INNLEDNING
Denne lista inneholder filmer fra de fleste kroker av filmhistorien.
Det er til og med filmer på denne lista jeg ikke har sett, men du kan banne på
at jeg skal se dem før jeg dauer. Det eneste disse filmene har til felles er at
de er (eller kommer til å bli) utrolig underholdende og at de gir den generelle
oppfatningen av hva film skal være et solid spark i balla (selv om flere av dem
er store
Hollywoodproduksjoner), og at de altså må ses før du dauer. Nyt!
Jeg har med vilje ikke laget noe system
for årstall, produksjonsland, sjanger eller lignende. Dette fordi slike ting er
helt irrelevant. Hvis du ikke orker å se en Serbisk zombiefilm fra 1920 uten å
ha prøvd, så føkk deg og dine slektninger; begynner ikke Hotell Cæsar snart?
Hvis du virkelig trenger å vite disse tingene vil du sikkert synes det er
kjempekult å måtte finne dem ut på egen hånd. Ellers er www.imdb.com en
uvurderlig ressurs.
Svært mange av disse filmene er vanskelige
eller umulige å skaffe i Norge. Noen av dem er sikkert totalforbudt også. Dette
løses greit med en sonefri DVD-spiller, PAL/NTSC kompatibel VHS og TV, et
velfylt kredittkort og en PC med internett-tilgang. Av butikker anbefales for
eksempel www.amazon.com, www.yesasia.com, www.nitanaldi.nu og
http://www.lfvw.com.
Jeg tar ikke noe ansvar for eventuelle
mentale skader som følge av at du ser noen av disse filmene. Jeg garanterer
ikke annet enn at du sannsynligvis kommer til å hate mesteparten, men hvis du
har sett ALLE disse filmene og ikke virkelig digga noen av dem skal jeg
personlig sutte på kjønnsorganet ditt i et kvarters tid. Hvis du har et.
-Fred Ut, Scheen 26.03.2002
Lista er blitt utvidet med en drøss nye
titler, og et par har også blitt tatt bort. Det har blitt mye asiatisk film på
meg i år, så mer og mer av lista består av disse. Dessuten er den nå
illustrert!
(Fred Ut er det litterære pseudonymet til
en relativt fredelig, relativt ung mann fra Scheen. Han er mest kjent for
internettsiden FØKK DEG OG DINE SLEKTNINGER. Når han lager noe interessant kan
det antagelig nås via
www.fylleangst.com . Kommentarer
til denne lista kan sendes til megaloff@hotmail.com )
Titler
på filmer er skrevet med feite typer.
Bildene er stjålet fra nettet, så ikke skyld på meg hvis noen kommer for å
saksøke.
-my
god...it’s full of stars!
Aper, monolitter, en datamaskin
ved navn HAL og den merkeligste slutten I noen sf-film. Fortsettelsen, 2010, er også en veldig bra (og
undervurdert) film.
Har ingen ting med 2001 å gjøre,
men er en Hong Kong variant av Men In
Black og Ghostbusters. Hong Kong
politiets spesialavdeling for Overnaturlige Fenomener er et par skikkelige
Badasser i lange frakker som sloss med sverd og pistoler i sakte kino. Alt man
ønsker seg i en film altså, pluss en søt liten kjærlighetshistorie. Litt for
kommersiell for noen, kanskje, men likevel sjarmerende.
Det finnes mange gale vitenskapsmenn,
men det spørs om ikke Vincent Prices Dr. Phibes ikke er en av de galere. Fra
sitt hemmelige skjulested kverker han legene som ikke klarte å redde kona hans,
inspirert av plagene Gud sendte over Egypt. I del to er han i Egypt for å vekke
frua til live igjen. Hannibal Lecter krysset med Austin Powers! Digger du syke
doktorer er Re-Animator et annet
godt valg.
En gjeng med skikkelig skakkjørte
ungdommer kjeder seg, så de bestemmer seg for å herpe den lokale
bensinstasjonen (igjen). Hvis Guy Richie hadde kommet fra Seoul kunne han ha
laget denne.
En fjern slektning av Matrix og
Existenz, men helt annen type film. I et kjipt fremtidssamfunn er det lett å
bli hekta på det fantastiske VR-spillet Avalon, men hva er spill og hva er
virkelighet? Trist, grå og vakker science fiction som fortjener å bli sett av
mange.
Ingen handling, bare en slags
medley av bilder satt til stilfull musikk. Likevel er dette en mer politisk
greie enn en slags glorifisert musikkvideo. Timelapse-fotografering av pendlere
kryssklippet med kyllinger som blir slaktet i en fabrikk er ikke ting du lett
får ut av huet etterpå.
I en nær fremtid vil skoleklasser
med atferdsvansker bli plassert på en øde øy med skarpladde våpen, og den siste
som står får lov til å reise hjem igjen. Hjerteskjærende, ekstremt spennende, velspilt og brutal. Ikke noen
grøsser, men mer enn noensinne gjelder regelen for alle bra skrekkfilmer her:
hvem som helst kan dø når som helst. P4s anmelder mente at denne filmen
var et godt argument for at japanerne
