Kronisk stress og velferd hos hund

Gry Løberg

Kronisk stress blir ofte karakterisert som tilstedeværelsen av konfliktatferd, skadelig atferd, stereotypier, apatisk atferd og nedsatt velferd. Hundeeiere som ikke er kjent med hundens naturlige atferd kan i noen tilfeller synes hunden er artig å se på. Dette har vi bl.a. sett på TV hvor folk kan sende inn hjemmevideoer med artige innslag på.

Ofte har hunder nedsatt velferd uten at vi er klar over det. Det kan være feil treningsmetode, oppstallingsforhold som en tror er bra, misforstått godhet, og en kan tro at hunden er uoppdragen mens den egentlig har atferdsproblemer som skyldes dårlig velferd.

Sosialt stress og den atferden og holdningen hundeeier har, har mest å si på velferden til hunder.

Stereotypier

Stereotypier en er måte å hanske stress på. Når hunden utvikler stereotypier minsker belastningen på kroppen som ellers ville ha oppstått som en følge av stresset. I 1980 årene ble det konstatert at dyr som har utviklet stereotypier har aktivert kroppens smertereguleringssystem. Dette systemet produserer en gruppe stoffer som kalles opioider hvor endorfin er et kjent stoff i denne gruppen

Stereotypier er den viktigste indikatoren på langvarig kronisk stress og dårlig velferd. Det beste eksempelet er den stadige vandringen fram og tilbake. Dette er påvist hos mennesker i fengsel, hos dyr i zoologiske hager og hos dyr i bur. Hester kan stå å svinge fram og tilbake, sluke luft og bite i krybben. Gynging og svingende bevegelser hos barn som er autister er vel kjent. Definisjonen på en stereotyp atferd er at det er en handling som gjentar seg helt likt mange ganger. Ofte er disse handlingene deler av et handlingsmønster, men når slike deler gjentar seg gang på gang har de ingen nytte.

Typiske stereotypier hos hund er overdreven kroppspleie, rastløs vandring frem og tilbake, gå i sirkel, drikker og eter mye rart, overdreven stirring og overdreven normal atferd slik som f.eks. bjeffing. Forekomst av stereotypier er en indikator for å måle dyrs velferd. Har dyr utviklet stereotypier kan en si at det er noe som er galt med dyras miljø, og vi kan forsøke å gjøre noe med dette. Det er først i de senere år at en har begynt å ta dette mer på alvor. Men det er fortsatt mye igjen å gjøre på denne fronten.

Det viktige med stress er at det kan føre til:

• Psykosomatiske lidelser

• Infeksjoner

• Nedsatt velferd

Tabell 1. Dyrevelferd kan måles både i atferds, helseregistreringer og fysiologi. Stress kan måles i grad av velferd, normal atferd og helse.

Stress blir ofte karakterisert som tilstedeværelsen av konfliktatferd, skadelig atferd, stereotypier og apatisk atferd. Det har vist seg at disse atferdstypene ikke alltid kommer av stress. Ved stereotypier viser det seg at ikke alle dyr i samme miljø utfører stereotyp atferd. Denne atferderi har blitt tolket som et resultat av opplevd frustrasjon eller en mestringsrespons som innbefatter opioider og dopamin. Det har vist seg at stereotypier er mer komplekse mestringsstrategier og en kan derfor ikke si at stress er direkte årsak til stereotypier.

    Stressor

På 1970 tallet begynte forskere å studere mestringsstrategier som dyr benyttet seg av når de ble utsatt for en stressor. .En mestringsstrategi kan bl.a. bestå i å flykte fra en fare. Nederlenderne Bohus og Koolhaas med medarbeidere kartla at hos enkelte dyr deltok det sympatiske nervesystemet, og hos andre deltok hypofysen og binyrebarken. De dyrene som reagerte med det sympatiske nervesystemet var mer aggressive og hadde en mer aktiv mestringsstrategi. De andre hadde en mer passiv mestringsstrategi og var mye mer fleksible og mestret manglende kontroll bedre. En fant også ut at aktive individer hadde en tendens til å få hjertesykdommer, mens passive hadde lettere for å få infeksjoner ettersom reaksjonsmønsteret påvirket immunforsvaret (Jensen, 1993). Reaksjonene var altså ulikt hos forskjellige individer og henger sammen med forhold som er arvelige, men også andre forhold spiller inn slike som kjønn, alder, erfaring, forutsigbarhet osv (Jensen, 1993).

En stressor er en stimulus som kan være både ekstern og intern, den kan være kjemisk, fysisk eller følelsesmessig. Nye ting som hunden må lære å tilpasse seg kan oppleves som en stressor hvis hunden ikke klarer tilpasningen. Om hunden klarer å tilpasse seg stressoren, kommer av tidligere erfaringer, læring, alder, annen sykdom, arvelige disposisjoner, tid i brunstsyklus, drektighet og tid på døgnet. Stressorene kan virke forskjellig på ulike dyr, og de kan virke forskjellig avhengig av varigheten, intensiteten og hyppigheten.

Det har vist seg at hvis et dyr utsettes for en mild stressor i små mengder, vil de med tiden mer eller mindre habituere til denne stressoren. Forsøk med rotter har vist at dyret blir mindre stresset hvis det får vite når stressoren kommer, de blir enda mindre stresset hvis de kan utsette stressoren.

Rottene ble satt i bur slik at halen stakk ut og det ble festet en ledning med strøm til denne. Rottene ble utsatt for strømstøt og obdusert for å se etter magesår når forsøket var over. Det viste seg at rottene hadde mindre magesår hvis de hørte en lyd som indikerte at det skulle komme et støt. Hos noen kom strømstøtet etter en bestemt tid og hos andre kom støtet etter forskjellige tider. Hos rottene som fikk strømstøtet etter faste mønster hadde mindre magesår.

