Hjemmehjelp hunden Odin

Fra hjelpe hund til Norsk Utstillings Champion!

  Det hele begynte i august 2005, jeg skulle endelig få hofte operasjonen jeg hadde ventet på i 8 år. Jeg visste at det ville bli en lang rehabiliterings prosess, alt fra 6-12mnd etter hvor vellykket operasjonen var og hvor flink jeg selv var til å trene. Etter å ha tilbrakt 16 dager på sykehus, var jeg rimelig lei og det føltes som om det krøp lopper rundt i blodet!! Jeg bad på mine knær om å få reise hjem. Da legen spurte om jeg hadde noen til å passe på meg nå Anders var på jobb svarte jeg med et flir at ja det hadde jeg, og det må jo sies at legen ristet godt på hodet når jeg sa at det var en 60kg berner gutt som skulle ta seg av den jobben!

Endelig kom dagen jeg skulle få reise hjem og spenningen var stor....hadde Odin savnet matmor som han ikke hadde sett på 16 dager?? Når jeg var kommet hjem satte jeg meg godt til rette i sofaen, slik at den opererte foten var inn mot veggen og Anders gikk for å hente Odin. Og det var ingen tvil om at han hadde savnet meg!!! Jeg kan ikke si at han bjeffet av glede, stakkarsen visste ikke hvor han skulle gjøre av seg når han så meg og lydene han laget kan vel best beskrives som hyl, han hørtes rett og slett ikke ut som en hund!!! Og jeg ble jo litt rørt av å se det!

Det er ganske begrenset hvor mye en kan bære med seg når en går på krykker så da fikk jeg den gode ideen om å få hjelp av Odin! På denne måten fikk jeg hjelp, Odin fikk utløp for energi og ikke minst vi hadde det utrolig moro! En kan faktisk ligge på sofaen og få trent hund samtidig;), og ved hjelp av en klikker, tålmodighet og gode godiser gikk det som en lek! Vi startet med å vaske klær, Odin fikk på seg kløvsekken og jeg putte skittentøyet i, så gikk vi inn på vaskerommet og byttet skittentøyet med nyvaskede klær. Så tok vi turen ut i hagen og hengte opp klærne på klessnoren. Odin syntes at dette var kjempe stas og det ble jo en morsom måte for meg å vaske klær på! Brukte også kløven når vi ryddet, som sagt er det ganske lite en kan bære med seg når en går på krykker(noe jeg skulle gjøre i 6mnd.+)!

Hver dag måtte jeg trene og treningsøvelsene måtte gjøres på gulvet...det finnes ingen behagelig å måtte legge seg ned eller reise seg opp fra gulvet etter en slik operasjon, så da brukte jeg Odin til å støtte meg forsiktig på . Mens jeg trente la han seg ned ved siden av meg og ventet til jeg var ferdig for så å hjelpe meg opp igjen. Vi hadde også masse tid til å lære triks og kunster, så det endte opp med at Odin lærte seg navnene på alle lekene sine! Hvis jeg sa ”Hvor er dillen(kort for krokodille)?”plukket han ut denne fra lekekassen sin og leverte den til meg. Det samme gjaldt hvis jeg spurte etter tauen, ballen, grisen eller bamsen. Han læret også å hente håndkle og krykker! Vi fikk også tiden til å gå med at jeg gjemte knall gode godiser rundt om i huset og så måtte han bruke nesen sin for å finne dem. 

Rett før operasjonen tok Odin sitt første cert og jeg hadde et stort håp om at han skulle klare å bli Norsk Utstillings Champion. Jeg hadde to valg, enten vente til jeg var frisk igjen om ca et år eller høre om det var noen som ville handle ham for meg. Jeg gikk for valg nr.2 og fikk hjelp til handlingen, jeg stod selv for treningen og pelsstellet. Det gikk veldig bra for Odin i ringen, men jeg kjente det stakk godt i magen at jeg selv ikke var i ringen med ham. Jubileumsutstillingen på Geilo i 2006 skulle være første gang jeg skulle handle Odin selv etter operasjonen og dere kan tro jeg var nervøs!