ikke ble bombet flate nok under andre verdenskrig. Så syke kan altså
nåkosærvivårs-mennesker være. Når jeg blir konge er han førstemann opp mot
veggen, eller ut på øya om du vil.
Ikke se så rart på meg! Alle som har giddet å følge med liker B5
(nesten), og denne TV-filmen funker utmerket for de som ikke gadd også. Slaget
på slutten er bedre enn det meste sånt.
Vet egentlig ikke helt om jeg
anbefaler denne Wrestling-dokumentaren til gamle fans. Fem ord:
Jake-the-Snake-på-Crack! Dessuten er alt blodet ekte, bare
så dere vet det!
Noen synes
at Frihetens Regn er den ultimate ”langtidsfanger er egentlig
ofte snille”-filmen, mens andre sverger til
The Green Mile (som er minst
en mil for lang). Denne søte lille historien om en fange og pippipene hans er
en sånn film som du plutselig sitter og ser på en eller annen kanal en
fyllesjuk Søndag morgen (eller en edru Fredags kveld) og som sniker seg
innunder huden din uten at du merker det.
Alle sammen nå: WE...BELONG DEAD!!
Kølsvart komedie som helt korrekt går for å være bedre enn originalen. Dama til
Karloff dukker ikke opp før i klimakset, men det er mye moro før den tid også.
Se Frankensteins monster røyke sigar! Klassisk grøss med både hjerne og hjerte.
Ronny Yu er en talentfull kar som
på vår side av dammen er mest kjent for the
51st state og den skikkelig kule Bride
of Chucky. Mørk asiatisk fantasy, Romeo og Julie, samt et par skikkelig
gærne siamesiske tvillinger med incestuøse tendenser er hovedingrediensene i
denne. Moro for hele familien der altså.
David
Cronenberg er en av mange geniale filmregissører på denne lista (Takashi Miike,
Shinya Tsukamoto, David Lynch, Dario Argento) som man kan lure på hva spiser
før han legger seg om kvelden. Scanners, Naked Lunch, Videodrome, Rabid,
Shivers, the Fly, Dead Ringers, og Crash er beviser nok i seg selv,
men denne tar vel kaka; et medisinsk inspirert tar en kvinnes angst og gir den
fysisk form – bleike, morderiske babyer! Aaaah!
Ser du en film som heter WES
CRAVEN PRESENTS CARNIVAL OF SOULS, bør du løpe skrikende vekk. Dette er originalen
fra 60-tallet. En dame blir utsatt for en ulykke og ser spøkelser. Veldig
plutselig. Skumle er de også, særlig når de danser.
Jennifer Conelly spiller den sære
jenta som snakker med insekter mens hun forsøker å stoppe en gal morder. Se opp
for apekatt med barberkniv, uante mengder magotter, psykotiske dverger, Donald
Pleasance og datteren til regissøren (ikke den vidunderlige Asia, hun andre)
som blir halshogd i åpningssekvensen. Styr unna den korte versjonen, som er
klippet med ca. 15 minutter.
Crikey,
he’s gonna bite me! Vår alles favorittdyreplager, Steve “Croc Hunter” Irwin, har laget
spillefilm! Han forsøker visstnok å redde en krokodille som har svelget noe
topphemmelig overvåkningsutstyr fra FBI. Jeg har bare sett traileren foreløpig,
men jeg kan kjenne den liflige duften av kalkun
Chow Yun-Fat, Michelle Yeoh og
Yuen Woo-Ping er guder, så det skulle mye til at denne sugde, men den er enda
bedre enn jeg håpet på i de 10 månedene den brukte på å komme seg til Norge. En
av få filmer som funker både som
gutte- og jentefilm. Samtidig. En trist kjærlighetshistorie som virkelig sparker
rumpe.
En flokk mennesker våkner opp i et
firkantet rom uten å vite hvordan de har kommet dit, og må forsøke å komme seg
ut. Sjelden har en så billig film (Absolutt hele filmen er filmet i ett lite studio) vært så pen. Musikken
ruler. Denne brukte 3 ÅR på å komme på kino i Norge.
Doctor Who er konge! De eneste som
er like tøffe som doctor Who er Da(a-a-a-a-a-a-a-a)lekene. Før TV-serien ble en
kultklassiker ble det laget to spillefilmer med Peter Cushing som den tid- og
romreisende (og etterhvert formskiftende) doktoren. Fansen synes de er litt
kjipe, men dalekene er og blir fantastiske. Lette å løpe fra, men fantastiske
like fullt.
Rare menn flytter mennesker og
bygninger fra sted til sted i Den Mørke Byen. Knalle skuespillere, effekter og
historie. Dette er en av de filmene som hadde tjent zillionvis av penger i en
rettferdig verden. Og Jennifer Conelly er og blir en gudinne. Hun er verdt å se
i Labyrinth, Once upon a Time in
America, Requiem for a Dream, Higher Learning og Creepers også.
Å la Lars Von Trier lage musikal
er på papiret like sinnssykt som å la Valgerd Svarstad Haugland synge La det
Swinge, men det funker mye bedre (enn Valgerd, altså.). Bjørk ble snytt for
