Her er litt info om noen spillere og litt klubbfakta om
Manchester United
Leter du etter en spiller og du har Internet Explorer, tast Ctrl+F og tast inn navnet til spilleren.
|
|
||
|
|
||
|
|
||
|
|
||
|
|
||
|
|
|
|
Roy Keane var et rekordkjøp i 1993, da Alex Ferguson hentet ham til United for £3,75 millioner. Keane er en tøff, fysisk midtbanespiller, som samtidig har gode kreative og offensive evner.
En dyktig kontringsspiller, som har blitt et viktig innslag på Irlands løpssterke landslag. Keane kom til United for å overta midtbaneposisjonen til Bryan Robson, men har foreløpig ikke vist de samme lederkvalitetene som Uniteds mangeårige kaptein. Et hissig temperament gjør ham lite populær blant motstandernes supportere.
Sesongen 1997/98 overtok han som klubbkaptein etter Eric Cantona, men allerede i 9. serierunde var uhellet ute: Keanes knotter satt fast i gresset da kapteinen hev seg inn i en håpløs takling, og korsbåndet røk i kneet. Keane ble operert i november 1997, og var tilbake i full trening i april 1998. Sitt "come-back" gjennomførte han på turnéen til Norge og Danmark i juli/august samme år. 1998/99-sesongen ble et solid bevis på at iren er tilbake i god form, kanskje bedre enn noengang før, ettersom han har lagt igjen en del hårreisende taklinger i garderoben (eller et annet sted.)
Ole Gunnar Solskjær åpnet sin United-karriere aldeles forrykende. Det startet med scoring i sitt første innhopp mot Blackburn, og i sin første sesong ble han toppscorer i klubben med 19 mål. 1998-sesongen ble mer preget av motgang, og han fikk kun spille 15 kamper fra start i ligaen. Men han kom enormt tilbake i 1998/99-sesongen, med seiersmålet i Europacupfinalen som suverent punktum.
Når journalistene har kastet seg over Ole Gunnar, har landslagspissen varmet gamle United-hjerter med sin nøkterne og jordnære innstilling til alt oppstyret. Han har vist en beskjedenhet vi ikke har sett maken til, og hvis han i tillegg fortsetter å prestere på banen har han alle forutsetninger til å bli en publikumsyndling på Old Trafford. Han har fått en varm mottakelse fra fansen, ikke minst takket være hans innstilling på banen. Han gir alt uansett. Dessuten har han scoret en rekke flotte og har utviklet seg som spiller, spesielt i spann med Eric Cantona og Andy Cole.
Sesongen 1997/98 slet Ole Gunnar tidlig med skader, og det satte ham klart tilbake. I intervju med United-Supporteren i mars 1998 snakket han om denne perioden. Han er imidlertid en sentral spiller for United, og kommer til å ha en viktig rolle i den videre kampen for ligagull og suksess i Europa.
Paul Scholes vokser fram som et alternativ i flere roller: kreativ sentral midtbane, tilbaketrukket spiss eller ren måljeger. Siden prøve-VM sommeren 1997 har han også fått sitt gjennombrudd på landslaget.
I begynnelsen av 1996-sesongen var han klubbens ubestridte toppscorer, og endte til slutt på 14 scoringer, til tross for bare 18 kamper fra start! Sesongen etter fikk han hovedsakelig sjansen på midtbanen, men havnet likevel jevnt og trutt i målprotokollen. De fleste hadde trodd at han ville overta rollen til Eric Cantona, men United kjøpte i stedet Teddy Sheringham.
Liten av vekst, men med meget god teknikk og overblikk, og Scholes synes ikke å bli overveldet av sine konkurrenter. Scoret hattrick for England på Wembley i 1999, i en sesong som egentlig var litt variabel for hans del.
Neville er en solid spiller, som imidlertid ennå ikke har tilrevet seg fast plass i United.
I 1996-sesongen fikk han sitt gjennombrudd. Yngre bror til Gary, og Phil er kanske en mer komplett spiller: hurtig, teknisk, taklingssterk og meget god offensivt. Har vært uheldig med skader tidligere. Som sin bror utstråler han ro på banen. Debuterte borte mot Manchester City.
