Skjæreparet på Storvollhei

Et skjærepar på Storvollhei
dei hadde nettopp giftet seg.
Sitt første egg dei ventet nå,
og enda flere etter på.

Et rede nå dei måtte ha,
og plassen fant dei så en dag
i toppen på en furu stor,
med utsikt både sør og nord.

Dei bygde ivrig dag for dag
å var vist rigtig godt i lag.
Men så en dag der kom to stær
å ville bygge rede alt for nær.

Det stod en bjørk litt lenger nede
der ville disse to nu ha sitt rede.
Der hang en kasse, tett for vind,
og der en dag dei slog seg inn.

Da sa den ene av dei skjær
det here blir nok alt for nær.
Vi må nå se å få dei bort.
Å, la det bare skje litt fort.

Så blev det krig og skjæra vandt.
Å skjæreparet seg et annet sted nu fant.
Nå var det ikke krangel meir,
Å skjæreparet bygde på sitt reir.

Så gjekk en dag, kan hende to.
Som alting gjekk i fred og ro,
men då en fluesnapper kom,
var kassen ikke lenger tom.

Nå brøt det ut en krig på ny,
to fluesnappere dei måtte fly
et annet sted og sette bo
for her i bjerken fikk dei ikke ro.

Å tiden gjekk og det blev natt
da opp i skjæreredet kom en katt.
Han la seg ganske stille ned,
og sov og drømte nu i fred.

Men søvnen den blei ikke lang
så fort den første fuglen sang
var skjæreparet der til stede,
og skulle bygge på sitt rede.

Men katten han var stiv og sta,
den plassen her den vil jeg ha.
Det sagde han så morskt og høgt
at skjæreparet fly av frykt.

Om hvordan nu det siden gjekk
og om dei noe rede fikk,
Det vet jeg heller ikke nei.
Men redene er tomme her oppå Sorvollhei.

Skrevet vinteren 1984