Det store LSD-komplottet

På begynnelsen av 60-tallet drev Timothy Leary forskning i LSD ved det prestisjefylte universitetet Harvard. Doktor Learys opplevelser med LSD skulle komme til å forandre livet hans totalt. Det er vel kjent hvordan Leary i løpet av få år forvandla seg fra besteborgerlig professor til yppersteprest for 60-tallets dopkultur og en revolusjonær på flukt fra loven. Mindre kjent er at under disse årene var Leary også involvert i to konspirasjoner som tok sikte på å forandre det amerikanske samfunnet ved hjelp av det psykedeliske stoffet LSD.

Det første av disse plottene var The Brotherhood of Eternal Love, verdens største LSD-ring. Denne organisasjonen fikk sin usannsynlige start da en motorsykkelbande leda av John Griggs våren 1966 rana en filmdirektør og stjal hans stæsj med LSD. Uka etter trippa hele motorsykkelgjengen i en park. Denne opplevelsen fikk bandemedlemmene til å kaste pistolene sine og begynne et nytt liv. Den påfølgende sommeren besøkte Griggs Leary som nå leda et trippa kollektiv kalt Millbrook et par timers kjøring nord for New York.

På denne tiden oppfordra Leary alle til å opprette sine egne kirkesamfunn, og dette syntes Griggs var en knall idé. I oktober 1966 ble The Brotherhood of Eternal Love etablert som et offisielt godkjent kirkesamfunn med fullt skattefritak. Gruppas offisielle formål var å "bringe verden større bevissthet om Gud gjennom lærene til Jesus Kristus, Buddha, Ramakrishna, Babaji, Paramahansa Yogananda, Mahatma Gandhi og alle Guds sanne profeter og apostler, og å spre kjærligheten og visdommen til disse store læremestre..." Brødrene slo seg ned i Laguna Beach, en liten badeby sør for Los Angeles der de snart ble hovedleverandør av LSD for det lokale hippiesamfunnet. Brødrene brukte LSD som et religiøst sakrament og drømte om å få dette legalisert på samme måte som enkelte indianske samfunn har blitt tillatt å benytte den psykedeliske kaktusen peyote i sine religiøse ritualer. Gruppa begynte også å smugle og selge store kvanta pot og hasj for å finansiere virksomheten sin.

Våren 1967 ble Millbrook stengt, og Leary flytta inn i brødrenes kollektiv i Laguna Beach der han ble mottatt med åpne armer. Leary begynte nå å virke som en uoffisiell publisist for brorskapet og brukte de mange forelesningene sine til å anbefale brødrenes "Orange Sunshine" LSD som Leary hevda var overlegen alle andre merker. I en artikkel i New Yorks undergrunnsavis The East Village Other skrev Leary at enhver bruker av psykedeliske stoffer burde også selge litt på si for å "betale tributt til dette mest hederlige av alle yrker, brorskap eller grupper av menn."

Dophandelen til brorskapet vokste etterhvert til en verdensomspennende operasjon med ei omsetning på flere hundre millioner dollar. Bare i første halvår av 1969 produserte det hemmelige laboratoriet deres 10 millioner doser ren LSD. Dette partiet med syre ble lansert ved at en av brødrene gikk rundt på en utendørs rockekonsert med en stor sekk og bokstavelig talt heiv rundt seg med LSD-tabletter. For brorskapet handla ikke LSD- og hasj-handelen først og fremst om å tjene penger. Brødrene så på seg sjøl som en del av en bevegelse for frigjøring og høyere bevissthet, og mente at hvis bare nok folk "turn on anddropped out" så ville det undertrykkende materialistiske samfunnet begynne å rakne i sømmene.

Etterhvert som omsetninga til brorskapet økte, kom de imidlertid også i større og større kontakt med langt mindre idealistiske sjeler. Noe som er interessant å merke seg her er at mange av brorskapets kontakter også var involvert i forretninger med diverse etterretningsorganisasjoner. F.eks ble mye av profitten hvitvaska gjennom Castle Bank and Trust på Bahamas og Mary Carter Paint Company, senere kjent som Resorts International.

Castle Bank hadde opprinnelig blitt etablert av CIA for å finansiere hemmelige operasjoner i det Karibiske hav og fungerte som et ledd i et verdensomspennende finansielt nettverk kontrollert av amerikansk etterretning. Både Castle Bank og Resorts International hadde forbindelser med den amerikanske mafiaen, som på 60-tallet samarbeida med CIA om å styrte Castro.

En annen tvilsom figur som ble involvert i brorskapet var Ronald Hadly Stark. Stark dukka plutselig opp i 1969 bærende på ett kilo ren LSD. Ingen av brødrene hadde noen sinne sett så mye syre på en gang, og dessuten hadde de nettopp fått problemer med deres egne forsyninger. Stark gled derfor rett inn i det ledende sjiktet av brorskapet og etterhvert fikk han mye av den finansielle kontrollen. Stark var en mye sluere forretningsmann enn de utdopa syrehuene fra det opprinnelige brorskapet, og da organisasjonen til slutt ble brutt opp av FBI på begynnelsen av 70-tallet, satt Stark igjen med mesteparten av profitten. Stark skrøt ofte av sine gode kontakter i CIA, og hevda at det var et tips fra CIA som fikk ham til å stenge operasjonene sine i Frankrike i 1971. Noen måneder senere åpna han et nytt LSD-laboratorium i Belgia. Her produserte Stark 20 kilo LSD – nok til 50 millioner doser – før labben ble raida av narkoagenter i 1972. Stark hadde imidlertid allerede flytta til Italia, der han på 70-tallet importerte hasj fra det borgerkrigsramma Libanon, og gjorde forretninger med ekstremister fra både høyre og venstre fløy.

I 1975 ble Stark arrestert etter en anonym telefonoppringing. Stark var da i besittelse av store mengder marihuana, morfin og kokain, og han ble til slutt dømt til 14 års fengsel for narkohandel. Stark fortsatte imidlertid intrigene sine fra fengselet og hadde møter med bl.a. Renato Curcio, et ledende medlem av den marxistiske bygeriljaen Røde Brigader. Opplysningene han fikk fra Curcio ga han så videre til fengselsmyndighetene. Stark hadde også møter med både libyske diplomater og italiensk hemmelig politi. I juni 1978 fikk magistrat Graziano Gori i oppgave å etterforske Starks mysteriøse forbindelser med arabiske og italienske terrorister på den ene siden og amerikansk etterretning på den andre. Noen få uker senere ble Gori drept i en bilulykke. De italienske myndighetene tiltalte senere Stark for å ha hjulpet og tilskynda terroristiske aktiviteter. Stark sto imidlertid aldri for retten for denne tiltalen. I april 1979 ble han nemlig frisatt etter ordre av dommer Giorgio Florida i Bologna. Begrunnelsen for løslatelsen var at Stark hadde ettertrykkelig bevist at han "tilhørte de amerikanske hemmelige tjenester," altså at han var en CIA-agent.

Disse forbindelsene mellom CIA og brorskapet for evig kjærlighet reiser flere viktige spørsmål: Visste CIA om brorskapets LSD-handel på slutten av 60-tallet? Kanskje ignorerte eller hjalp CIA LSD-handelen fordi de gjerne så radikal ungdom frike ut på syre istedenfor å organisere seg i den nå voksende venstresida. Kanskje så de hippiebevegelsen som et gigantisk forsøksprosjekt. Tross alt hadde jo CIA sjøl eksperimentert med LSD siden 50-tallet, og blomsterbarna ga sikkert nye interessante forskningsresultater. Men dette blir foreløpig bare spekulasjoner.