Det var store forventninger til Phil foran 1997/98-sesongen, men han skuffet til tider. Fikk prøve seg en del på sentral midtbane, med vekslende hell. Var også ut og inn av laget i 1998/99.
Ryan Giggs er den første i rekken av juniorspillere som har slått igjennom på Uniteds førstelag. Giggs har fra ung alder vært regnet som et eksepsjonelt talent. Rask, teknisk briljant og med et godt skudd, skjønt hans pasninger noen ganger ikke lever opp til resten av spillet.
Giggs debuterte fra start hjemme mot Manchester City, og stjal umiddelbart overskriftene ved å score seiersmålet. Han har blitt en stjerne i mega-klassen, og undertegnet i 1996-sesongen tidenes største sponsoravtale for en engelsk fotballspiller, med utstyrsleverandøren Reebok.
Etter at Eric Cantona la opp, har Giggs framstått som Uniteds viktigste offensive våpen. Hurtigheten og kreativiteten er enorm når Giggs er i form, men uheldigvis slet han med skader i den avgjørende vårperioden sesongen 1997/98. United sto dermed ribbet tilbake, og mistet sjansen til seier i både liga og Europacup.
Giggs har undertegnet en ny og forbedret kontrakt i 1998, og alt tyder på at vi får ha glede av mannen resten av hans karriere. Han kan både bli en av Uniteds beste og mest benyttede spillere gjennom tidene; han har allerede passert 300 kamper for klubben.
Nicky Butt ble tidlig betegnet som "den nye Bryan Robson". Alex Ferguson har selv brukt vendingen, og den unge, litt spedbygde, men meget aggressive midtbanespilleren fikk i 1995 sjansen til å overta midtbaneplassen etter Paul Ince, som ble solgt til Inter. Butt er opprinnelig venstrebent, med et godt blikk for spillet og alltid villig til å komme på løp inn i motstanderens felt. Han har vært kaptein for Englands U21-lag, og debuterte for A-landslaget mot Georgia våren 1997.
I United ble han først introdusert for alvor i Mesterligaen høsten 1994, da utlendingsregelen gjorde sitt til at Ferguson måtte kaste engelskmannen inn på dypt vann. Butt gjorde en fin figur i den turneringen, solid uten å gjøre de store feilene. I 1996-sesongen utviklet han seg videre, og er nå en viktig brikke på den sentrale midtbanen. Slet imidlertid med flere skader i 1996/97-sesongen, før han kom solid tilbake året etter. Med Roy Keane ute med langvarig kneskade overtok Butt som sjef på midtbanen, og det gjorde han med glans.
David Beckham er en teknisk meget begavet midtbanespiller, som har forblitt høyre flankespiller i United. Både landslagssjef Glenn Hoddle og ham selv tror han etterhvert vil passe bedre i en sentral midtbanerolle, men så langt har han ikke vært like effektiv i den posisjonen.
Som 16-åring forlot han foreldrene i London for å bli læregutt i sin favorittklubb, og fikk sitt gjennombrudd i 1995. Ved påsketider kom han endelig inn på ligalaget fra start, og siden har han stort sett vært å finne i førsteelleveren.
Pasningssikker spiller, som også har et meget fryktet frispark. Han scoret sitt første mål for klubben i sin europacupdebut, hjemme mot Galatasaray. Har senere fulgt opp med flere viktige scoringer, blant annet mot Chelsea i semifinalen 1996. I september 1996 fikk han også sin debut på landslaget, i Glenn Hoddles første kamp som landslagssjef. Kåret til årets unge spiller for sesongen 1996/97, da han scoret en rekke flotte mål på frispark og langskudd, blant annet et fra egen banehalvdel mot Wimbledon på Selhurst Park. Fulgte opp med en ny solid sesong året etter, da han også gjorde seg bemerket med god arbeidsmoral.
Ble imidlertid Englands syndebukk da han ble utvist i VM mot Argentina. Men han svarte med sin beste sesong noensinne, og regnes av mange som en av verdens aller beste spillere- i en alder av 24 år.
