Folk bruker Windows. Internett Explorer er så tett sammenfiltra med windows at få vil avinnstallere IE. Den blir altså liggende selv om flere og flere bruker Firefox.
Jeg bruker Firefox fordi den gir så god fuksjonalitet. Firefox gir ikke bedre sikkerhet sier IT-avisen, fordi IE fremdeles ligger her. Så jeg må sikre meg på vanlig måte med servicepack, patcher, antivirus og brannmur.
På jobben bør vi vel tilby både IE og Firefox. Firefox har nå vokst kraftig og har 7,4% av markedet.
Adobe Reader er sørgelig treig til å starte med alle sine plugins. Adobe Reader SpeedUp forkorter oppstarten til et par sekunder. Det er deilig å finne denne lille programvaren.
IP-telefoni er på full fart inn i kommunene. Det ligger på topp på listen over mest lønnsomme it-prosjekt. Jeg har plukket ut endel utdrag fra artikler i Computerworld som gir innsikt i IP-telefoni nedenfor. Grimstad og Tysvær er kommuner som har investert i ip-telefoni.
Ip-telefoni
Ip-telefoni gjør det mulig å sende både tale, data og video på samme lokalnettverk, områdenettverk og internett. Tale kan digitaliseres og sendes i datapakker over nettverket ved hjelp av ip-protokollen.
Spare penger
Overgang til bredbånd er lønnsomt for bedriftene. Tidligere benyttet man oppringt samband eller leide linjer, mens man nå bytter over til dsl-linjer. Før var det slik at jo mer man brukte linjene, desto flere tellerskritt løp og dyrere ble det. Du skal ikke opp i så mange minutters trafikk før det lønner seg å bytte, forklarer konsulent Harald Wium Lie i Teleplan. Ved interne samtaler sparer du både tellerskritt og abonnementsavgift, fortsetter Wium Lie.
Ip-telefoni kutter kostnader, men det krever båndbredde med solid kapasitet, sier Geir Kallestad i Datametrix. Cisco har undersøkt blant 100 av sine kunder, sier han. Den viser en besparelse på 47% av årlige drifgtskostnader. Det inkluderer det meste av tellerskritt, servicekostnader og internkostnader. Banetele, Svein Aardahl sier at reduksjonen ligger på mellom 30 og 40% reduksjon, men at man bør bruke de frigjordte midlene til å investere i mer sikkerhet og kraftigere bredbånd.
Det er flere fordeler:
· enklere å administrere et samla nettverk i stedet for et nettverk for tale og et nettverk for data.
· integrert meldingshåndtering
· brukervennlige telefoner
· bedre integrasjon mellom pc og telefon
· Tilleggsfunksjoner som programvare-telefon eller Softphone
· Viruelt sentralbord som kan plasseres hvor som helst i kommunen.
Sikkerhet
Overgangen til ip betyr at telefon-løsningen blir utsatt for flere sikkerhetstrusler enn før: Typiske farer er hackere som kan lamme telefoner, spre virus, forstyrre trafikk eller avlytte samtaler. Hvis bedriften har et godt sikret datanett med høy oppetid, er det trygt å gå over til ip-telefoni.
Løsningen mot nye sikkerhetstrusler er å skille datatrafikk og taletrafikk. Men i motsetning til tradisjonell telefoni, som gikk i egne fysiske nett, anbefaler leverandørene nå adskilte logiske nett, såkalte virtuelle lan eller VLAN. Med vlan går ulike typer trafikk i samme kabel og gjennom det samme nettverksutstyret, men likevel skilt fra hverandre.
Innføring av ip-telefoni innebærer nesten alltid oppgradering av eksisterende lokal- og bynett. Å oppnå god sikkerhet kan bli dyrt. Cisco anbefaler å skille tale og data i det selskapet beskriver som ulike lag. Det betyr at det interne kjernenettet og akssesnettet separeres. Dermed går ikke hele telefonløsningen ned selv om deler av løsningen utsettes for et tjenestenekt-angrep (DoS-angrep) eller blir infisert av virus.
