Anarkistsladder

Bob Black, mest kjent som forfatteren av essayet "The Abolition of Work", har blitt hengt ut som tyster av zinet "The Match". Etter en krangel med Jim Hogshire skal Black ha skrevet til Seattle-politiets narkotikadivisjon og beskyldt Jim for å produsere narkotika. I den påfølgende politirazziaen ble noen valmueplanter beslaglagt, og Jim og kona Heidi ble arrestert for produksjon og distribusjon av opium. Valmueplanter blir solgt i vanlige blomsterbutikker, og valmuefrø finnes kanskje på brødet du kjøpte fra 7-11 i går. Vil du vite mer om hvordan du kan kjøpe dop fra blomsterbutikker kan du kjøpe Jim Hogshires bok "Opium for the People", utgitt på Loompanics Forlag.

Tiltalen mot Heidi ble tilslutt frafalt grunnet mangel på bevis, men da hadde allerede Jim gått under jorda og møtte ikke opp i retten. Jim og Heidi hadde også allerede blitt kasta ut av leiligheten sin. Forlagene Loompanics og Feral House har på grunn av dette tysteriet slutta å selge Blacks bøker, mens Autonomedia fortsatt selger Blacks bok "Friendly Fire". Bidrag kan sendes til: James Hogshire Defence Fund, c/o Stephen Illa, Attorny, 3000 Smith Tower, 506 Secon Ave., Seattle WA 98104, USA.

Sex-telefoner

Dette er ikke første gangen Bob Black har skaffa seg uvenner i det amerikanske anarkistmiljøet. På midten av 80-tallet hadde Black en krangel gående med folka bak bladet "Processed World". Folks private telefonnummer begynte å dukke opp på løpesedler som reklamerte for sex-telefoner og neonazi-grupper. Andre løpesedler avslørte navnene bak pseudonymene som ble brukt i Processed World. Processed World ble også tvunget til å skaffe seg nye lokaler etter at de ble rapportert til bygningsnemnda (da de gamle lokalene ikke var regulert for forretningsvirksomhet). Bladet skaffa seg nye lokaler, men trakasseringen fortsatte, og ei natt ble en uidentifisert mann oppdaga mens han helte bensin over inngangsdøra. Til slutt ble Bob Black arrestert for fysisk overfall på et av redaksjonsmedlemmene. Black, som til daglig livnærer seg som advokat, hadde sjøl rapportert hendelsen til politiet, men øyevitner bestred hans versjon av episoden som var at han var det uskyldige offeret.

Dopmisbruk

En annen figur det lenge har sirkulert advarsler om i anarkistiske sirkler er Tad Kepley. Da Kepley for noen år siden ble ny redaktør av magasinet "Anarchy – A Journal of Desire Armed", førte dette til en boikott-kampanje mot bladet. Folka som drev "223 Freedom and Mutual Aid Center" i Portland, Oregon hørte imidlertid ikke på disse advarslene og tok Kepley inn i kollektivet deres med åpne armer. Snart begynte penger å forsvinne fra kassa deres, og det ble etterhver klart at det var Kepley som hadde forsynt seg av kassa for å betale for dopmisbruket sitt. I en uttalelse spredt over internettet uttaler 223 Center at "Vi antar at nettopp nå er Tad på jakt etter nye ofre han kan snyte, og i håper at vi ved å utgi dette åpne brevet kan hjelpe andre med å unngå omgang med den manipulative, potensielt voldelige personen han har blitt..."

Angriper anarkistene

Anarchy har nå fått ny redaktør, men Tad Kepley er fremdeles lista som medlem av redaksjons-kollektivet, og i det nye nummeret svarer han på et par leserbrev. Ellers er nummeret dominert av flere kritiske artikler om den siste boka til Murray Bookchin (blant annet av før nevnte Bob Black). Bookchins siste bok er nemlig et angrep på nettopp den strømninga innen samtidig anarkisme som Anarchy er det fremste talerør for. Boka "Social Anarchism or Lifestyle Anarchism - an unbrigdable chasm", kritiserer ikke bare individualistisk anarkisme, men også den spesielle amerikanske varianten anarko-primitivisme. Anarko-primitivistene mener at det er industrualisering og moderne teknologi som er roten til uretten i dagens sammfunn.