Gary Neville er et av Englands største forsvarstalenter. Siden gjennombruddet som høyreback for Manchester United høsten 1994, har karrieren skutt fart. Han er nå fast inventar på det engelske landslaget. Kald og rolig i pressede situasjoner, og med et meget godt hodespill er Gary også aktuell som midtstopper (noe han spilte i FA-cupfinalen mot Everton, da Steve Bruce ble skadet), skjønt han ikke har høyden på sin side.
Er allerede ligamester to ganger, og fikk i sesongen 1997/98 også æren av å bære kapteinsbindet for United i to kamper. Har også utviklet seg offensivt, og er flink til å komme på løp langs høyrekanten.
I siste hjemmekamp for sesongen 1997/98 fikk United-fansen endelig stifte nærmere bekjentskap med Wes Brown. Den høye midtstopperen gjorde sine saker glimrende i den halvtimen han fikk spille mot Leeds, og han er en spiller manager Alex Ferguson har stor tro på for framtiden.
Brown har fin høyde, er sterk i lufta, god med ballen, hurtig og dyktig i taklingene. Det har lenge gått gjetord om denne midtstopperen, og i United tror mange at han har talent nok for å bli en ny Paul McGrath i midtforsvaret.
Sesongen 1998/99 ble et stort steg i riktig retning, og ikke overraskende ble han kåret til klubbens beste unge spiller. Etter et drøyt dusin førstelagskamper ble det også debut for England. Hovedsakelig brukt som høyreback i 1999-sesongen, men ble trukket inn i midtforsvaret mot slutten av sesongen, hvor han antakelig vil kjempe om plassen ved siden av Jaap Stam. Han bør ha gode sjanser.
En kneskade påført på trening i slutten av juli ødela korsbåndet til Wesley; samme type skade som satte Roy Keane ut av spill i lang tid. Brown er ventet tilbake til sesongstart 2000/01.
Det har gått gjetord om Quinton Fortune i mange år. Tidligere
Tottenham-manager Terry Venables mener Fortune er det største talentet han
noensinne har sett. Nå er sørafrikaneren tilbake i England.
Fireårskontrakten med Manchester United er undertegnet, men det er ikke første
gang Fortune prøver seg i England. Som 14-åring dro han hjemmefra for å prøve
lykken i Tottenham Hotspur.
Quinton er en offensiv spiller som kan fylle de fleste plasser på midtbanen, og
som også har vikariert som angrepsspiller innimellom.
22-åringen ble tidenes yngste landslagsspiller for Sør-Afrika da han debuterte
som innbytter mot Kenya i september 1996. Til nå har det blitt 18 landskamper,
inkludert tre kamper i VM i Frankrike i fjor. Og flere blir det; Fortune går
glipp av Wimbledon-kampen i midten av oktober fordi han er tatt ut i
Sør-Afrikas landslagstropp til kampen mot Saudi-Arabia.
En av dem som har fulgt Fortunes karriere er Uniteds tidligere
landslagsmålvakt, Gary Bailey. Bailey ble selv født i Sør-Afrika, hvor han nå
bor.
– Trenger tid
— Jeg har trent ham noen ganger da vi begge var involvert i Sør-Afrikas
OL-landslag (U23). Han er en herlig gutt med en vidunderlig ballfølelse,
forteller Bailey.
— Quinton vil trenge litt tid på å finne seg til rette og legge et par
kvaliteter til sitt spill før han blir vist fram for det engelske publikummet,
men han kan bli en svært verdifull spiller. I Sør-Afrika og Spania, hvor han
har vært i mer enn tre år, har fokus vært på ballferdigheter, men i Premiership
er det hardere og du må være mer aggressiv.
— Fysisk og mentalt må han bli mer voksen, men jeg tror han allerede har vist
god mental tøffhet, noe som antyder at han kan klare seg. Han har det som skal
til, mener Bailey. Målvakten tror Fortunes tøffe oppvekst i harde kår under
apartheidregimet gir spilleren ekstra styrke. Selv kom Bailey fra privilegerte
kår i den tidligere rasiststaten, og for ham var ikke kultursjokket over å
komme til England særlig stort. Med Fortunes bakgrunn som lærling i Tottenham,
vet også Uniteds nye sørafrikaner hva England bringer med seg.
De siste årene har Fortune vært i Atletico Madrid, der han aldri har klart å
tilrive seg noen plass på førstelaget. Så gjenstår det å se om han kan gå fra å
være et kjempetalent til å bli en stor fotballspiller.
