En Ridgeback har et rolig vesen, bjeffer sjelden og liker å leve et behagelig liv. Han er allikevel på ingen måte stum. Han prater gjerne, spesielt når han vil vise sin missnøye, eller få oppmerksomhet. Han kan gi fra seg de mest varierende lyder, alt fra en rolig piping til øredøvende brøl. Ridgebacken benytter seg av kombinasjoner av hvisking, klukking, gnelling og tuting, alt etter behov. Når man tror at man har hørt hele reportoaret, blir man overrasket av en ny lyd. Det påstås at hannhunder er mer pratsomme enn tisper.

En Ridgebach har en mektig stemme, men den er resrvert for lek med andre hunder og for jakt. Ikke en gang når han sover, er han fullstendig stille, noen snakker og noen stønner, men i våken tilstand gir alle fra seg hørbare gjesp som høres ut ligner på en usmørt hengsle, som varierer i lydstyrke fra et stille gnisning til et høylydt brøl.

Man bør huske at Ridgebacken er utviklet for to slags arbeid. Han skulle brukes til storviltjakt, og passe sin eiers familie og husdyr. Han vakter fortsatt i dag - man kan merke det på hans valg av liggeplass (en med utsikt), og at han følger nøye med sin eiers opførsel når noe uventet skjer. Ridgebacken er en meget følsom hund som reagerer sterkt på sin eiers humør.

Det var likevel Ridgebackens jakttalent som gjorde han kjent. I sitt hjemland, er Ridgebackens utholdenhet og utmerkede lukte- og stedssans utnyttet for å spore opp skadeskutt vilt. Det er også fortalt at han benyttes til leopard og, i Syd-Amerika, til jaguarjat. I USA er han brukt til jakt på hjort, bjørn, puma, gaupe og villsvin, og han er også benyttet som retriever. I Sverige er han brukt til elg og bjørnejakt, og han har deltatt med stort hell i villtsporprøver og kløvarbeide. I Australia er han også brukt som veddeløpshund

Man kan si at han er altmuligmann innenfor hundeverdenen, og dette beror først og fremst på hans intelligens og samarbeidsvilje. Major Hawley setter stor pris på temperamentet, og advarer oss mot å oppdrette vakre, men dumme hunder. En Ridgebacks fremste verdi ligger i hans personlighet, hens hengivne inntillling til sin eier og hans vile til å dele av sin livsglede og klokskap.

Ridgebackens rykte som løvejeger gjør at mange forstiller seg et villsint, ja t.o.m. uvennlig dyr, noe som virkelig ikke stemmer med hans natur. Han er mild, har et veldig tilgivende sinnelag, og et stekt behov for menneskelig selskap og menneskelig opmerksomhet. Han er også vanligvis glad i barn og har stor tolmodighet med disse. Til tross for at en Ridgeback er en utprget enmannshund, rekker hans lojalitet til hele familien, og de som står nær den. Den tilliten Ridgebacken viser sin eier er en karakteristikk som oftes finnes hos tjenestehunder, og som ikke finnes i amme grad hos noen av de andre rasene i Hounds gruppen.

En Ridgeback er ikke så mottakelig for dressurabeide som en tjeneste- eller fuglehund. Hans opprinnelige oppgaver som jakt- og vakthund i et land fylt av farer stilta annerledes krav. Han måtte arbeide selvstendig, spore opp byttet og felle det, eller som i tilfelle løvejakt, forhindre at byttet rømte. Han måtte også finne vegen i villmarken uten å gå seg vill, og måtte selv bedømme situasjoner og reagere deretter. Som et resultat, var det kun de sterkeste som overlevde, de som tilpasset seg naturen og levde som en del av den.

En Ridgeback kan trenes for dressur - det har mange hunder og eiere bevist. Å trene med en Ridgeback er både gøy og givende, med det stiller store krav til føreren. Det første viktige ordet er motivasjon, uten motivasjon kan man ikke få en Ridgeback til å arbeide. Så lenge han syns en øvelse er interessant, utføærer han den gjærne, men hvis detn gjentar seg i det uendelige, mister han snart interessen, spesielt om han er ung.
Oppgaven mangler menning for han. Føreren må være meget lydhør, og styre arbeidet slik at hunden skjønner at han gjør noe verdifullt, dvs. noe som hans elskede eier setter pris på. Det andre viktige ordet er samarbeid. Om man ikke greier å gjøre dressuren til et samarbeid mellom føreren og hunden, kommer man bare til å gjøre hunden frustrert og samtidig få han til å miste interessen fullstendig.

Til tross for at Ridgebacken stoler fullstendig på sin eier, er han ingen slave. Han vil så gjærne gjøre eieren sin glad, men han er ikke den som på kommando utfører oppgaver dersom han ikke ser vitsen med den. Han vurderer selv om en oppgave er tilstrekkelig viktig for at han skal utføre den, han er utspekulert og har humor og om man ike passer seg blir det fort hunden som dresserer, Han er selvstendig av natur, men missliker å være alene. Han lever for sin eier og sin familie, og er villig til å forsvare sine egne med eget liv som innsats.

En Ridgeback med bra temperament er lun og har verdighet, han har selvtillit og blir ikke opprørt av bagateller. Han møter verden med nysgjerrighet og uten redsel. Ridgebacken er en utmerket fanghund, sin størrelse tiltross, tro nå ikke annet. Han elsker en behagelig tilværelse, og tilbringer gjærne sin tid opprullet på sofaen, eller om mulig, utstrakt på sin eiers seng.

Ridgebacken er lun og har vedrighet, den er dog noen ganger vanskelig å tro at denne makelige hunden kan forandres på ett øyeblikk til en flyvende skapning som med en leopards smidighet kan springe inn en hare i full flukt.

En verdifull egenskap som henger sammen med Ridgebackens vaktinstinkter er at han er stasjonær. Han springer ikke bort fra sin eier om man går tur uten bånd, han holder seg altid i nærheten. Han sonderer kanskje terrenget, men kommer alltid fort tilbake og sjekker. Man behøver ikke å være redd for at han skal forsvinne.

Ridgebacken er ikke bare en hund, han er en storartet skapning, flink, glad, selskapelig og villig til å leve for sin familie i vått og tørt. En Ridgeback glemmer aldri kjærlighet og vennlighet, like lite som han glemmer harde ord og uvennlig oppførsel. Hvor bra forholdet melloim hund og mennekset skal fungere, beror på mennesket. Hunden blir akkurat så god eller dårlig som mennesket gjør ham til.

Med kunnskap om Ridgebackens enestående karakter, er jeg overbevist om at en som en gang har opplevd denne hundens hengivne personlighet vil finne livet trist og tomt uten en Ridgeback ved sin side.

Maria Bjøras
Finland