Min egen historie!

I januar 1996 fikk jeg plutselig veldige smerter nedover i beina og rundt hoftepartiet. Jeg fikk veldige problemer med å gå for det var veldig smertefullt. Jeg kunne ikke fatte og begripe hva det kunne være – helt til min mor sa til meg at hun trodde jeg var gravid og at jeg hadde fått bekkenløsning. Tanken hadde vært helt fjern for meg, men jeg tok en test og den var positiv. Så var ballen i rullende fart!!! Legen ble kontaktet, for på den tiden jobbet jeg som nattevakt på et sykehjem, og selvsagt kunne jeg ikke klare å ta meg av 30 pasienter når jeg ikke kunne gå selv.
Legen konstaterte bekkenløsning med gangvansker og jeg ble sykemeldt umiddelbart. Fra jeg var 8 uker på vei var jeg avhengig av krykker. Det ble et heller stillesittende svangerskap, for jeg klarte ikke å bevege med så veldig mye. Selv om jeg gikk jevnlig til fysioterapeut synes jeg ikke å se noe særlig nytteverdi av dette.

I oktober 96 fødte vi en nydelig liten gutt, og jeg var veldig bra – for så å få meg en gedigen smell. Ettersom jeg følte meg så fin gjorde jeg selvsagt ting jeg ikke skulle ha gjort…  Vel èn måned etter at sønnen vår var født ble jeg like dårlig i bekkenet igjen. Jeg måtte veldig ofte ha hjelp om morgenen, både til meg selv og barnet. Her var vi tvunget til å ty til familie og venner når det var som verst.  Min mann ble selvsagt utnevnt til hovedrengjører i hjemmet – og uten det vet jeg ikke hva jeg skulle gjort! J

Bekkenløsningsproblemene mine vedvarte – og jeg måtte omskoleres fra hjelpepleieryrket. Valget falt på IT. Jeg begynte på kveldsskole ettersom jeg fungerer best på ettermiddag / kveld. Dette synes jeg var topp. Selvsagt hendte det at jeg enkelte ganger måtte holde meg hjemme fra skolen pga smerter, men stort sett gikk det veldig fint. De to årene jeg gikk på skole var helt topp – og resultatene ble jeg meget fornøyd med. Jeg skulle begynne på skole videre i fjor høst, men andre ting skjedde: jeg ble gravid igjen……
Dette var vel egentlig min store skrekk – men til alt hell: svangerskapet ble mye bedre enn det forrige. Mye bekkensmerter hadde jeg jo, men til sammenlikning med forrige gang var det ingenting. Enkelte dager var det veldig ille, men de dagene var det heldigvis relativt få av. Jeg begynte i allefall ikke på skole, for legen ville ikke at jeg skulle gjøre det pga forrige svangerskaps erfaringer.

I februar 2001 fødte vi en herlig, liten jente og lykken var fullkommen! Jeg følte meg veldig bra etter fødselen også denne gangen, og naturlig nok trodde jeg også denne gang at jeg kunne gjøre mer enn jeg burde… Jeg fikk meg en kjempesmell etter 5 uker, og jeg datt bokstavelig helt i do. Hvorfor skulle dette skje igjen? Jeg som hadde vært så fin under svangerskapet? Heldigvis har det kommet nye regler innenfor permisjon etter fødsel, så min mann kunne være hjemme med 100% lønn pga mors sykdom. Han har til dags dato vært hjemme siden datteren vår ble født – jeg har vært nødt til å ha all hjelp jeg har kunnet få. Jeg har hele tiden slitt med at jeg ikke kommer meg opp av sengen på nattetid dersom hun våkner eller skal ha mat, og jeg har store problemer om morgenen. Det er dessuten ofte at jeg ikke klarer  å bære henne i det hele tatt, beina har flere ganger sviktet under meg. Det er en fortvilende situasjon, men så lenge man har mulighet til å ha hjelp rundt seg så fungerer det tålelig bra.

Til andre som er i samme situasjon vil jeg bare få sagt: GI IKKE OPP!!!!! Ta imot hjelp der du kan få den – være seg mann, familie eller venner. Ikke la andre forvente at de alltid kommer til nyvasket hus når de kommer til deg – det lar seg ikke gjøre lenger! Du må for all del ikke henge deg opp i de tingene du ikke klarer å få unnagjort – heng deg heller opp i de tingene du HAR gjort, og vær stolt av det!!!! Det aller viktigste er at DU fungerer – helsen er viktig!!! LYKKE TIL!!!

| Hovedsiden |  Dette er meg |  Bekkenløsning |  

| O`jul med din glede |  Grafikk  | Bakgrunner |

Disse sidene ble sist oppdatert 10.02.08

Copyright

Monica Furuberg