Fun Racing Neeco

Hvorfor Neeco :

Neeco er resultatet av en årelang drøm som ble virkelighet! Jeg har hatt en enorm hundeinteresse helt fra den dagen jeg kom til verden. Men min familie var dessverre ikke like hundeinteresserte som meg, så de første 15 årene av mitt liv måtte jeg nøye meg med å låne andres hunder. Tror ikke det fantes en eneste hund i Narvik by som jeg ikke visste navnet på! :-) Og hundeinteressen gikk ikke over, den ble bare større og større, og det hele endte med at jeg turte å finne veien til Hege og Per Sverre, som er oppdretterne til Neeco. De har drevet aktivt med sledehunder i en årrekke, og deres hjem var et eldorado for meg! Det var minst 30 hunder der til enhver tid, og jeg fikk være der så mye jeg ville. Sledehunder er helt spesielle, de må bare oppleves. De vil bestandig ha en spesiell plass i hjertet mitt, og Neeco er nok neppe den siste sledehunden i mitt eie! Tiden hos Hege gjorde meg, om mulig, enda mer hundegal, og til slutt fikk jeg krangla meg til min første hund - Neeco. Pga. allergisk bror måtte han bo ute, men det var jo greit for det var han jo vant til. Så de tre første årene av hans liv bodde han ute. Pappa hadde laget et digert hundehus med innlagt strøm, og Neeco hadde egen inngang som han gikk ut og inn av som han ville.

Neeco skulle egentlig "bare" være turkamerat og kompis, men jeg hadde også lyst til å prøve litt agility med ham. Jeg hadde jo så smått trent Centa litt i agility, og hadde vel fått litt blod på tann der.

Neeco som unghund :

Å trene Neeco var noe ganske annet enn å trene med rolige, lojale Centa! For det første hadde det at han hadde bodd "for seg selv" ute gjort han ganske så selvstendig. I tillegg er han jo avlet for å springe, og det var stort sett bare det som stod i hodet på ham en periode! Men skam den som gir seg, så vi fortsatte å kjempe på og etterhvert begynte det å gå ganske bra. Så snart han ble gammel nok meldte jeg ham på første konkurranse (om vi var startklare er nå en HELT annen sak... ;-)).

Å konkurrere med Neeco var ikke alltid like gøy! Som regel endte det med at han tok et par-tre hinder sammen med meg, før han resolutt la på sprang ut av ringen. De få gangene vi klarte å komme oss igjennom hele banen sammen hadde vi alt for mye tidsfeil fordi jeg måtte gå og roe ham ned hele tiden for at han ikke skulle "koke over". Og så lenge det var slik, kom vi aldri til å komme noen vei, så jeg bestemte meg for å ta en pause fra hele agilityen. I stedet gikk vi over til å trene lydighet.

Jeg hadde alltid trodd at en fartsgal hund som Neeco kom til å synes at lydighet var kjempekjedelig, men etter å ha trent en stund begynte Neeco faktisk å like det! Og dessuten ble jo "mor" så glad når han var flink... ;-) Neeco gjorde store framskritt, og var faktisk mer lettlært enn jeg hadde trodd. Men han hadde enormt med motor, og alt skulle helst ha skjedd i går, i følge fartsmonsteret Neeco. :-) Jeg hadde aldri hatt noen ambisjoner om å starte i en lydighetskonkurranse, men etterhvert fikk jeg motet meg opp og startet min første lp-konkurranse høsten 2003. Konkurransen gikk faktisk over all forventning, enda så nervøs som jeg var. Men til min store fortvilelse reiste Neeco seg fra fellesdekken da det var bare 2 sekunder igjen av tiden. Jeg ble veldig overrasket, for dette hadde aldri skjedd på trening! Men dette var noe vi skulle få slite med lenge etterpå.

Men høsten 2004 klarte vi endelig å få bukt med fellesdekkproblemet, og de siste konkurransene har han ligget hver gang.

Da Neeco endelig ble voksen....:

Året 2004 ble virkelig det store året for oss. All lydighetstreningen hadde gjort underverker med Neeco, og vi begynte å trene agility igjen. Og for en forandring - plutselig hadde jeg en hund som bare var opptatt av det som skjedde på banen og ikke det som skjedde utenfor! Vi forsøkte oss på konkurranser igjen, og suksessen lot ikke vente på seg.