VoIP og kommuner
Voice over IP er å bruke Ip-telefoni mellom sentraler, og ikke helt ut i telefonene. 30 av Nortel Network sine kommune-kunder har tatt i bruk ip-telefoni. Men de færreste bruker ip-telefoni helt ut. De sparer store beløp på å kjøre VoIP framfor å leie linjer av Telenor. Mange mener det er VoIP som gir de største gevinstene. Rundt 60 kommuner har valgt en delvis ip-telefoni-løsning. Hos de få som har vaøgt ip-telefoni helt ut til kontorpulten, er det bare en håndfull brukere som har fått ip-terminaler. Et eksempel er Lørenskog.
Andre IP-kommuner: Gran, Ål, Marker, Tromsø, Tønsberg.
Noen vil overleve - og mange vil døIp-telefoni blir en tilleggstjeneste for bredbåndstilbyderne, hvor målet er å binde opp kunden ved hjelp av stadig flere tjenester, sier seniorkonsulent Christer Nilsson i Teleplan. Han mener at selskaper med høy kvalitet på tjenestene sine kan overleve. De mindre aktørene vil enten leve et lykkelig liv som liten med lave kostnader, eller så overtar større enheter selskapene.
Forretningsutvikler Nils-Ove Gamlem, Cisco Norge
Hvor mye mener du man kan spare ved å bruke ip-telefoni?
Veldig mange faktorer spiller inn på prisbildet. Men bedrifter kan redusere sine kostnader mye i forhold til ordinær fasttelefoni. Jeg regner med rundt 50 prosent på linjekostnader. Vedlikeholdskostnader kan reduseres med 80 prosent, og intern- og administrasjonskostnader kan reduseres med nærmere 100 prosent.
Hvorfor har ikke ip-telefoni tatt av?
I mine øyne har ip-telefoni for lengst tatt av, så jeg er helt uenig i din påstand. Men det har ikke blitt så rask vekst som både jeg og mange andre tidligere trodde. Jeg anslår at mellom seks og syv prosent av norske telefonikunder i bedriftsmarkedet bruker ip-telefoni. Dette skyldes at det var en massiv oppgradering av telefonsentralene like før 2000. Men disse skal nå skiftes ut, og dermed vil bildet raskt endre seg.
Ip-telefoni brukes i dag stort sett av bedriftsmarkedet. Når tror du det blir like vanlig i privatmarkedet?
Jeg vet ikke når det vil skje. Privatmarkedet er vel ikke de som vil ha størst gevinst ved å gå over til ip-telefoni. Men jeg tror på tesen om at halvparten av alle nyetableringer av teleabbonement om tre år vil være basert på it-telefoni. Vel og merke innen bedriftsmarkedet.
Bruker du selv ip-telefoni?
Jeg bruker ip-telefoni, både på jobb, hjemme og når jeg er ute i kundemøter hvor man har wlan. Hjemme har jeg også isdn, på grunn av at ip-telefonitjenestene fra eksempelvis Skype og Telio ikke er gode nok, sammenlignet med det som finnes i bedriftsmarkedet.
Ip på BI
Handelshøyskolen BI har valgt NetNordic og en IP telefoniløsning bygget på Alcatel Enterprise. Kontrakten ble vunnet i konkurranse med flere norske systemleverandører og teleoperatører.
Ii-direktør Knut Jørgensrud:
- Alcatel ip-telefoni vil gi oss både større fleksibilitet, kostnadsbesparelser og nye avanserte tjenester til BIs nye lokaler i Nydalen og våre høyskoler over hele landet. NetNordic har som vår leverandør de siste to årene vist at de møter våre kvalitetskrav. Når vi høsten 2005 er på plass i Nydalen kan vi sammen vise frem et av norges mest moderne telefonisystemer, sier han.
Det er i utgangspunktet fire måter å bruke IP-telefoni på
PC-til-PC
Dette er nok den enkleste måten og dessuten den rimeligste. På denne måten kan man ringe svært rimelig, også til utlandet. Det du trenger er en PC med lydkort, mikrofon, høyttalere, Internett-forbindelse og programvare som styrer tjenesten.
PC-til-telefon
Du ringer fra din PC til en annen som har telefon. Du trenger ekstra programvare for tjenesten. Slike samtaler koster gjerne noe mer enn PC-til-PC.