Oscar for denne; hun lar Von Trier filme nervesammenbruddet sitt og gir oss
andre en filmopplevelse av de sjeldne. Synge kan hun som kjent også. Trenger du
tristere filmer enn dette er du alt for lykkelig. Lei den på DVD, making-of
dokumentaren er nesten like bra som filmen.
Hideo Nakata er kanskje den eneste
regissøren som fortsatt klarer å skremme skiten av meg; han har et sjeldent
godt grep om hva som egentlig er
skummelt. Det er med andre ikke ord mye innvoller som kastes rundt i filmene
hans men skygger, tegn, drømmer og varsler. Det drypper fra taket, fottrinn kan
høres et stykke unna, og det hele virker truende, men harmløst helt til hele
greia eksploderer i et klimaks som får voksne mennesker til å hyle. Høyt!
Anbefales. Se thrilleren Chaos også,
samt
Ring-filmene, selvfølgelig.
En snill og kjekk alien kommer til
jorda med kjemperoboten sin for å få menneskene til å slutte å sloss så fælt. Klaatu barata Nictu! En stille og
fredelig Twilight zone – aktig sak for hele familien.
Sylvester Stallones største
øyeblikk. Roger Corman hadde en finger med i spillet i denne go’filmen som best
kan beskrives som Flåklypa møter Battle Royale. I et totalitært USA har
den nye folkesporten blitt et bilrace fra Øst- til Vestkyst der det er om å
gjøre å meie ned så mange fotgjengere som mulig. Småunger og gamlinger gir
bonuspoeng. Det ikke spesielt morsomme dataspillet Carmageddon er en rip-off av
denne. Det ryktes om en nyversjon, oppfinnsomt kalt
Death
Race 3000.
Den virkelige spaghetti-helten
Django er tøffere enn både the Duke, Clintern, Bronson og Lucky Luke. Han
kommer traskende til byen med en kiste etter seg. Er det hans egen? A Better Tomorrow II er også helt oppi
der, men jeg tror dette er den heftigste bodycount’en jeg har sett i noen film
noen gang.
Brigitte Lin og hennes kumpaner forsøker å redde noen
barn fra den slemme evnukken Donny Yuens klør. De ender opp på vertshuset
Dragon inn, der Maggie Cheung er sjefen. Forviklingar i store mengder følger.
Fantastisk kung-fu koreografi kombinert med en periodevis skikkelig makaber
humor (Sjekk sluttscenen! Den sykeste slosskampen i filmhistorien?) preger
denne filmen, som visstnok er en slags parabel over Kinas overtakelse av Hong
Kong. Uten at jeg skjønte noe av det.
Den nest beste liksom-western-filmen på lista (du må nesten se den for å
skjønne hva jeg mener) etter Sholay.
Råmorsom kødding med
missekonkurranser og småbyliv. Denise Richards
er sikkert en ok person og sånn, men hun faller veldig naturlig inn i rollen som småslem rik bimbo med mamma I dommerpanelet. Kirsten Dunst er den snille fattige som må kjempe mot
korrupsjon og mordforsøk. Og innimellom får vi sterke glimt fra livet I en
amerikansk småby. Hvorfor så ingen denne på kino? Denise’s ode til Jesus er
verdt å kjøpe denne filmen for, og da
har jeg ikke nevnt de andre missekandidatene, eller filmhistoriens mest
underholdende synkronpjuking (enda bedre enn i Stand by me).
Introduksjon skulle være
unødvendig. Peter Sellers, Peter Sellers og Peter Sellers gjør sine livs beste prestasjoner. Det samme gjør
Kubrick (selv om 2001 også er verdt tida di). Gentlemen, you can’t fight in here! This is the war room! Aldri har
verden gått under på en morsommere mate, selv om hippiefilmen Gass-s-s-s av Roger Corman også er
ganske artig.
Irene Jacob er de to Veronikaene
som er nesten, men ikke helt like og som nesten men ikke helt møtes. Når den en
dør blir den andre lei seg. Typisk filmklubbfilm, som neppe egner seg med gutta
over et par øl, men nydelig fortalt av regissør Kieslowski (Geni. Se alt han har laget.) Det må nevnes at Irene
Jacob ikke er spesielt motbydelig å se
på.
Jepp, herr Spielberg kan sine
saker (selv om han lagde Hook), og disse to beviser det. Duel er debutfilmen
hans, en lavbudsjettssak om en mann som blir forfulgt av en ond lastebil. AI er
filmen han overtok fra Kubrick, og jeg er muligens er den eneste i verden som
virkelig elska denne filmen. Det er mange som har klaga på slutten, men den er
det eneste som klarte å få en hobbykyniker som meg til å grine på kino i år
2001. Magisk. Og selvfølgelig må du se Haisommer
også før du dauer.
En ung
kvinne foretar en øyeoperasjon som gir henne synet tilbake, med det viser seg
at hun får se mer enn hun hadde tenkt
seg. Så langt så Sixth Sense. Handlingen er ikke greia her.
Brødrene Pang (som vel bør satse på action med det navnet) tar et klisjepreget
scenario og gjør det nytt, spennende og skummelt med godt filmhåndverk, god