Dessverre brakte 2004 også med seg dårlige nyheter. Jeg begynte å legge merke til at Neeco var blitt litt stivbeint, og han langet liksom ikke ut som før. Enkelte dager hadde han problemer med å reise seg om morgenen, og det var tydelig at det var noe som ikke var som det skulle. Til dyrlegen bar det, og røntgenbildene viste at Neeco hadde en ganske kraftig forkalkning i ryggen!. Jeg merker jo på ham at han ikke er den han engang var, og det er selvfølgelig veldig trist. Men så lenge han kan fortsette å være i den aktiviteten han er nå og så lenge skaden ikke hindrer ham nevneverdig, kommer vi til å fortsette å konkurrere. Og for tiden går dette kjempe fint!

Litt om det å ha Neeco :

Det å oppdra Neeco har vært en enorm prøvelse for meg, men samtidig veldig lærerikt. Har ikke tall på hvor mange som sa til meg da Neeco var valp; "Den der blir du ikke å ha lenge".Mulig dette ga meg enda mer lyst til å vise at vi kan vi også!:)Han er en lærevillig hund, det som er vanskelig er å overbevise han om at dette er mye morsommere enn å springe rundt å gjøre som man vil.Men resultatet har ikke blitt så aller verst da :)  Neeco er bestandig full av liv og glede.Og det lyser opp hverdagen! Å gå tur med Neeco er ganske "kjedelig", enten så sliter han armene av deg eller så springer han i sin egen verden. Skulle ikke tro han var Lp trent akkurat da...Nei det er ikke alltid kos i det å ha en så selvstendig hund. Men han har da blitt mer voksen. Og i senere tid har blitt veldig flink til og holde seg sammen med oss. Tror han er lettere redd for at Yatzy skal få godis og ikke han:p

Tanker om fremtiden :

Nå er snart 2007 forbi også, og det har egentlig vært et ganske stille år, med tanke på konkurranser med Neeco. Han er vel mer eller mindre pensjonert. Vi har ikke startet noen lp konkurranser i år. Så der har vi ingen resultater å vise til. Agilityen har vi stort sett bare deltatt på konkurranser i nærmiljøet. Og det har nå gått både opp og ned. Vi har da klart å gått noen feilfrie løp, og Neeco har fått sitt første "cert" i agility! Det var veldig morsomt!

Meningen var at vi skulle gå siste løpene på NM i år, men pga sykdom ble det dessverre ikke sånn. Istedet fikk vi avsluttet sesongen på NKk Tromsø. Der Neeco kapret seieren i hopp 3 ! Grei slutt på en lang og flott karriere. Nå skal Neeco få leve pensjonist tilværelsen i sus og dus. Om ikke Torgrim finner ut at han skal konkurrere litt i hopp med han til neste år .Det hadde vært veldig gøy. Så vi får bare vente i spenning å se hva som skjer,..... Vi avsluttet lp karrieren med klubbmester skap. Der Neeco var en stor pøbel og omtrent bare herjet med meg. Godt å ha det overstått....haha

Kurs:

• Valpekurs høsten-99 

• Dressurkurs-00

• Videregåendekurs i LP vinteren-03

• Nybegynnerkurs i AG våren-04

• Konkurranse kurs i LP vinteren-05

• Agility kurs med Anita Axelsson høsten 06        

Annet  :  

• Apellmerket LP

• Sølvmerke LP

• Gullmerket LP

• Apellmerke AG

• Sølvmerke AG

• Gullmerket AG

• Klubbmester AG S1 2004

• Klubbmester Lp II 2004

• Årets Lydighetshund 2004 NTBK

• Årets Agilityhund 2004 i NTBK

• Klubbmester Lp III 2005

• Klubbmester AG S2 2005

• Klubbmester Hopp S2 2005

• Årets Agilityhund 2005 i NTBK

• Årets Agilityhund 2006 i NTBK

• Klubbmester AG S3 2006

• Klubbmester Hopp S3 2006

• Klubbmester Lp III 2007

• Klubbmester Hopp 2007