COINTELPROUSAs skjulte krig mot landets venstreside
FBI hadde altså godt kjennskap til Earth First!s metoder og visste at Judi og Darryls gruppe tok avstand fra aksjoner som satte menneskeliv i fare. Likevel konsentrerte FBI hele sin etterforskning på å bevise at EF! hadde satt sammen bomba som nesten drepte Judi Bary. FBI hevda at bomba var plassert på gulvet bak førersetet, og at Judi og Darryl derfor måtte vite at den var der. I virkeligheten var bomba plassert under førersetet, noe som kunne bekreftes både av politiets egne foto av bilvraket, og av skadene eksplosjonen hadde påført Judi. Det finnes bare en mulig konklusjon: FBIs beskyldninger var en del av en kampanje for å kriminalisere og sverte organisasjonens omdømme. I 1991 saksøkte derfor Judi og Darryl både FBI og politiet i Oakland for å ha fabrikkert anklager mot dem og for å ha krenka borgerrettighetene deres. Business as usual For uinformerte kan det komme som en overraskelse at USAs føderale politi skulle være mer interessert i å skade omdømmet til ei radikal gruppe enn å etterforske en så alvorlig forbrytelse som et bombeattentat. Men hvis en ser tilbake på FBIs historie, så er dette kun "business as usual". Etterforskninga av Judi Bary og Darryl Cherney var leda av Richard Held, som er en av veteranene fra FBIs skjulte krig mot USAs venstreside. Det viktigste våpnet i denne krigen gikk under navnet COINTELPRO, eller Counter Intelligence Program. Cointelpros oppgave var å kartlegge, infiltrere og uskadeliggjøre indre trusler mot nasjonens sikkerhet. Cointelpros målgruppe inkluderte den svarte borgerrettighetsbevegelsen, fredsbevegelsen, det "nye venstre", og til og med rockestjerner som Jimmy Hendrix, Janis Joplin og John Lennon. FBI var langt fra alene i sin skjulte krig mot 60-tallets nye subversive elementer. CIA hadde sitt eget hemmelige program, kalt Operasjon CHAOS. Dette var stikk i strid med organisasjonens charter, der det står at CIA kun skal beskytte landet mot ytre fiender. Lokale politikamre hadde også sine egne "red squads". Det er blitt anslått at under demonstrasjonene mot Vietnamkrigen ved Demokratenes kongress i Chicago i 1968, jobba over tusen føderale agenter "under cover". I tillegg kommer hundrevis av politi i sivil. Hvis en regner med 10.000 demonstrerende, vil dette si at hver sjette demonstrant var på statens lønningsliste. Skitten, skitten krig Nye drakoniske narkotikalover under Nixon-administrasjonen ble også brukt som et middel til å "nøytralisere" opposisjonen. I et topp-hemmelig internt memorandum skrev FBI-sjef Edgar J. Hoover at "fordi bruk av marihuana og annen narkotika er utbredt blant medlemmer av det "nye venstre", bør dere være på utkikk etter muligheter for å få dem arrestert på narkotikatiltaler". Informasjon om folks narkotikabruk ble rutinemessig sendt til lokale politimyndigheter, som ble oppmuntra til å ta aksjon. I 1969 ble John Sinclair, lederen for Michigan-gruppa, White Panthers, dømt til ni og et halvt års fengsel for å ha gitt to marihuana-sigaretter til en sivilsnut. Samme år fikk Lee Otis Johnson, en svart student og fredsaktivist, hele 30 år i buret etter å ha delt en joint med en spaner. I det paranoide klimaet på slutten av sekstitallet kunne enhver komme i Cointelpros søkelys, men programmets mest skitne metoder var i stor grad forbeholdt minoriteter som svarte, indianere og latinos. I løpet av noen få år ble over tredve medlemmer av den militante svarte organisasjonen Black Panter Party (BPP) skutt ned og drept; et ukjent antall andre ble mishandla eller fengsla på oppdikta anklager. FBI planta hundrevis av agenter i BPP, og forsøkte å skape intern splid innen organisasjonen, og mellom BPP og andre militante svarte grupperinger. En av personene involvert i Cointelpros kampanje mot BPP var tidligere nevnte Richard Held, som på denne tiden jobba ved FBI-kontoret i Los Angeles. Held var bl.a. ansvarlig for produksjon av karikaturtegninger som gjorde narr av personer innen BPP. Disse ble så sendt slik at de syntes å komme fra en annen Black Panter-fraksjon. De mange FBI-infiltratørene i BPP skapte en paranoid atmosfære der alle mistenkte alle for å være provokatører og spioner. Situasjonen ble ikke bedre av at BPP var bygd opp som en