Etter hvert forsøkte de med et hjul rottene kunne dreie på for å utsette støtet. Dette hadde en enda bedre effekt mot magesår. Forsøket ble gjort om til at rottene kunne stoppe støtet med hjulet, og det viste seg at de ikke fikk magesår i det hele tatt. Andre forsøk ble gjort hvor dyr satt på en strømførende plate. I begynnelsen satt de fast hunden slik at den ikke kunne komme bort. Når forsøket ble endret ved at hunden kunne hoppe unna støtet, ble de bare sittende å trykke. Dette ble kontrollert mot en gruppe dyr som ikke hadde blitt surret fast. De hoppet unna støtet. Det viste seg at når dyrene først hadde lært at de ikke kunne komme unna, ble de bare sittende å vente på smerten.

Gjennom slike forsøk har en kommet fram til at det er ikke stressoren i seg selv som fører til stress, men opplevelsen av den. Noen forskere vil definere stress som en tilstand hunden kommer i når det er i ferd med å utvikle en sykdom som følge av en belastning. Men en har ikke funnet en sikker måte å måle stress på.

Følger av stress

Aggresjonsnivået øker når dyr blir frustrert. I et forsøk hvor en satte to høner i bur og la et pleksiglasslokk over foret viste det seg at aggresjonsnivået økte betraktelig da de ble frustrert og ikke fikk tak i foret. Når griser er aggressive viser det seg at det er angriperen som oftest er frustrert, men i noen tilfeller kan det være offeret som er den frustrerte.

Mennesker som er deprimert p.g.a. et spesielt eller generelt forhold i livet som er vanskelig å takle, kan vise redusert aktivitet, er fraværende og har manglende interesse for omverdenen. Slik apatisk handling er også beskrevet hos dyr. Tapet av en sosial ledsager, menneske eller hund, kan hos hunder føre til apati. Det har vist seg at apatiske dyr ofte bruker opioider for å kunne takle tilværelsen.

Det er gjort få studier på mennesker under mangel på stimuli, men noen undersøkelser er gjort på personer i fengsel. De har beskrevet det ganske ubehagelig å bli understimulert. Selv om dyr som vokser opp i et understimulert miljø takler tilværelsen bedre enn de som vokser opp i et stimulert miljø, vil det ikke si at de noen gang er i stand til å tilpasse seg en tilværelse fri for stimuli.

Overstimulering i seg selv er en stressor, og hos mennesker er det godt kjent at magesår kommer av et travelt miljø hvor vi hele tiden skal ta avgjørelser og løpe etter klokka. Stereotypier kan også oppstå som konsekvens av et overstimulert miljø, som et resultat av mangel på kontroll.

Reproduksjon

Seksual atferd er avhengig av produksjon av kjønnshormoner. Sosialt stress spiller en viktig rolle i produksjon av kjønnshormoner. Hannene kan få nedsatt seksualatferd, og til og med miste evnen til å utføre den. Dette er vanligst når dyret undertrykkes. Dette kan en se ved at hanndyr av lav rang er mer stresset og derfor viser liten seksual atferd. Hanndyr av høy rang er mindre stresset og vil kunne vise mer kjønnsatferd. Stress p.g.a. lav sosial rang kan også influere på hunndyrenes seksual atferd. Stress kan føre til mangel på eggløsning og brunstatferd.

Utvikling og differensiering av uterus er avhengig av hormoner fra binyrene i den første perioden av drektigheten. Etter denne perioden vil disse hormonene produseres lokalt. Hunden er derfor spesielt sensitiv for stress i den første perioden av drektigheten, og spesielt før implantasjonen. Som en konsekvens av den lokale produksjonen av hormoner er dyr mindre sensitive ovenfor stress i den siste perioden av drektigheten.

Glukokortikosteroider reagerer med reproduktive hormoner på et veldig tidlig stadium og under utviklingen av det nevroendokrine system. Stress hos mor vil kunne påvirke hannfosteret til å bli feminisert, mens hunnfostrene vil få en senere pubertet, bli maskulinisert og få et forhøyet aggresjonsnivå. Dyr som sulter eller som forstyrres av et dårlig miljø over lengre tid, vil bli så opptatt av å mestre sin situasjon at det ikke klarer å reprodusere. Selv ikke når muligheten er der.

Hos husdyr vil en forsinkelse i reproduksjonen som regel forklares med feil diett eller unormal atferd. Andre årsaker til nedsatt brunstatferd er omgruppering av dyr, høyt støynivå, temperaturer over 30C og ekstremt dårlig vær (for de som er ute). Noen dyr viser seksuell interesse, men blir desorientert under kopulasjonen eller klarer ikke ejakulasjonen. Dette er spesielt hos hanner som ikke har fått nok sosial trening som ung. Dette kan også gjelde hunnene. Og det er det påvist at hunner kan drepe avkommet sitt hvis hun blir forstyrret like etter fødsel.

En tidlig indikator på at et dyr ikke kan reprodusere eller vil leve kortere tid, er nedsatt/stagnert vekst og for voksne dyr vekttap. I forsøk har det vist seg at spissmus som ble konfrontert med et individ som de hadde tapt for under en sloss kamp, mistet vekt og døde. Det har også vist seg, hos rotter, at vinnere av kamper ofte legger på seg og taperne går ned i vekt.

Hos dyr som ble utsatt for sterke stressorer kunne en påvise vekttap allerede den tredje dagen. Det har vist seg, hos husdyr, at størrelse og vekt har mye å si på den sosiale strukturen.