ADFERD OG TRENING AV BUSKAPSVOKTERE.

Av J.R.Lorenz og L.Coppinger

Oversatt av Mette Pevik

Vokterhunder er gode “redskaper” for a redusere tap av buskap p.g.a. rovdyr. Suksessen er avhengig av de medfodte egenskaper til hunden og riktig trening.

Denne artikkelen gir deg anbefalinger om hvordan du oppnår de beste resultatene for din vokterhund.

Vi vil gå igjennom grunnlaget for en vokterhunds adferd  og metoder for hvordan man tilvenner en valp til sauer. Vi vil diskutere problemer som kan oppstå under treningsperioden og diverse valg man har.

Grunnlaget i adferdsmønsteret er det samme som for alle av den “Gamle verden’s raser”

slike som: Anatolian Shepherd-Castro Laboreiro- Pyreneerhund- Komondor- Kuvasz-

Maremma-Polish Tatra-Shar Planinetz- og Tibetan Mastiff.

Vare anbefalinger kan brukes på alle disse rasene.

Dessuten  har Navajoene brukt de samme treningsmetoder i mer enn 200 år for vokterhunder i New Mexico og Arizona.

Teknikken man bruker ved å trene vokterhunder er svært forskjellig fra måten man trener hunder til lydighet , jakt eller gjeting på.

Å trene en vokterhund går stort sett ut på å la hunden leve sammen med sauene  så den kan opparbeide et sosialt samvaer og bli endel av flokken.  

Det er en prosess som trenger oppsyn for å forhindre at dårlige vaner oppstår og for å etablere grenser for en akseptert adferd i samsvar med din virksomhet.

Suksessfull trening vil resultere i at voksne hunder blir pålitelige tilsammens med sauer, oppmerksomme og beskyttende ovenfor sauer.

Disse faktorene bygger pa hverandre: -beskyttende adferd er i hovedsak resultatet av palitelighet og oppmerksomhet.

Treningen kan også innkludere spesielle oppgaver som passer inn i din virksomhet.

Som f.eks.at hunden din ikke skal hoppe over gjerder, må tilvennes å flytte fra beite til beite eller unngå innretninger som er satt opp for rovdyr.

Å avgjøre hvor du vil at hunden skal arbeide og hvilke sauer den skal forsvare er andre faktorer for et suksessfullt treningsprogram.

Grunnlaget for en vokterhunds adferd:

Vokterhunder har egenskaper som skiller dem fra alle andre raser. Vanligvis beholder de sine karakteristiske valpetrekk gjennom hele sitt voksne liv- som slikking pa snuten til en annen voksen hund, tigging av mat, lekebryting, følger foreldre eller søsken, holder seg nære hjemmet eller sitt område, bjeffer mot nye og ukjente ting som nærmer seg og har totalt mangel på “rovdyrsinstinkter”                                            

Disse egenskapene varierer fra hund til hund men kan stimuleres og forsterkes gjennom

positive erfaringer.

Din hund vil bruke disse egenskapene på lik linje mot sauer som om de var søsken eller  foreldre. Vokterhunder pleier å følge en rutine. Ved å etablere gode rutiner som valp vil den beholde disse også som voksen.

En godt etablert rutine eller mønster er ofte vanskelig a forandre.

F.eks. , en valp som aldri lærer æ hoppe over gjerder vil mest sannsynlig ikke gjore det som voksen. Men, hvis hopping blir en etablert rutine vil det vaere veldig vanskelig å forandre .

Pålitelighet:

Mangel på rovdyrs adferd er grunnlaget for dens pålitelighet.

Vokterhunder er utvalgt til a vise utforskende og underdanig atferd som ikke skremmer sauer eller annet buskap. Når hunden nærmer seg sauer - med ørene bakover og sammentrukne øyer, unngår direkte øyekontakt og legger seg på ryggen – er dette alle tegn på underdanig  adferd.

Lukting rundt hodet og analområdet er forskende adferd. Begge er ønskelig adferd og bevis pa at hunden din har de riktige instinkter og vil jobbe riktig.

Oppmerksomhet:

En vokterhunds tiltrekkning til dens område og  “surogat søsken” er grunnlaget for dens oppmerksomhet.