Silvestre er den tredje franske spiller som ikler seg den røde drakten etter
Eric Cantona og prøvespilleren William Prunier. Avtalen ble klar dagen før
kampen mot Liverpool, og kom nok først og fremst i stand fordi United i høst
har hatt store skadeproblemer i forsvaret. Samtidig kan dette være et tegn på
at David Mays dager på Old Trafford er talte.
Forsvareren koster angivelig rundt £4 millioner, noe som gjør ham til Uniteds
nest dyreste forsvarsspiller gjennom tidene etter Jaap Stam.
Silvestre har spilt den siste sesongen i Internazionale, og spilte blant annet
mot United i kvartfinalen i Europacupen. Han fikk imidlertid bare 18 kamper i
Serie A forrige sesong, og klarte aldri helt å etablere seg på Inter-laget.
Franskmannen er venstrebeint, og den 184 cm høye spilleren kan både brukes som
venstreback og midtstopper. Silvestre selv har imidlertid sagt at han ikke
trives så godt på backen, plassen han hovedsakelig ble henvist til i Milano.
Men på Anfield, et sted hvor det stort sett koker når United og Liverpool
braker sammen, holdt 22-åringen hodet kaldt gjennom hele kampen og gjorde ting
enkelt og kontrollert. Ingen skulle tro at han bare hadde vært i Manchester i
et døgn, og ikke hadde trent sammen med sine nye lagkamerater.
Mickaël spilte tidligere i Stade Rennais, hvor han i drøye to sesonger var på
førstelaget, og fikk tilsammen 48 ligakamper for den lille franske 1.
divisjonsklubben.
Lys framtid?
United har ganske mange forsvarere rundt eller over 30 år; Irwin, Johnsen, Berg
og May. Med introduksjonen av Silvestre kan det være over og ut for
skadeforfulgte David May etter denne sesongen. Maysie har spilt svært få kamper
de to siste sesongene, og har utover en fantastisk arbeidsinnsats og kjemping
dessverre lite å stille opp med i forhold til unge Silvestre.
Franskmannen gjør at det endelig blir litt større konkurranse om
venstrebackplassen, der Denis Irwin stadig dominerer. Savnet av en skikkelig
venstrebent spiller har utvilsomt vært merkbart til tider.
Samtidig setter innkjøpet av Silvestre klare spørsmålstegn ved framtiden til en
ung spiller som Danny Higginbotham.
Det gjenstår å se hvordan franskmannen finner seg til rette på Old Trafford, og
hvorvidt han klarer å tilpasse seg den engelske spillestilen. Men Ferguson
pleier å gjøre hjemmeleksene sine når spillere kjøpes, og Silvestre har i hvert
fall alle muligheter til å få en lang og god karriere på Old Trafford.
Rolig, spillende midtstoppertype som er spådd en stor fremtid.
Var sammen med et annet United talent Kevin Grogan med på Irlands U16-landslag som vant EM i mai 1998. Ble den påfølgende sommeren snappet opp av Manchester United, og O'Shea imponerte på reserve og juniorlag i 98-99 sesongen. Spilleren fikk også sine første U17-landskamper da.
Pga skadekrisen på Uniteds stoppere ved sesongstart 99-00, var det faktisk noen som spekulerte i om 17-åringen ville starte i den første kampen mot Everton. Dette skjedde ikke, men han fikk sin debut i ligacupen. Senere har O'Shea blitt sendt til Bournemouth for å få førstelagserfaring.
David May ble kjøpt inn for å styrke Uniteds aldrende forsvar i 1994. Hans karriere i United tok imidlertid først av i 1997. Etter et drøyt halvår som høyreback i sin første sesong slet han med skader, og først i siste sesong har han vokst fram som en taklingssterk og solid midtstopper i Steve Bruce-stil.
May begynte som høyreback, og fikk i perioder et svært anstrengt forhold til fansen gjennom svakt spill, noe som ikke ble bedre av at May er gammel City-supporter! Som midtstopper er han imidlertid meget solid.
