LISSI SIN DAGBOK OM SVANGERSKAP OG FØDSEL

7 uker på vei:
Vi var til røntgen med Lissi i dag 5/2-1999 og vi fikk vite atkullet sannsynligvis er på 4-6 valper. Vi så også på ultralyd.Lissi veier nå 54,5 kg . Dyrlegen sa at mye av vekten er fostervann.

Vi har nå 20 på liste på tispevalp og 10 på hanhund.Hadde trengt et stort kull for at alle de skulle få valp...
Det blir spennende å se hvor mange av hvert kjønn det blir i kullet.

8 uker på vei:
Lissi er nå DIGER. Hun ser ut som en vaggende elefant på tur...*ler* Hun er nå på vakt for alt og alle.
Hun passer godt på valpene sine.Valpekassen er nå ferdig snekret...så nå er det bare å vente...

9 uker på vei:
Nå har vi komet til Lissi sin termin-helg. Vi passer på henneog sover på skift, tilfelle noe skjer.
Natt til 21/2-99 ser det ut somLissi er klar for å føde...men ingenting skjer... Vi skjønner atnoe er gale!

Valpene kommer til verden

Tidlig søndag morgen 21/2 ringer vi dyrlegevakten. De sier vi bør dra til dyrlegen med Lissi. Vi kjører til Stend (45 min) og blir tatt godt imot! Det første dyrlegen gjør er å ta røntgen av Lissi.
Det ville hun ta for å se om hvordan valpene lå...om noen lå i veien. Men alle valpene lå som de skulle og 2 så ut som om de var på vei mot fødselskanalen. Dyrlegen bestemte at vi burde prøve å gå en laaang tur med Lissi for å få igang fødselen. Vel...jeg labbet avgårde med en hund som ikke hadde særlig lyst til å gå noe rask tur...*ler* Etter en halv time kom vi tilbake, og vi var ikke noe nærmere fødsel.

Vel...da var det å prøve neste metode. Dyrlegen gav Lissi en sprøyte for å sette igang veene. Så var det utforbi og løpe med Lissi...dette drev vi med i x antall timer... Og både vi og Lissi
var godt sliten til slutt...dyrlegen også! Så etter 3 sprøyter og masse løping fant dyrlegen ut at keisersnitt
ble løsningen. Uff...tenkte jeg. Keisersnitt er jo ikke alltid like greit. Dyrlegen tilkalte en assistent.
Det var jo søndag og rolig akuttvakt...så vi hadde det egentlig veldig fredelig!
Vi fikk tid å kjøre å kjøpe litt mat...spise litt og sånt...og hvile litt...

Lissi fikk en lokalbedøvelse og to...og ble geleidet inn på operasjonsbordet. Etter nervøse 20-30 minutter ropte assistenten på Frode. Han måtte komme og hjelpe. Og 2 minutter etterpå ropte de på meg. Lissi lå på
operasjonsbordet i rommet innefor...så bare dit i 2 sekunder ...det var nok for meg...

Jeg fikk ikke tid til å tenke mer...fikk servert en valp og fikk beskjed om å gni den. Jeg spurte om hvor mange valper det var født...jeg så bare mange! Fikk beskjed om at de ikke hadde hatt
tid til å telle ennå...*ler* Vi gnidde og gnidde...Har aldri brukt så mye tørkepapir i hele mitt liv! :O)
Assistenten svingte de valpene som hadde fostervann i lungen gjennom luften...
Endelig ble det tid til å telle. 7 valper!!!

Vi fikk gå ut litt...og vente på at dyrlegen sydde Lissi sammen igjen. I mens fikk vi valpene med oss i en kurv, og vi passet på at de hadde det varmt. Vi ventet litt, og så kom de med Lissi på en trille. Hun ble flyttet
over i et slags bur. Der ble valpene lagt til pattene og de supte i vei. 
Dog med litt rettlening fra oss 2-beinte.

Ca 1 time seinere fikk Lissi en oppvåkningssprøyte. For etter at valpene var tatt ut av livmoren hadde dyrlegen dopet henne skikkelig. Blikket på Lissi vil jeg ALDRI glemme!  Da hun våknet og så alle valpene som lå og suttet på pattene hennes... Hun så ut som om hun hadde falt ned fra Månen.

2 timer etter at keisersnittet var ferdig gikk Lissi fra dyrlegen og ut i bilen! Dyr imponerer meg stadig! Vi kjørte hjem...med 7 valperi en kurv på fanget. Lissi lå bak i bilen og sov.

Da vi kom hjem var Benni, den andre hunden vår, helt i ekstase. Hun hadde vært hjemme alene i alt for mange timer...men hvem hadde trodd at det skulle ta 12 timer fra vi dro til vi kom hjem !???
Litt etter at Lissi var komet hjem med valpene... var hun ute i hagen med Benni.

Bilde av valpene når de var blitt større. Mat er alltid viktig i en valps liv...

Og tenk...alle 7 levde opp...!!!

(Skrevet av Kristine)