Flokkvoktere er utvalgt for deres evner til å følge andre dyr -  å følge en flokk , å sove og oppholde seg med flokken – er alle tegn på oppmerksomhet ovenfor sauer.

En hund som trekker seg tilbake til flokken nar noe ukjent nærmer seg er også et annet tegn på oppmerksomhet til sau.

Forskning har bevist en direkte sammenheng mellom oppmerksomhet til buskap og redusering av rovdyrangrep. Derfor vil et godt resultat  være avhengig av treningen din valp far til sammens med sauer.

Beskyttende:

Grunnlaget for beskyttelse er din hunds evne til a reagere på avvikelser i dens rutine.

Altså, flokkvoktere er utvalgt til å bjeffe på nye eller ukjente aktiviteter.

Vanligvis vil en ung valp reagere på en ny eller ukjent situasjon ved å løpe ut og bjeffe

med halen høyt hevet over ryggen. Eller han vil trekke seg tilbake til flokken eller sitt område – hvis utfordret, med halen mellom bena. Dette kalles ”approach/withdrawl”

som kan oversettes med “nærme seg/trekke seg “. 

Et rovdyr- f.eks. en coyote- vil vanligvis unngå den truende “nærme seg/trekke seg”

adferden til en vokterhund. Å angripe et rovdyr er vanligvis ikke nødvendig og hender skjeldent.

Gjensisdige påvirkninger med et potensielt rovdyr vil ofte føre til en noe innviklet adferd some er vanskelig å tolke. “Nærme seg?trekke seg” adferden kan fort skifte til en

aggressive fremstilling som kan virke veldig dominerende eller den vil foreta en rask

tilbaketrekkning  til sauene.

Det kan enten være for å forsvare mat eller moderlig forsvar av et ungt lam.

Avstanden fra sauene, for a utforske terrenget ,vil øke etterhvert som hunden blir voksen og er individuelt men skjeldent utenfor dens grenser.

Fordi den beskyttende adferd utvikles som et resultat av god pålitelighet og oppmerksomhet trenger man ingen spesiell trening for dette.

Oppdragelse av din valp.

Sosiale band:

I løpet av det første året bor det i treningen legges trykk på sosialisering av hunden sammen med sauer. Dette bør begynne allerede når valpen er avvent fra moren.

Sosial kontakt med sauer på et tidlig tidspunkt er viktig for at hunden skal etablere de riktige bånd som voksen.

Hunder som har vært sammen med sauer som valper vil gjerne ty til sauer i stedet for mennesker eller andre hunder.

Som f.eks. lam , som har vokst opp med en hund- vil vise hengivenhet til den hunden .

Et viktig poeng i denne treningen er at både hund og sau danner et sosialt band.

Mange sauebønder synes det er enkelt å starte treningen av en valp når lammingen begynner så valpen kan være  sammen med lammene. La valpen og lammene tusle sammen  i små innhegninger.

Å få en valp på samme tidspunkt  som lammingen starter kan være vanskelig a få til så her er noen forslag til hvordan man kan starte treningen –uansett tid pa året.

Oppdra din valp med sauer:

Helt fra begynnelsen av er det veldig viktig å holde valpen  sammen med sauene og unngå å ha den i huset eller med mennesker og andre hunder- inkludert dens søsken.

Plasser valpen i et sauekve med 6-8 sauer eller lam for 8-16 uker- inntil den er 5 mnd. gammel.  Sauekveet skal være nær vann, soveplass eller andre steder hvor resten av flokken oppholder seg.

Passende steder for et kve  kan være i sauefjøset, lammebinger, innhegninger for natta eller beiteland.

En bonde i Texas startet treningen av en ny valp i et kve laget av netting. Kveet ble satt opp under et tre som ga skygge og hvor sauene beitet.  Han hadde 6 sauer inne i kveet hele tiden og roterte sauene flere ganger i uken slik at alle sauene skulle fa anledning til a møte hunden.

Han hadde mat,vann og ly for dem i kveet.

                                                                  3.

Han plasserte saltstein utenfor kveet slik at de andre sauene skulle komme nærmere. Flere ganger i uken ble valpen sluppet ut for a løpe og bevege seg.

