Litt om meg selv.

Har hatt hund siden jeg fikk min første som 4 åring, det var en blanding av border collie og puddel, Majka. Etter hvert ble det mange forskjellige raser: New Foundland, Leonberger, Schäfer, Shi Tzu.

Schäfer hadde jeg to kull på, hadde enda schäfer da min første dalmatiner kom i hus. Måtte avlive henne pga sterk hd.

RR fikk jeg første gang i 93, en omplasserings- hund som var alt jeg kunne drømme om, om en hund. Hun var ferdig dressert og veldig enkel, da hadde jeg bestemt meg, RR var rasen!   Hun var mestvinnende RR i 92 og N uch.
Enda var jeg totalt imot utstillinger!!                 

Så kom min første dalmatiner, Skvå Boucanier, en herlig gutt full av spillopper. Var enda sterkt imot utstillinger, men noe gjorde at jeg meldte på min første utstilling. Ikke angrer jeg, jeg har vært veldig heldig med mine hunder både når det gjelder utstillinger, gemytt.

Jeg er nå bitt av utstillingsbasillen, men det viktigste for meg når det gjelder valpekjøpere er at valpene blir tatt imot som ett medlem i familien. At den får den kjærlighet og omsorg den har krav på. Dessverre er det ikke valpene selv som kan velge sine "foreldre". Jeg setter stor pris på at de holder kontakt med meg, og forteller alt om valpens utvikling på godt og vondt.

Jeg vet hvor viktig det er med en seriøs oppdretter som ikke blir lei av mas og spørsmål fra bekymrede eiere. Selv har jeg vært utrolig heldig med mine oppdrettere, jeg har to fra kennel Skvå og to fra kennel Svolværgeita, de har begge på sine måter stilt opp for meg. Jeg forlanger ikke at mine valpekjøpere skal stille ut hunden, dette er ett valg hver og en må ta, jeg ser på det som en ekstra bonus.

Her er jeg på luftetur med to av hundene, i Orkanger, i forbindelse med utstilling i Orklahallen, november 1999.