hovedrolleinnehaver og et solid manus. Periodevis veldig skummel, med et
overraskende klimaks. Unngå spoilere (i noen land røper de store overraskelser
allerede på filmplakaten).
Den lettere sinnssyke tsjekkiske dukkemaker
og filmregissør Jan Svankmejer lager sin filmversjon av Faust-myten med
sedvanlig skrudd resultat. Se opp for vannkrokket, sex med tredukker og dårlige
avtaler med djevelen. Titten Tei var
aldri slik som dette. Ikke Faust heller, egentlig. Svankmejer har laget en ny
en om en kjøttetende potteplante som jeg er skikkelig
sugen på å se.
En sønn benytter en tale i en
familiefest til å fortelle om at pappa har misbrukt han og søsteren. Dette er
faktisk en komedie, men svartere enn dette blir det vel ikke. En av de filmene
som forandrer virkelighetsbildet ditt; du vil aldri kunne se tante Olgas 80-års
lag på samme måte igjen!
You can
find the most beautiful things in the trash…Noe av det mer kommersielle på
denne lista. Robin Williams (som står på randen av et skikkelig comeback med One Hour Photo og Death to Smoochie) var faktisk en skikkelig bra skuespiller en gang
i tida, og her viser han oss hva skrullingene som vandrer rundt byen egentlig ser.
Filmselskapet la denne filmen på
hylla i flere tiår på grunn av at regissør Tod Browning (Dracula) brukte folk med ekte misdannelser og amputasjoner i
hovedrollene, men ”misfostrene” er heltene, og blir fremstilt som reale, om enn
skikkelig misforståtte folk. Når du klarer å tenne en røyk på et øyeblikk uten
å ha hverken armer og bein fortjener du forresten en eller annen premie, spør
du meg.
Den første regelen er at jeg ikke
skal snakke om denne, så jeg nøyer meg med å utrope den til en av de 10 beste
større Hollywoodproduksjonene noen sinne. David
Fincher er Gud, så se Se7en, the Game, og Alien3 også.
Vanskelig å forklare hva som gjør
denne bra, men den handler i hvert fall om to leiemordere, en kald og slu
japaner (O) og en stein vill kineser (Tok) som konkurrerer om å være best, og
om en dame (selvfølgelig). Som i filmer som Mad Dog and Glory, LA
Confidential og Heat er dette en
film som ikke er akkurat slik som en skulle tro. Den bryter de fleste klisjeer
og konvensjoner samtidig som at den føles som en helt streit Hong Kong
actionfilm. Må sees i våken tilstand.
Den første skikkelige versjonen av
Golem-legenden (Jødisk trollmann lager stor leiremann som nesten kan tenke
selv), og en av bestefedrene til Frankenstein. Magi har sjelden vært framstilt
så stilfullt på film.
INGEN ingen ville se denne men de
fleste som så den likte den . Ethan Hawke forsøker å skjule for verden at han ikke
er genetisk perfekt, så han låner DNA
fra Jude Law. Science Fiction for folk som ikke liker science fiction, siden
det tekniske ikke er på langt nær så viktig som forholdet mellom folka. Veldig
undervurdert film.
Forrest Whittaker er verdens siste
samurai. Han bor på et hustak i Los Angeles, snakker med duer og jobber som
leiemorder for en gammel mafiadude som reddet livet hans en gang. Akira
Kurosawa krysset med Sopranos. Hvis denne lista hadde vært på 20 filmer måtte
jeg fortsatt tatt med denne. Musikken til Rza fra Wu-Tang Clan er helt rå.
Andre filmer av Jim Jarmusch du må se før du dauer: Dead Man, Night on Earth.
Hvis du ser Matrix etter å ha sett denne vil du legge merke til at deler av
åpningssekvensen (Carrie-Ann Moss på taket) er stjålet herfra. En politikvinne
som har modifisert kroppen sin så kraftig at hun ikke er helt sikker på om hun
lever lenger, tar opp jakten på mystisk vesen som lever i datamaskiner. Som i
alle bra anime-filmer er det enorm animasjon, kul action og et plott som det så
vidt går an å forstå.
Give
this man satin undies, adress, or even the lounging outfit he has on and he’s
the happiest individual… Ed wood, kalkunenes konge, kommer ut av skapet som
transvestitt i denne hysteriske kvasidokumentarfilmen. MYE morsommere enn Plan 9 from Outer Space.
Filmen Ed Wood er også et must.
Det er
eit helvete å ikkje ha bil i telemark, men det kan og vere tvert om... Ikke noen perfekt film
på noen måte, men 1 ½ time med dissing av folk fra øvre Telemark er slettes
ikke å forakte (mye bra folk der, men jeg har bodd på Notodden i fire år, så
gjenkjennelsesfaktoren er rimelig høy). En rimelig ekkel pønkrockorganist fra
Oslo forsøker å komme seg til Haugesund, men får motortrøbbel (på mer enn en
måte)i Bø. Co-starring Bø Amcar Club!