Maysie avsluttet 1997-sesongen meget sterkt, men igjen ble han rammet av ulykke - akkurat da vi trodde hans karriere i United for alvor skulle ta av. En kne- og lårskade holdt ham stort sett utenfor i resten av 1997. Først på slutten av sesongen kom han inn igjen på laget, og denne historien gjentok seg i 1999-sesongen.
May har vært mye skadet, og det fryktes at han har isjias. Et utlån til Huddersfield ble avsluttet på grunn av den ryggskaden.
Fødselssted:
Cambridge, 18 November 1980
Høyde:
180cm
Vekt:
67kg
Posisjon:
Midtbane
Nummer:
39
Debut:
13.10.1999
Fødselssted:
Lavelanet (Frankrike),
28.6.71
Høyde:
180cm
Vekt:
80kg
Posisjon:
Keeper
Nummer:
1
Debut:
13.08.2000
Klubbfakta
manager: Alex Ferguson
europacupmester for serievinnere 1968, 1999
europacupmester for cupvinnere 1991
engelsk ligamester (Premier League) 1993, 1994,
1996, 1997, 1999, (1. divisjon) 1908, 1911, 1952, 1956, 1957, 1965, 1967
engelsk fa-cupmester 1909, 1948, 1963, 1977,
1983, 1985, 1990, 1994, 1996, 1999
engelsk ligacupmester 1992
vinner europeisk supercup 1991
charity shield 1908, 1911, 1952, 1956, 1957,
1965 (delt), 1967 (delt), 1977 (delt), 1990 (delt), 1993, 1994, 1996, 1997
bane: Old Trafford (1910)
tidligere
baner: North Road,
Monsall Road (1880-93). Bank Street, Clayton (1893-1910).
tidligere klubbnavn: Newton Heath
(1878-1902)
proffklubb: 1885
største seier: 10-0, Anderlecht (h), 26.9.56.
toppscorer én sesong (liga): Dennis Viollet, 32
(1959-60)
toppscorer totalt (liga): Bobby Charlton, 199
flest ligakamper: Bobby Charlton, 606
dyreste spiller kjøpt: Dwight Yorke, £12,6
millioner fra Aston Villa, august 1998
dyreste spiller solgt: Paul Ince, £7 millioner
til Internazionale, juni 1995
årets spiller i europa: Denis Law (1964), Bobby
Charlton (1966), George Best (1968)
Old Traffords historie gjennom 90 år
19. februar 2000 var det 90 år siden Old Trafford Football
Ground åpnet. Drømmenes Teater er en av verdens mest berømte fotballarenaer.
Her er banens historie.
De spartanske omgivelsene i North Road, Monsall og Bank
Street, Clayton fungerte som hjem for spillerne i Newton Heath og det nylig
opprettede Manchester United mellom 1878 og 1910. Beskrivelsene av de triste
omgivelsene varierer fra et knallhardt spilleunderlag omgitt av gjørme når det
var dårlig vær i North Road til et stinkende sted med tretten rapende
skorsteiner i Clayton. Men det var hjemmet til fotballspillerne som tilhørte
denne, en helt annerledes tidsepoke.
I 1902, da Newton Heaths videre eksistens var
truet av konkurs, inntok fire nye velgjørere scenen, deriblant J. H. Davies.
Hans forretningssans hjalp klubben med å stabilisere seg både på og utenfor
banen. De begredelige forholdene i Clayton gjorde imidlertid en mann av hans
kaliber flau, og han begynte å saumfare byen på jakt etter et passende område å
bygge en ny bane.
Etter å ha saumfart store deler av Manchester
og etter nøye gjennomtenkning, bestemte herr Davies seg tidlig i 1908 for at
det ideelle stedet ville være like utenfor bygrensen, i Salford, nær
Bridgewater Canal og industriområdet Trafford Park, like ved siden av den
travle Chester Road.
Cheshire Lines Committee var sterkt involvert
fra begynnelsen av ettersom det nye stadionet ville bli bygget langs
jernbanelinjen deres. I en av vedtektene datert 30. mai 1908 kom følgende
detaljer fram: "Det anslås at stadionet med tribuner og akkomodasjon vil
koste £60.000. Den anslåtte kostnaden til stasjonen ved siden av er £10.000.
Stadionet skal bygges med en kapasitet på 100 000 tilskuere."