Telefon-til-PC
Noen få selskaper tilbyr en tjeneste hvor du ringer et spesielt nummer eller bruker et spesielt kort ("calling card"), som gjør at du kan ringe til en som har en PC. Den som har PC-en må ha nødvendig programvare installert. Slike samtaler er gjerne en del rimeligere enn vanlige analoge samtaler til utlandet.
Telefon-til-telefon
Med hjelp av gatewayer kan man ringe til en hvilken som helst annen telefon. Man må ringe et spesifikt nummer for å bruke slike tjenester, og forbindelsen blir satt over til et IP-basert nettverk. Slike samtaler er gjerne rimelige enn vanlige telefonsamtaler til utlandet.
BankID er sikker identifisering og signering. Bankene starter i disse dager utrulling av nye bankkort med en liten brikke innebygd. Til den hører en håndscanner på 5x2 cm. Dette kan brukes på samme måte som når du logger deg inn på nettbank idag. I tillegg er dette en PKI - løsning som gjør at alle kan underskrive dokumenter på internett.
Da åpner verden seg for kommunene som har ventet på PKI i flere år. En bruker kan underskrive sin jobbsøknad,søknad om sosialstøtte, søknad om barnehageplass eller hva det nå skal være og få svar direkte eller etter en lovpålagt saksbehandling. Numedal har alt tatt BankID i bruk. Kommunene på Fosen og Trøndelag er andre eksempel.
More og Kantega sammen med Prokom har levert løsninger for de regionene som alt er i gang.
IP-telefoni er aktuelt også for kommuner. Så her er noen fakta om dette. Det gjelder først og fremst for private:
Tilbydere og priser
Det er fem tilbydere: Telio, IP24, Abax, Foon og TeleVoIP.
Se http://telepriser.no/ , velg fasttelefon og kryss av for IP-telefoni, analog og ISDN for å få siste priskalkulasjon. Her kan du også justere for hvordan du bruker telefonen.
Med standard brukermønster er IP-telefoni billigst idag. IP24 Zero koster 142 kr i måneden. De 8 billigste er IP-telefoni. Den billigste analoge er Smartcall med 290 kroner i måneden, og den billigste ISDN er Actitel med 377 kroner i måneden. Telenor analog koster 367 kr og Telenor ISDN koster 447 kr.
Dersom bruksmønsteret øker, så øker prisforskjellen mellom IP og analog/isdn kraftig.
Skype har fått stor publisitet. Men der må begge samtalepartnere være logget på internett samtidig og du kan ikke ringe fasttelefon eller mobil. Med samme brukermønster koster Skype 372 kroner.
Hastigheter
Den vanligste kodingen G.711 PCM sender med bitrate 64 kbps.
For å pakkes i TCP/IP-pakker trengs 80 kbps.
Tale er symmetrisk, så det trengs 160 kbps.
En TCP/IP-pakke fylles opp til 30 ms før den sendes, og må nå fram før forrige er avspilt.
Derfor må vi:
1. Overdimensjoneres kapasiteten
2. Bruke kapasitetsforvaltning eller QoS.
Krav
Krav til linja er minimum 128 kbps, men pcWorld mener man bør ha 256 kbps.
Aksesspunktet bør ha ruting, NAT, DHCP og brannvegg.
Utstyr
Du trenger bredbåndsruter: DSL-modem, som kobles til ruter
Ruter: f.eks D-link 624+, som kobles til pc for internett.
adapter for telefonen, som kobles til ruter
telefon som kobles til adapteret.
Oppland fylkesbibliotek driver et prosjekt som heter Det sømløse bibliotek. Det består av to deler:
1. Det fysiske: man ser på tjenestene i alle bibliotek under ett: det skal gi bedre tilgjengelighet.
2. Det virtuelle: En felles bibliotekportal.
Det er spennende og uprøvd i Norge, særlig en felles portal. Portal høres kjedelig ut, men det er en voldsom samling av ressurser. Alle bokstammer i alle folkebibliotek i Oppland og høyskolebibliotek blir samlet ved hjelp av Metalib. Når jeg skal søke etter Aleksander Kielland, får jeg opp treff fra alle disse ressursene og kan bestille boka der jeg vil. Det vil si nærmeste bibliotek. Og det lokal folkebiblioteket får online tilgang til en samla stor bokstamme. Libris i Sverige er et eksempel.
Dette er det samme som skjer idag med fjernlån, men da skjer det med flere mellomledd.