leke med de andre barna, men kunne ofte ikke gå ut pga. at hun helst ikke skulle bli forkjølet. Siden hun ikke kunne gå før hun var 1 1/2 år gammel, var det litt vanskelig å leke med de andre. Men hun elsket å leke for seg selv også. Og rydde opp etter seg! Oppi lekekassa, og på med lokket når hun var ferdig! Og hun visste alltid hvor hun hadde tingene sine. Jeg kunne lete etter f. eks. flaska hennes, men fant den ikke. Spurte da Helene om hvor den var, og hun fant den med en gang, gjemt inni et skap... Disse bildene er fra sommeren 1999.

Helene var veldig glad i dyr! Katten Pernille likte hun å kose med, og det gjorde Pernille også. Men måtte gi henne bort, fordi vi så ofte var på sykehuset i lange perioder, og ingen kunne passe på henne. Men når Helene så andre katter ute, ropte hun "psss, psss, psss", "maou" og "mmmmm", selv om hun ikke hadde noe spesielt språk. Helene likte alle slags dyr. Her koser hun med nabosjæferen, Rondo, 28. juli 1999.

Helene elsket å dra på trilletur. Da måtte vi pakke veska med alle medisinene, maten og bleier osv. Tok oss en tur hver dag, uansett vær! Her er vi på tur 19. mars 1999.

Dette er favorittbildet mitt!!!

En annen ting Helene ofte gjorde, var å ta på seg skoa sine, eller mine, og gå rundt i huset med dem. Det var stor stas! Så tok hun de av seg igjen, satte de pent på plass, og så var det på`n igjen... Dette bildet er tatt dagen før vi dro inn til Oslo på den siste operasjonen.