3
Senterleiar Gudmund Eikeli informerte om det varsla budsjettkuttet på kr
30 mill. for Kompetansesentra for spesialundervisning. For Nedre Gausen vil
dette bety kutt på kr 1-2 mill. Kuttet skuldast budsjettforliket mellom
Arbeiderpartiet og regjeringa og er mest truleg eit hastverksvedtak. Det skal
ikkje råke brukarane, men sparast inn ved effektivisering/omorganisering. Nedre
Gausen prøver å spare inn på administrasjon og driftsutgifter. Avdi Nedre
Gausen har få elevar kjem me fra før dårleg ut i høve til dei andre sentra.
Dette prøvar skulen å endre ved å foreslå at ein heller går ut fra
folketalet i regionen når pengane skal fordelast. Det nyttar ikkje å
protestere i pressa eller overfor politikarane før ein kan vise til negative
konsekvensar. Men dersom ein kan dokumentere slike, er det mogleg pengane vert
tilbakeførte ved revidert statsbudsjett i mai.
4
Stortingsmeldinga som kom 1997-98, foreslo å legge ned Nedre Gausen
skole og etablere eit tilbod i Nord-Norge. Dette vart det heldigvis ikkje noko
av, og Sunnanå-utvalget vart oppretta for å førebu ei stortingsmelding om hørselssektoren.
Utvalget jobba med dette i 1 år, deretter gjekk det 3 år før noko skjedde.
Men no kjem det signal om endringar.
·
Skådalen kompetansesenter overføres til
Vetland skole for hørselshemmede som samarbeider med Oppsal skole etter
tvillingskulemodellen. (Skepsisen er stor avdi Vetland skole ligger under Oslo
kommune som har dårleg økonomi.)
·
Dei andre sentra bør samlokaliserast med
kommunale grunnskular.
·
Kongstein videregående skole i Stavanger
leggast ned.
·
Bjørkåsen vidergående skole i Bergen overføres
til Hordaland fylkeskommune.
·
Tilbodet ved Sandefjord videregående skole
utvidast til også å gjelde tunghørte elevar.
Senterleiarane vert ikkje tekne med i arbeidet med
stortingsmeldinga, noko som klart er til ulempe for brukarane. Styret for
kompetansesentra vert avvikla og utdanningsdirektoratet tek over. Politikarane
ynskjer å overføre alle sentra til kommunane. Men dette er ikkje forelått i
Sunnanå-rapporten, og heller ikkje i stortingsmeldinga. Og kva med
deltidselevane og organisering av dei? Desse er det ingen informasjon om. Tenker
politikarane at CI er rimligare enn døveskular? Departementet vil ikkje ha
nokon dialog med brukarane om dette, men nokre politikarar er åpne for innspel.
Kommentarar:
I Sverige har ein prøvd
tvillingskulemodellen i 25 år, men gått tilbake til døveskular da forsøket
var mislukka. Ein ser på Vetland skole at døve og hørande elevar er lite i
lag. Stortingsmeldinga kjem ikkje med forslag til kva som skal gjerast i praksis
for at elevane skal blande seg meir, og det er ingen pengar sette av. Og kva med
med heimeskulen? I dag treng me fleksible løysingar på grunn av rask
teknologisk utvikling. Foreldra må stille krav om dette, så det er viktig at
foreldra står samla. Dersom kommunane overtek døveskulane, vil dei kanskje
heller integrere barna. Da står foreldra svakt avdi dei da blir aleine.
Foreldra har størst gjennomslagskraft, så engasjement er viktig. Dersom det
endar med at døveskulane vert kommunale, er det viktig at dei må forplikte
seg. Her i regionen er det viktig at ein kommune får ansvaret.
5
Bortsett fra brakkebygget har Nedre Gausen hatt dei same lokala sidan
1935. Bygningane er fra 1740 og 1890. Utbyggingsplanane frå 2002 er lagt på is
i påvente av ei avgjersle i lokaliseringsspørsmålet. Diskusjonen her ved
Nedre Gausen blir om skulen forsatt skal vera i Holmestrand og samarbeide med
Gausetangen skole eller flytte til Sem ved Tønsberg og samlokalisere med Sem
skole. Gausetangen skole har 80 elevar i 1-7. klasse og omlag like mange lærarar
som Nedre Gausen. Det har vore meir eller mindre kontakt mellom skulane over
mange år, og Gausetangen skole er positive til å gå inn i eit nært samarbeid
med Nedre Gausen skole med stor grad av fellesundervisning. Sem skole har ca.
400 elevar i 1-10. klasse (det går rykter om mogleg flytting av
ungdomsskoletrinnet), og hørselsklassane i Vestfold er lokalisert her. Sem
skole verkar ikkje like positive til samanslåing. Det er fordelar og ulempar
ved begge løysingane. Det er i alle fall viktig å halde skule og
kompetansesenter samla.
Kommentarar:
Kanskje betre å flytte til ein
stad med lettare tilgjenge til offentleg transport?
Me må tenke 20 år fram i tid – det er viktig å oppretthalde eit godt skuletilbod for alle elevar med ulike hørselsnivå.
Kompetanse som blir bygd opp over
lang tid må ikkje smuldre bort.
Miljøet er trua av manglande rekruttering.
Viktig å halde 1-10. klasse samla?
Best å samlokalisere med stor
eller liten skule?
Erfaring viser at det er ein fordel
at skulane er omlag like store.
Kva veit me om Sem og Gausetangen
skole? Kanskje dei er nedlagt om få år?
Me må velge ut fra situasjonen i
dag
Ei uformell avrøysting viste at 5 foreldre røysta for Nedre Gausen, 2 foreldre røysta for Sem skole og 7 foreldre røysta veit ikkje.
Kommentarar:
Ein stiller spørsmål ved å legge
ut bilete av elevane med eventuell tekst.
Rektor foreslår at ny informasjon
vert lagt ut og deretter fjerna etter kort tid, slik at det vert omlag som ei
avis. Namn eller adresser skal ikkje framgå.
7
Eventuelt
Nokon foreldre er bekymra for
skuleskyssen med Heyerdahl sine taxi-bussar. Det manglar sikringssele i mange sete, men selskapet er ikkje lovpålagt å montere slike. Skal me som foreldre godta dette? Det vart også peika på at klimaet i bussane er dårleg. FAU
jobbar vidare med saka.
For
FAU
Inger
Karin Hjelle