Småfuglenes sang

Vinden sjøger, snøen fyker,
opp fra pipa ilden ryker.
Det er i den harde tida,
som me kaller fastelavensria.

Snøen kvelver ned fra tåka,
oppå greinen sitter kråka,
ser om det er noe mat
på et snaublåst kakefat.

Skjæra sitter høgt i toppen,
ser om det er mat i koppen.
Spurven synger fra en kvist,
det var mye mat her sist.

Ut fra stuen kommer mannen
med en pose under armen.
Han er gammel, stiv og støl,
mumler noe for seg sjøl.

Det er godt for fugler små,
få seg litt og ete på.
Kanskje kom jeg ut litt seint,
her er allting skrapa reint.

Mannen går til brettet bort,
legger på litt brød og ost.
Fettet mangler heller ikke,
Det er maten for en spikke.

Siden rusler mannen inn,
han er letta i sitt sinn.
Nå har fuglene fått sitt,
og han hører, takk, kvitt, kvitt.

Skrevet vinteren 1984