Familien Katakuri har det ikke
lett. Her satser de alt på å få et øde vertshus til å bli en blomstrende
familiebedrift, også må hver jævla kunde gå hen og daue på rommet! Heldigvis
for dem har de stadig en sang på lur, og det finnes jo mange fine steder å
grave. Vi får håpe at de ikke våkner igjen, eller at vulkanen bak hotellet får
et nytt utbrudd, eller at en smådjevel røsker ut drøvelen på gjestene. Takashi
Miike kan med fordel øke medisineringen sin, men dette er en av de morsomste
filmene jeg har sett på lenge. The Sound of Music etter å ha dyppet tåa i
helvete.

Spinal Tap for pønkere, men mye
mørkere i tonen. Et legendarisk kanadisk pønkband samler seg for å få en gammel
kjenning ut av fengsel, med mye svart humor som resultat.

Takashi Miike er en slags Japansk
Cronenberg, med mye rart (f. eks Audition,
Ichi the killer, Happiness of the Katakuris og annet sykt) på
samvittigheten. Dette blir regnet som den streiteste filmen hans; en slags Bonnie & Clyde historie med
Gangstere som spiller bordtennis i stedet for å sloss, hanekamper med kung fu
og mye annet rart.

En av de beste Alien-aktige
filmene. Monsteret denne gangen er en gal morder-robot, og nesten hele filmen
foregår inne i en leilighet på ca 100 kvadratmeter! Lemmy kjører drosjebåt,
Iggy er radiopreikeren Angry Bob. And the
good news are...THERE ARE NO FUCKING GOOD NEWS. SO LET’S ROCK! Hva skjedde
egentlig med regissøren Richard Stanley? Hvis noen vil gjøre meg til en venn for livet finnes det dummere ting å
gjøre enn å skaffe meg en uklipt kopi av Dust
Devil.

