Av Daniel A. Wang
Sjakk er som kjent et meget populært spill i Vesten. Men det finnes sjakkvarianter som først og fremst er utbredt i Østen. Som sjakkspiller med en interesse for disse, vil jeg gjerne introdusere én sådan variant - Shogi.
Shogi (将棋) er det japanske medlemmet av sjakkfamilien, og kalles dermed også "japansk sjakk". Det er svært kjent i sitt hjemland, men har liten utbredelse ellers i verden. Målet med spillet er som forventet å matte motstanderens konge. Det spilles med flate brikker som har japanske tegn påskrevet, men det finnes vestlige sett som ikke bruker slike tegn og som viser hvor brikkene kan flytte. Slike kan muligens passe best for en nybegynner fra Vesten, men det anbefales at man lærer de japanske brikkene å kjenne så fort som mulig, både for opplevelsens skyld, og fordi det er de japanske brikkene som er internasjonal standard. Når brikkene vises på denne siden, er det slike standardbrikker som benyttes.
Det er flere ting ved Shogi som skiller det fra sjakk, blant annet følgende 10 fakta:
1) Størrelsen på brettet er større, 9x9.
2) Det er ikke lyse og mørke felter som i sjakk.
3) Spillet har ikke en tendens til å bli forenklet ettersom fangede brikker kan replasseres nesten hvor som helst på brettet.
4) Ikke alle brikkene som vi finner i sjakk finnes i Shogi.
5) Vi finner flere brikker i Shogi som ikke finnes i sjakk.
6) Nesten alle brikkene kan forfremmes til én bestemt sterkere brikke.
7) Brikkene i shogi generelt svakere enn i sjakk.
8) Materiell fordel er ikke like viktig som i sjakk, hvor en fordel på kun én bonde fort kan innebære at man har en vinnende posisjon.
9) Remis er nærmest uhørt ettersom spillet av sin natur er svært aggressivt.
10) Spillet kan finjusteres ved hjelp av et handicapsystem (noe som er heller vanskelig i sjakk).
Grunnleggende regler følger, det kan ta noe tid å lære seg dem skikkelig, men så snart du har lært dem har du åpnet dørene til et fascinerende sjakkspill, og det er langt fra umulig at du vil bli bitt av shogibasillen!
De to partene i shogi heter "Sente" (先手) og "Gote" (徼手). På norsk sier vi gjerne "Sort" og "Hvit". "Sente" eller "Sort" begynner partiet. Det er ikke fargeforskjell på brikkene, hver spiller plasserer simpelthen brikkene slik at de peker bort fra ham, og det er dermed en smal sak å se hvilke brikker som tilhører hvem.
Shogi spilles på et brett som med brikker ferdig oppstilt ser slik ut:
Dette er brikkene (du kan trygt fokusere på å lære deg kun det øverste tegnet når du ser en shogibrikke med to japanske tegn påskrevet, da det tegnet er det eneste som er nødvendig for identifisering) slik de ser ut i utgangspunktet:
Lanser: Flytter vertikalt oppover.
Springere: Begrensede i forhold til i sjakk, flytter ett skritt diagonalt forover og dermed ett opp. Eneste brikke som kan hoppe over andre, akkurat som i sjakk.
Sølvgeneraler: Flytter ett skritt i alle retninger unntatt horisontalt eller vertikalt bakover.
Gullgeneraler: Flytter ett skritt i alle retninger unntatt diagonalt bakover.
Konge: Som i sjakk.
Løper: Som i sjakk.
Tårn: Som i sjakk.
Bonde: Flytter kun ett skritt frem. Den slår alltid som den går, altså ikke skrått slag som i sjakk.
Alle brikkene, med unntak av kongen og gullgeneralen, kan forfremmes i det de kommer inn i, beveger seg i, eller kommer ut av en forfremmelsessone som består av de tre radene som er lengst borte fra spilleren. Dette gjøres ved å snu over brikken, og på den andre siden finner man tegn for den forfremmede brikken. Forfremmede brikker og deres trekk følger:
Forfremmet lanse: Som en gullgeneral.
Forfremmet springer: Som en gullgeneral.
Forfremmet sølvgeneral: Som en gullgeneral.
Forfremmet løper: Som en løper eller en konge.
Forfremmet tårn: Som et tårn eller en konge.
Forfremmet bonde (tokin): Som en gullgeneral.
Bønder og lanser må forfremmes når de kommer til siste rad, og springere tilsvarende om de kommer til siste eller nest siste rad, ettersom de ellers ikke ville ha noe lovlig trekk igjen.
Brikker som er fanget, kan plasseres på brettet igjen av motstanderen, slik at de peker fra ham. Dette kalles "dropping". Dette regnes da som et trekk. Man kan ikke droppe en brikke som forfremmet. En lanse eller bonde kan ikke droppes på den borteste raden, og springere hverken på den borteste eller nest borteste raden, da man ikke vil ha igjen et lovlig trekk for brikken. En bonde kan ikke droppes i samme vertikale rekke som en annen bonde. En bonde kan heller ikke droppes slik at den matter øyeblikkelig.
I Shogi er man ikke nådig med feiltrekk; de medfører øyeblikkelig tap.
Som for eksempel sjakk og Go har Shogi et system for å måle spilleres styrke i forhold til hverandre. Mange som spiller Go vil utvilsomt kjenne igjen de japanske begrepene "kyu" (級) for svakere spillere og "dan" (段) for sterkere spillere. I shogi begynner man på 15 kyu, man går ned ettersom man blir sterkere, og etter 1 kyu blir man 1 dan, deretter 2 dan, og så videre oppover. For å jevne ut styrkeforskjellen mellom to motstandere brukes gjerne et handicapsystem, hvor den svake spilleren får lov å fjerne opp til 6 bestemte brikker. Den svakeste spilleren er Sort, og Hvit får flytte først som kompensasjon.
Hvis du føler at dette spillet kan være morsomt å prøve, ligger en meget god mulighet i å oppsøke Norsk Shogi, som er den eneste offisielle foreningen for Shogi i Norge. Det er en liten forening som dessverre kun spiller i Oslo, nærmere bestemt på Chateau Neuf (Majorstua) hver mandag fra kl. 18. Nye spillere vil utvilsomt bli mottatt svært vennlig.
Om du er interessert i mer stoff, sjekk Shogihjørnet eller de eksterne linkene!
Bildene er fra http://www.cd.chalmers.se/~ralf/shogi/ og http://www.shogi.net/nexus/