"Det er anslått at vi kommer til å
frakte 10.000 mennesker til banen per kamp. I tillegg er det foreslått at
friidrettsarrangementer, sykkelstevner og lignende kan avholdes i løpet av
sommermånedene, og totalt regner en dermed med å frakte om lag 200.000
mennesker i året."
Over 30.000 i hver sving
Når det gjaldt selve
stadion, fikk en et flott bilde av hvordan det kom til å se ut i "Alantic
News" den 8. mars 1909 -- "Av de 100.000 tilskuerne, vil 12.000 sitte
på hovedtribunen mens 24.000 vil stå under et skråtak av stål. De resterende
64.000 vil bli fordelt mellom to buer av en sirkel og på de store tribunene bak
hvert av målene."
"Hovedtribunen vil ikke ha noen
inngjerding foran seg, og tilskuerne vil sitte fra barrikaden rundt banen og
bakover på 50 rader, som igjen vil bli delt inn i tre seksjoner. Tilskuerne vil
ankomme banen via telleapparater ut mot Chester Road. Disse vil være reservert
spesielt for tilskuerne på hovedtribunen."
"Når de går gjennom telleapparatene, vil
tilskuerne komme inn i en korridor hvor en finner et terom, dommer- og
spillergarderober, gymsal, biljardrom og vaskeri."
Alt dette sørget for utmerkede og moderne
fasiliteter både for spillerne og tilskuerne, og sammenliknet med Three Crowns
Hotel i Oldham Road, hvor spillerne hadde skiftet i tiden på Clayton, liknet de
nye fasilitetene et av de kostbare hotellene i sentrum.
Planene for det nye stadionet ble lagt fram
for Stretford and District City Council den 2. mars 1909, selv om en del
reduksjoner ble gjort med tanke på totalkapasiteten og høyden på tribunene, og
den 2. januar det påfølgende år spilte United sin siste kamp på det røyklagte
Bank Street mot Tottenham Hotspur. Reservelaget ble imidlertid værende der i
ennå to år.
På grunn av et par uferdige detaljer gikk det
ytterligere fire uker før Old Trafford ble Manchester Uniteds nye hjem. Men
endelig, den 19. februar 1910 reiste Liverpool langs East Lancs Road til åpningskampen
på den nye banen. Inngangspengene den dagen var to og en halv pence (den gang
seks denarius), med fem og ti pence for plassene på selve tribunen. Et par
reserverte seter var også tilgjengelig sentralt på tribunen til 25 pence.
Tapte åpningskampen
De 50.000 tilskuerne inne på stadion (selv om
historiebøkene oppgir 45.000 tilskuere, var det 5.000 som av ulike grunner
hadde adgang uten å betale), gikk skuffet hjem den ettermiddagen ettersom
rivalene fra Lancashire vant kampen 4-3.
Liverpool lå på et tidspunkt under med 2-0
etter mål av Sandy Turnbull og Homer, men reduserte før Wall igjen økte Uniteds
ledelse til to mål. Goddard sørget deretter for 3-2, før to mål av Stewart
fastsatte resultatet i åpningskampen på Old Trafford.
I etterdønningene etter første verdenskrig
oppnådde Old Trafford sitt høyeste tilskuertall til dags dato da 70.504
tilskuere presset seg inn på stadion for å se United mot Aston Villa den 27.
desember 1920.
Fem måneder senere var det bare skarve 13
tilskuere som betalte ved telleapparatene da Stockport County (deres bane,
Edgeley Park, var midlertidig stengt) møtte Leicester City i en 2.
divisjonskamp. Mange historiebøker oppgir dette lave tilskuertallet, men
unnlater å nevne det faktum at rundt 2.000 tilskuere ble igjen inne på stadion
etter å ha sett Uniteds kamp mot Derby County den samme ettermiddagen.
Herr Davies hadde håpet på at Uniteds nye
hjem ville bli ansett som verdig til å være vertskap for mer enn bare liga- og cupkamper,
og i 1926 ble ønsket hans oppfylt da England og Skottland møttes til dyst på
Old Trafford.
Selve stadion gjennomgikk få endringer før
det i 1934 ble bygget tak på United Road (for mange kjent som "Popular
Side"). Fire år senere ble hjørneseksjonene på hovedtribunen innebygd.