To bestevenninner med overaktiv
fantasi og et sært forhold til Orson Welles vandrer sakte mot stupet. Basert på
en sann historie. Før Ringenes Herre
var dette den eneste Peter Jackson-filmen det gikk an å innrømme offentlig at
man likte, men se for all del Bad Taste,
Meet the Feebles, Braindead og the
Frighteners også. Dette er forresten gjennombruddet til Kate Winslet.

Zhang
Yimou er Kinas mest kjente regissør, og selv om han er mest kjent for små vakre
(og veldig bra) dramaer som JU DOU og
Bak den røde Lykten, er han nevnt
her først og fremst på grunn av Hero.
Dette er en nært forestående episk krigerfortelling som kan være bra nok til å dunke den snikende tigeren (og den skjulte
dragen) ned fra plassen som tidenes beste kinesiske. En rolleliste som
inkluderer Maggie Cheung, Jet Li, Donnie Yuen og Zhang Ziyi gir i alle fall
visse forventninger, og traileren lover MYE. Jeg har ikke venta så mye på en
film siden Ringens Brorskap. Kinesisk premiere før jul
2002, med amerikansk premiere på vårsida en gang. Følges vanlig mønster betyr
det at vi får se den på kino neste høst. Antakeligvis på DVD fra Asia i løpet
av våren.