maoistisk organisasjon uten internt demokrati. BPPs medlemmer var kadre som måtte ta ordre fra sentralkomiteen i Oakland, og det ble derfor ikke åpenlyst diskutert hvem man mistenkte for å være infiltratører. Harde fraksjonsstridigheter brøt ut, og alt dette gjorde det relativt enkelt for FBI å destabilisere organisasjonen. I 1970 ble en hvit kvinne drept under et ran i Santa Monica. FBI bestemte seg for å benytte anledninga til å kvitte seg med Geronimo ji Jaga Pratt, en av BPPs ledere. FBI visste at Geronimo ikke kunne være skyldig, siden han ved dette tidspunktet befant seg i et møte i BPPs sentralkomite i Oakland, over 500 km lengre nord. FBI var nødt til å vite dette da BPPs hovedkvarter ble avlytta 24 timer i døgnet. På tross av dette fikk FBI en av sine infiltratører innen BPP til å avgi falskt vitnemål, og Geronimo Pratt ble funnet skyldig og dømt til døden. Etter 18 måneder på death row, ble dommen omgjort til livsvarig fengsel. Leonard Peltier Richard Held var også involvert i en annen berykta Cointelpro-operasjon; det væpna overfallet på American Indian Movement (AIM) i indianerreservatet Pine Ridge, og det påfølgende justismordet på AIM-aktivisten Leonard Peltier. Reservatet i Pine Ridge var siden 1972 styrt av Dick Wilson, som holdt seg til makten ved en kombinasjon av valgfusk og sin egen private politistyrke kalt, GOON. GOON sto for Guardian Of the Oglala Nation, men er samtidig slang for betalte muskelmenn og bråkmakere. Dick Wilson samarbeida med FBI om å knuse den radikale AIM-organisasjonen, og fikk til gjengjeld frie hender til å misbruke reservatets føderale subsidier. FBI bygde opp store arkiver med informasjon om AIM-medlemmer, og organisasjonens medlemmer ble arrestert og fengsla for sjøl mindre lovbrudd. Dick Wilsons GOON slapp på den annen side unna med hundretalls tilfeller av overfall, voldtekt og drap på sitt eget folk. AIM ble verdenskjent da de okkuperte landsbyen Wounded Knee, den 28 februar 1973. Wounded Knee var åsteded for en kjent massakre av indianere i 1890. AIM folka tok de hvite handelsmennene og misjonærene som gisler og tok over byens kirke. Neste morgen hadde de planlagt en pressekonferanse for å kreve at den amerikanske regjeringa skulle starte en etterforskning av de mange bruddene på historiske avtaler mellom diverse indianerstammer og amerikanske myndigheter. Samtidig ville de avsløre Dick Wilsons samarbeid med føderale myndigheter. Istedet vokna de opp til et voldsomt oppbud av US-marshaller, FBI-agenter, BIA-politi og GOONs. Politistyrkene var tungt væpna med det siste i militært utstyr; inkludert helikoptre og granatkastere. 500.000 statlige skudd I løpet av 71 dager ble over en halv million skudd avfyrt mot
bygninga som AIM hadde forskansa seg i. Offisielt ble bare to AIM-medlemmer
drept under skuddvekslinga, men mange flere simpelthen "forsvant",
sannsynligvis drept og begravd av Dick Wilsons GOON. I løpet av
to år ble over 60 AIM-medlemmer drept av GOON, og hundrevis av andre
ble overfalt. Etter at Dick Wilson tok over Pine Ridge-reservatet fikk
dette vesle samfunnet den høyeste mordraten i USA, uten at de føderale
myndighetene iverksatte etterforskning av en eneste sak. En annen av Richard Helds bedrifter fant sted i San Diego, der han hjalp til med opprettelsen av den høyreorienterte paramilitære gruppa Secret Army Organization (SAO). SAO bomba senere det svarte senteret Guild Theater, og forsøkte å myrde Peter Bohmer, en radikal professor ved San Diego State University. De bomma, men traff istedet hans assistent, Paula Thorpe, som ble hardt skada. I 1978 ble Held overført til Puerto Rico, der han overså mordene på to ledere av øyas uavhengighetsbevegelse, Arnaldo Dario Rosada og Carlos Soto Arrive. For sine tjenester for fedrelandet, ble Richard Held belønna med sjefsjobben ved FBIs San Francisco-kontor, der han fremdeles jobber. Judy Bary døde av kreft 2. mai 1997, men søksmålet mot FBI snegler videre, og vil kanskje komme opp for en rettssak med jury i løpet av 1998. Etter 27 år i fengsel ble Geronimo Pratt i fjor løslatt da dommen hans endelig ble kjent ugyldig. Leonard Peltier sitter fortsatt i fengsel på tross av en omfattende kampanje for å få han løslatt. For mer informasjon kontakt:
|
[tilbake]