Bombet i 1941
Dessverre hadde både klubben og byggearbeiderne kastet
bort tiden, for om kvelden den 22. desember 1940 skadet tyske bombefly deler av
banen og området rundt. Stadion ble ytterligere ødelagt 11. mars 1941, og
United ble tvunget til å søke tilflukt hos naboene City.
På grunn av
mangel på byggemateriale og penger til å betale for de sårt trengte
reparasjonene, tok det tid før arbeidet tok til med å restaurere stadion til
sin tidligere prakt. Med tilskudd fra Krigsskadekommisjonen begynte imidlertid
gjenoppbyggingen, og United kunne omsider vende hjem til starten av
1949/50-sesongen, selv om hovedtribunen først var i full bruk igjen i 1954.
Til tross for
at det var et forholdsvis moderne stadion, manglet Old Trafford en fasilitet
som mange andre baner kunne skryte av og som ytterligere andre investerte i --
nemlig flombelysning. Uniteds inntreden i Europacupen tvang nok en gang klubben
til å spille på Maine Road og til å installere sitt eget flomlyssystem til en
kostnad på £40 000.
Etter å ha
tapt tidenes første kamp på Old Trafford, fulgte United opp med å tape sin
første kamp under de nye flomlysene 2-0 for naboene Bolton Wanderers foran
60.862 tilskuere, med ytterlige 15.000 tilhengere utenfor stadion.
En ser alltid
fram til hver nye sesong med store forventninger, men de 22.000 tilskuerne som
betalte ti pence for å nyte fotballen fra Stretford End, var spesielt
forventningsfulle foran 1959/60-sesongen ettersom den berømte gamle seksjonen
av stadion hadde fått tak over seg etter sesongavslutningen. 1.700 seter ble
lagt til bakerst i denne seksjonen i 1962.
Egen organisasjon for stadion
Fotballstadioner trenger regelmessig vedlikehold og slike
kostnader kan bli en ekstra byrde for klubbenes økonomi. I et forsøk på å
redusere kostnadene til vedlikehold av stadion opprettet United Manchester
United Development Association. Denne organisasjonen har skaffet til veie
tusenvis av pund opp gjennom årene til vedlikehold av stadion. Det første
bidraget var de ovennevnte tresetene på Stretford End.
I 1963 ble
England valgt ut som vertskapsnasjon for VM i 1966. Old Trafford var et
innlysende valg til å arrangere deler av gruppespillet, og dette fikk klubbens
styreformenn til å øke tilskuerkapasiteten ved å bygge en 10.500-seters
frittbærende tribune, med ytterligere
10.000
ståplasser foran, på United Road-siden av banen.
Bakerst på
denne tribunen skulle det bygges 34 private bokser, som skulle sørge for ekstra
inntekter, og de midterste boksene kostet rundt £300 per sesong mens de lenger
ut mot sidene kostet £250. Disse inntektene var til stor hjelp for klubben,
idet byggingen av tribunen kostet £320.000. En stor forpliktelse av klubbens
styremedlemmer ettersom de kun hadde £75.000 i banken på det tidspunkt.
Pauseresultattavlen,
et velkjent kjennemerke på eldre bilder, forsvant tidlig på 1970-tallet og ble
erstattet av en moderne elektronisk versjon (som ofte var ute av drift) idet
Scoreboard End ble til K Stand, en Development Association-konstruksjon til
£400.000 med 5.000 sitteplasser, VIP-bokser og ståplasser helt fremst.
70-tallet
brakte mer uønsket konstruksjonsarbeid til stadion idet det ble montert gjerder
rundt banen. Disse skulle dessverre vedvare i om lag 15 år.
Ståplassene forsvinner
Fram til 1990-tallet besto suksessen på banen i en og
annen FA-cupseier, men århundrets siste tiår brakte ikke bare gjentatte
suksesser på banen, men også enorme økonomiske utgifter til utbygging av
stadion.
I 1990 ble
ståplassene på United Road omgjort til sitteplasser, mens de inngjerdede
ståplassene foran hovedtribunen gikk gjennom samme prosess året etter.
