Ronja med våteksem!

I fjor sommer 2005 oppdaget vi utslett på hunden. Utslettene var lokalisert bak oppe på ryggen ved halen og nedover langs lårene. De kom og gikk, noen større, andre mindre i omfang. Det ble først klassifisert som våteksem.
 

Dette ble behandlet med bl.a. Fucidin salve, da noen av sårene så infisert ut. (Hunden slikket seg og tilførte bakterier). Det ble satt på halskrage slik at hunden ikke skulle komme til sårene sine. En kveld fant hun ikke ro noen steder i huset. Hun klynket og peste og vi begynte å gå systematisk gjennom hunden for å prøve å finne hva det kunne være. Stor var forskrekkelsen da vi så hvite larver i såret på ene låret! Dette viste seg å være fluelarver. Vi rykket ut i all hast over til naboen som er veterinær. Der måtte vi til slutt gi hunden sterke beroligende midler for i det hele å kunne ta på henne bak ved halen. Der ble vi liggende på alle fire og plukke en og en larve etter hvert som de dukket opp. Smertestillende medisin og sårbehandling ble hverdagen vår den påfølgende uken. Etter ca 5 dager dukket det opp flere larver. Da reiste vi på veterinærvakten på Myrbø. Der måtte det fjernes dødt vev, såret ble åpnet og en ny runde med sårstell. Nå var vi i alle fall sikker på å være kvitt både egg og larver.

Planen for ferien var 2 uker i hytte på fjellet. Det ble ikke aktuelt å ta hunden med dit. Dette fordi det ville være vanskelig å unngå å få insekter til å holde seg unna sårene. Det endte opp med at far i huset ble hjemme og pleie hunden, mens jeg og ungene reiste på hytten. Hunden ble behandlet med Kortison injeksjoner daglig (først og fremst for å unngå kløe), det ble også vasket med en væskeblanding som vi fikk fra veterinæren for at sårene skulle heles raskere (husker ikke navnet på dette) og smertestillende Metacam som vi blandet i foret. Hunden hadde kontinuerlige utbrudd av nye sår/eksem i ca 6 mnd. Hun gikk med halskrage i månedsvis - unntaket var noen timer i løpet av dagen da vi var inne og hadde hunden i nærheten så vi kunne avverge forsøk på å klø/slikke seg. Når vi gikk ut måtte vi dekke til sårene for å unngå at innsekter kom til. Vi brukte boksershorts gutt størrelse 12-14 år. De passet fint.

Vi hadde tett kontakt med veterinær i denne perioden. Hunden debuterte med våteksem i en alder av 5 1/2 år. Hun har heller ikke hatt hudutslett før. Veterinæren sa det ikke var uvanlig at dette kunne starte i denne alderen. Det ble tatt blodprøver med allergiprøver som ikke ga oss noe svar. Veterinæren utelukket likevel ikke at det kunne være allergi. Hun ble satt på allergifôr og utbruddene kom sjeldnere og sjeldnere. Da vinteren satt inn forsvant de helt. Veterinæren forklarte det med at det kunne være en rekke
allergener som "trigget" imunforsvaret og når det "toppet" seg med reaksjoner i kroppen så slo det ut i huden. Det ble forklart med et glass vann og den berømte dråpen som får det til å renne over. Altså, hunden kan være allergisk mot flere ting (selv om det ikke ble funnet noe i blodprøven) og måten å unngå hudutslettene på var å fjerne om ikke alle, så kanskje noe av det som kan være med på å fremkalle hudreaksjon. Han anbefalte å fryse alt fòr før vi ga det til hunden for å fjerne fòrmidd som kan formere seg i sekker som blir stående lagret over tid. Siden vi begynte å fryse fòret før vi gir det til hunden har vi ikke hatt noen hudproblemer! Det skal nevnes at vi også bruker Optima PH hundesjampo. Den virker beroligende på huden og er veldig allergivennlig. Vi kjøper den hos veterinær.

Da årets sommeren nærmet seg hadde vi enda større ferieplaner enn i fjor. Det var ikke like enkelt for en av oss å bli hjemme i år. Hunden skulle passes av mine foreldre i 3 uker og vi ønsket selvfølgelig både for hunden og de at det skulle være så enkelt som mulig. Det endte med at jeg bestilte time hos en hundefrisør. Hun gjorde store øyne da jeg kom inn med min Berner Sennenhund. Jeg måtte bekrefte 3 ganger at - "ja - det er denne hunden jeg har bestilt time til. Jeg ønsker den klippet". Hun ble barbert over hele
kroppen med unntak av hale, hals og hode (løveklipp:)).
 

Hunden virket veldig fornøyd og etter 3 dager hadde vi vendt oss til synet.  Vi har fått noen blikk når vi har vært på tur, men når de har fått forklaringen på hvorfor, har de vært enige med at det sikkert var lurt. Så langt i år - og nå er sommeren over - har vi hatt en frisk hund. Hun har til og med badet og pelsen og huden er helt fin. Vi har hatt så god erfaring denne sommeren med løveklippen at vi ser ikke bort fra at vi gjør det igjen neste år. Det er i alle fall langt billigere enn veterinærregningene. Ikke gjør det vondt for hunden heller. Pelsen har vokst hurtig og etter ca 3 mnd. er det vanskelig å se at hunden har vært klippet, bortsett fra at pelsen er noe kortere en vanlig på bena.

Hilsen Søgni Skår og Ronja.