Benyttet massemedia

En av de mest kjente anarko-primitivistene, John Zerzan, er samtidig en av de mest ytterliggående. Ifølge Zerzan er det ikke nok å gå tilbake til før den industrielle revolusjon, nei, det var temming av husdyr som ødela den primitive kommunismens idyll. Zerzan fikk nylig en uventa mulighet til å få fram synspunktene sine i borgerpressen pga konrtroversen rundt "Unabomberen". Før han ble arrestert fikk Unabomberen noen større aviser til å trykke det lettere forvirra manifestet sitt mot at han lova å ikke sende ut flere brevbomber, og naturlig nok begynte pressen å lete etter intervjuobjekter som kunne utdype fyrens heller sære teorier. Valget falt på John Zerzan som rigtig nok tok avstand fra Unabomberens voldelige metoder, men som fant mye bra i hans ideer. Zerzan var imidlertid uforberedt på reaksjonen til mange av hans meningfeller. Zerzans venner tok nemlig prinsipiell avstand fra å bruke moderne massemedia til å spre ideene sine!

Forfalsket bok

Et annet offer for Murray Bookchins kritikk er den anarkistiske poeten Hakim Bey, som er mest kjent for sitt essay TAZ (Temporary Autonomous Zone). Bookchin mottok imidlertid sjøl mye kritikk fordi han i sin nye bok avslørte Beys virkelige navn. Dette var riktignok ingen hemmelighet innen anarkistiske kretser, men Bey hadde håpa å holde identiteten sin skjult for de amerikanske myndighetene. Hakim Bey var i fjor også involvert i en annen kontrovers. I Italia ble det gitt ut ei bok som innehold hittil upubliserte essays av Bey. Boka fikk strålende omtale i flere venstreorienterte aviser og ziner, bl.a avisa til det italienske kommunistpartiet Rifondazione Comunista. Samtidig fikk utgiverene hard kritikk for å ha publisert boka uten Beys tillatelse. Beys tidligere bøker hadde nemlig blitt oversatt og utgitt av et annet italiensk undergrunnsforlag, og dette forlaget protesterte kraftig mot den uautoriserte utgivelsen på tross av at Beys verker alltid er merka "anti-copyright". Dette skapte en høglytt debatt innen det italienske undergrunnsmiljøet, men hva verken kritikerne eller forsvarerne av utgivelsen oppdaga var at de fleste av essayene i boka slett ikke var skrevet av Hakim Bey! Boka var nemlig en bløff, og hadde blitt utgitt for å avsløre mangelen på innhold i Beys verker og mangelen på kritisk lesning blant hans beundrere. Bare et par av essayene i boka var ekte, de fleste var parodier på Beys stil, mens ett essay var skrevet på 20-tallet av ingen ringere enn Josef Stalin.

Plyndret anarkister

Et sikkert tegn på at populariteten for frihetlige teorier er økende, er den stadig voksende mengden av alskens forrvirrede tullinger som har begynt å kalle seg anarkister. I USA har det oppstått et stort problem med høyrevridde nyliberalere som forsøker å legge beslag på begrebet anarkisme og som mer eller mindre har tatt over alle nyhets-gruppene for anarkisme på internettet. I Russland på den annen side, har fler og fler "anarkister" tatt til orde for et samarbeid med stalinister og fascister. Mest kjent av disse i vest er formodentlig Dmitry Kostenko, som fremdeles blir lista som russisk kontakt for det internasjonale nyhets-nettverket "A-infos". Kostenko skal for et par år siden ha skrevet en artikkel om hvordan bøffe spenn, gratis reiser osv fra naive vestlige anarkister. Etter det Gateavisa erfarer har imidlertid Kostenko og kameratene hans innsett hvor lite penger det er å hente fra stort sett blakke anarkister, og har begynt å se seg om etter nye ofre. På den siste kongressen til "Assosiasjonen av Anarkistiske Bevegelser" forma Kostenko sammen med tre andre den nye organisasjonen" Anarko-Bolshevikisk Union". Flere russiske anarkister har i det siste deltatt i aksjoner til støtte for kommunistiske Nord-Korea, formodentlig med håp om en gratis tur til Pyongyang.