Stadioner med
kun sitteplasser havnet snart på timeplanen, og til tusenvis av tilhengeres
skuffelse ble Stretford End, stedet der tihengerne alltid ga mest lyd fra seg,
revet ned i etter sesongslutt 1992 for å gi plass til en ny sittetribune med
10.500 plasser. Denne byggeprosessen innbefattet også en ny familieseksjon, 46
VIP-bokser, salonger, restauranter og et nytt garderobeområde. Prisen: £12
millioner.
Så stor var etterspørselen
etter å se United spille at det var et stort behov for å utvide kapasiteten på
Old Trafford. Forskjellige forslag ble lagt fram, men all spekulasjonen tok
slutt i oktober 1994 da det ble kunngjort at det skulle bygges en treetasjes
tribune som erstatning for den overbygde tribunen i United Road. Tribunen, som
kostet rundt £27 millioner (inkludert prisen for kjøp av tomten), fikk resten
av stadion til å se knøttliten ut der den ruvet 48 meter over bakken.
Heller ikke
denne gang dreide det seg bare om en tribune med 25.111 sitteplasser på tre
nivå, men det skulle også bli plass til 64 private bokser, direktørbokser, et
fullstendig nyrenovert museum (som erstatning for det opprinnelige som ble
åpnet i 1986) og Uniteds svar på McDonald's, nemlig Red Café.
Idet livet på
Old Trafford passerer 90 år, fortsatte byggearbeidet på begge kortsidene av
stadion. Det ble bygd en ekstra etasje i tillegg til de eksisterende tribunene
både på Scoreboard End og Stretford End.
Tilskuerkapasiteten
har nå økt til 67.500, men det faktum at tribunene har blitt stadig høyere har
skapt problemer for gressmatten på grunn av det innelukkede området, og det må
stadig legges nytt gress inntil det er funnet en løsning på problemet.
Ikke bare fotball
Når det gjelder tilskuerkapasiteten, har Old Trafford mer
eller mindre fullført kretsløpet, men stadion i dag er et langt stykke unna
slik det var for 90 år siden; den opprinnelige utformingen har nesten
forsvunnet helt. Det er lenge siden det berømte stadionet kun var en fotballbane
og flomlysene ble slått av en kald vinterkveld, og intet mer skjedde inntil
neste kamp skulle spilles. Og banemannskap og de ansatte var de eneste som var
å skue rundt banen på ukedager, selv om lag fra USA spilte baseball der under
den første verdenskrig og 1924/25-sesongen så målstengene bli endret slik at en
kunne spille tidenes første rugbykamp på banen da Lanchashire møtte All Blacks.
Friidrettstevner og oppvisningskamper i tennis fulgte kort tid etter.
Cricket fant
veien til stadion fra den motsatte enden av Warwick Road i 1981, mens 90-tallet
så Rugby League adoptere Old Trafford som sitt annet hjem. Rockekonserter,
boksekamper, BBCs Songs of Praise, i tillegg til besøk fra tv- og
filmselskaper, har gjort stadion til en populær og allsidig arena. Å ja, jeg
holdt nesten på å glemme det; du kan til og med gifte deg der.
De
førsteklasses fasilitetene, den lette tilgjengeligheten og den store
kapasiteten har ført til at landskamper, cupfinaler og semifinaler, i tillegg
til uendelige andre kamper, har kunnet nyte godt av Old Traffords omgivelser på
et eller annet tidspunkt.
I dag er Old
Trafford et lett gjenkjennelig kjennemerke på Manchesters horisont og fungerer
som et annet hjem for legioner av United-supportere som har reist dit opp
gjennom årene fra alle verdens hjørner. Alle har spesielle minner fra sitt
besøk, fra spillerne som har beæret den hellige gressmatten med sitt nærvær,
til de minneverdige oppgjørene som har funnet sted der.
Uansett hvor
mange ganger du har vært der i egen person, eller selv om du kun har vært der
takket være tv-overføringer, kommer stedet alltid til å ha en spesiell plass i
ditt hjerte.
Old Trafford,
hjem til Manchester United Football Club, drømmenes teater.
Er det noe du syns mangler her og har noen tips om hvor
jeg kan finne det kan du maile meg her
denne sida har vært besøkt
ganger siden 8/9 2002