Wong Fei-Hung er en fredsommelig
lege i Kina på 1800-tallet, som må bruke (veldig store) krefter og visdom på å
bekjempe undertrykkende makthavere og sleipe kolonialister. Fei-Hung er faktisk
den helten som det finnes flest filmer om, litt foran Sherlock Holmes og
Dracula. Disse fire er tilfeldigvis også de beste kung-fu filmene som noen gang
er laget, og selv om Iron monkey ikke har noen offisiell forbindelse med de tre
andre bør de sees i sammenheng. Solid handling, vakker fotografering og den
tøffeste rompesparkingen herfra og til evigheten. Se gjerne OUATIC 4, 5 og 6
også, og Jackie Chans legend of the
Drunken master, en annnen bra Wong Fei-hung film.

Hvis du har giddet å lese helt hit
trenger neppe Quentin Tarantino noen nærmere introduksjon. I denne dropper han
alle gimmickene sine og lager en stilrein 70-tallsaktig (sjekk musikken)
krim/drama/komedie-ting med et skuespillerlag uten like: Pam Grier, Robert
Forster, Robert De Niro, Samuel L. Jackson, Bridget Fonda (Lake Placid er morsom, forresten!), Michael Keaton. Alt Tarantino har
laget er obligatorisk.

Harry Knowles på aintitcool.com har denne som sin favorittfilm, og det er i
hvert fall ikke mye annet som ble laget på 30-tallet som fungerer like godt i
dag. Storyen skulle være velkjent: Amoralske mennesker + kjærlighetssyk
kjempeape + New York = 11. September. Effektene er fortsatt fine, slutten er
fortsatt trist. En film som egentlig har handler om hva som skjer når mennesket
forsøker å utnytte naturen uten å tenke seg om. Styr langt unna
70-tallsversjonen, men liker du ufrivillig morsomme filmer med kjempemonstre
som moser bygninger anbefales så og si alle de japanske Godzilla-filmene.

En gjeng med mc-folk driver med
ridderturneringer på motorsykkel. En slags gjenfortelling av kong Arthur-myten
blandet med Easy Rider. Morsom,
trist og en film som det ville ha vært
helt umulig å lage i Hollywoodsystemet. Romero-fansen vil kunne glede seg til
et gjensyn med så og si hele rollebesetninga fra Dawn og Day of the Dead.
Hvis du liker denne kan du trygt se de andre småfilmene til Romero også; særlig
Season of the Witch og There’s always Vanilla.

Lekker
samling japanske spøkelseshistorier, som nesten i sin helhet er filmet i noen
kjempemessige hangarer. Sjeldent fine kulisser gir en veldig spesiell stemning,
som om Akira Kurosawa skulle regissere norsk fjernsynsteater. Ikke skummelt,
men lekkert.

00-tallets beste skuespillere av
stjernestørrelse slo gjennom her alle sammen. Russel Crowe, Kevin Spacey og Guy
Pearce er den ikke særlig hellige treenigheten av politifolk som graver seg ned
i Hollywoods gørr, godt hjulpet av forrige generasjons stjerner, Kim Basinger
og Danny De Vito. Tidenes mest solfylte film noir. Hvis du er en av de som
syntes denne filmen ”var litt vanskelig å forstå og sånn” har du ikke skjønt en
dritt, og du har kastet bort tida med å lese helt ned hit.

Bollywood
er kanskje ikke like attraktivt for alle, jeg mener, vi har visst bestemt oss
for at her i vesten er dræping mye morsommere enn voldsomme sang- og
dansenumre. Enten det eller kunstfilmer hvor det skjer så lite som overhode
mulig. Hva er galt med å ta en trall egentlig? Når musikken er så bra som her (og
i tillegg begrenser seg til en 6-7 dansenumre spredt over en film på snaue fire
timer): ingen verdens ting. En glimrende film som handler om en cricketkamp
mellom britiske kolonister og et lag bestående av lokale guruer,
landsbytullinger, kasteløse og lignende. Teknisk helt i toppsjiktet i indisk
film, og innholdet er morsomt og spennende uansett hvor du er på kloden. Og du
lærer masse om cricket; de siste 90 minuttene er selve kampen!

På tre forskjellige steder på
kloden samles sigøynere, synger noen sanger og reiser fra hverandre igjen. Som
med Baraka er dette mer en tilstand
enn en historie; dette er en film som får meg til å føle at jeg er kobla opp
mot et eller annet opprinnelig. For
et lite sekund i kinosalen følte jeg at jeg at jeg skjønte hva mennesket er og
hvor det kom fra. Dagen etter prøvde jeg å forklare hva jeg hadde sett på kino
dagen før, og ingen skjønte noen ting. Som vanlig. Den gikk på Roskilde i år,
så forhåpentligvis fikk noen sett
den...

Se opp for denne når (og hvis) det
dukker opp en versjon med engelsk tekst; en kung fu-film med dukker i alle
rollene! Tenk Crouching Tiger møter Pompel og Pilt. Et møst.

En gjeng med halvguder flyr (ja,
flyr) rundt med sverdene sine, kaster magi verden ikke har sett maken til
utenfor Magic - the Gathering og slåss så de mektige Zu-fjellene slår sprekker.
Tre timer med handling trykket inn på 90 minutter kan være slitsomt, men effektene
er så rå at det gjør egentlig ikke noe. Og plottet er egentlig ganske bra, selv
om en må se filmen to ganger for å få tak idet. Amerikanerne får en klippet og
dubbet versjon på kino (det samme skjedde med Shaolin Soccer og Legend of
Drunken master. . . ). Tapere.

En amerikansk oljemagnat forsøker
å kjøpe opp en søt liten skotsk fiskerlandsby. Den ultimate fyllesjuke-filmen;
en stille og rolig komedie som enten luller deg søtt i søvn eller gir deg et
positivt syn på mennesket for en stakket stund. Aaah...
Herr Madonnas to første opus
trenger neppe noen introduksjon, så hvis du ikke har sett disse ennå er det
ikke noe mer å lure på. Det ville vært trist å ta kvelden uten å ha tatt en
kikk på disse.

When
you’re slapped you’ll take it and like it. Humphrey Bogart er Sam Spade, den
trenchcoatkledde detektiven over alle trenchcoatkledde detektiver. Dessuten er
Peter Lorre med. Et snedig plot med internasjonale skatter, svikefulle
kvinnfolk, tåke og lange frakker. Mmm. Se
også the Big Sleep og Deadline USA for mer kvalitets-Bogie.

Martin er ikke som andre vampyrer.
Han bruker barberblader i stedet for hoggtenner og tasser rundt i Pittsburgh i
fullt sollys. Likevel er han over 100 år gammel og suger blod like bra som
noen. Egentlig en ganske alvorlig film om å være annerledes. Zombiene hans får
all oppmerksomheten, men dette er kanskje George A. Romeros beste film.

Basert på en 50 år gammel
tegneserie som igjen er basert på filmen fra 20-tallet (som er bra i seg selv,
men som jeg alltid sovner av), deretter stappet full av moderne digital
animasjonsteknikk og et gladjazz-soundtrack. Ikke rart den har et visst
særpreg, for å si det sånn. Lekker å se på, med en typisk anime-historie
(forholdet menneske/teknologi + litt kjærlighet + verdens undergang). Den mest
kommerse japanske tegnefilmen noen sinne, uten at det er ment som kritikk.
Akkurat sluppet på video i Norge.

Det er litt for mye juks her til å
kalle dette en naturfilm, og Hans Christian Ahlsvik er ikke med, men dette er
en veldig pen liten sak. Filmen om insektene i enga har mer sex, vold, action
og komikk enn de fleste på denne lista. Finner du ut at det er spennende å se
på sniler anbefales Uzumaki, der er det noen fine noen.