Universitetet i Hampshire brukte en variasjon av systemet til Texas bonden. Valper ble satt ut individuelt  i kve som inneholdt en kalvekasse og en sau eller et lam.

Kraftige nettingpaneler ble brukt som vegger til kveet. Disse ble koblet til en insulator og deretter til et elektrisk gjerde.

En annen versjon av treningskve som blir brukt av sauebondene i Oregon er lagd av forskjellige typer strømgjerder. Dette kan være av netting ,piggtråd, vanlig ståltrad eller polywire.

Alle slags metallgjerder kan monteres til en insulator og kobles til en batterilader.

Selv om beitelandet ditt ikke har elektrisk gjerde er det alikvel lurt a trene valpen din til at gjerder er “farlige”. Dette vil redusere at valpen prøver å komme igjennom gjerder eller hoppe over.

Når valpen er 5 mnd. – når den mister valpetenner og får nye- åpner du porten til kveet. Valpen skal nå følge sauene ut av kveet til resten av flokken.

Fortsett å ha valpen og noen av sauene i kveet om natten i et par mnd. til.

En unghund skal også være i kveet hvis du må reise bort for en periode.

La porten til kveet være åpen når valpen er ute med sauene. Dette vil gi valpen anledning til å gå tilbake til sitt “hjemsted”. I tillegg kan du bruke kveet som et sted hvor valpen far mat og drikke.

For en eldre hund kan et hundehus være et fint ”hjemsted”og matstasjon.

Hvis du fester en saltstein på baksiden av hundehuset kan du dobble bruken ved å gjøre det til et sosialt sted for både sauer og hund.

Du kan lett flytte dette “hjemstedet” fra et beite til ett annet hvis du setter det på skinner, go-cart hjul eller en ramme på en henger.

Disse eksemplene virker bra for de bøndene som trenger å ha hunden ute på beite, langt unna gården eller for konstant gjeting.

Husk konseptet:  “ Hvis du vil at hunden din skal være oppmerksom ovenfor sauer, må du oppdra dem sammen !

Bruk din egen dømmekraft  for hvor lenge du kan gå  i fra valpen uten å sette den i kveet. Normalt kan du gjøre det når valpen er blitt 6-8 mnd. gammel.

Et godt tegn er når den blir hos sauene i stedet for a følge etter deg.

Det kan være en stor feil å la en 4-5 mnd. gammel valp være igjen ute på beite selv om den viser alle tegn pa a være pålitelig og oppmerksom. Fig.5

En så liten valp har ingen mulighet til a forsvare seg for omstreifende rovdyr og en dårlig opplevelse i den alderen kan skade dens utvikling som god vokterhund.

Skremmende sauer :

Innesperring av valpen og sauene på et lite område vil fremme valpens gjensidige påvirkninger med skremmende sauer.

Du kan stenge den inne om natten med resten av flokken eller følge eksemplet til bonden fra  Texas.  Et alternativ er å bruke sauer sammen med lam du skal beholde.  Når hunden har blitt akseptert av en del av flokken vil de andre følge etter.                                       

Det er ikke lurt å oppdra valpen med lam som skal selges å tro at hunden vil være oppmerksom mot eldre, skremmende søyer når lammene er borte.

I et tidligere forsøk, ble en valp trent til å bli oppmerksom og pålitelig ovenfor lam som skulle selges på markedet. Når valpen var 6 mnd. gammel solgte bonden lammene og plasserte hunden med søyer.

Resulatet var at søyene løp avgårde , som igjen endte med at hunden trodde det var en lek og løp etter.

Gjeterhunder:

Hold pliktene til din gjeterhund eller selskapshund separate fra de som tilhører dine vokterhunder. En vokterhund som leker med andre hunder vil forsterke hund til hund båndet istedet for hund til sau bandet.

Alikevel bor du introdusere gjeterhunden din til vokterhunden din slik at vokteren ikke er aggressiv mot gjeteren.  Noen ganger kan det hende at vokterhunden vil oppføre seg aggressivt mot din nabos gjeterhund til tross for at den ikke er aggressiv mot din gjeterhund.

Vokterhundens aggressjon mot enten gjeterhunder eller inntrengere vil variere i dens alder, kjønn , slektskap og individuelt temperament.

Fiendtlig holdning ser ut til a skje mer ofte hvis det er en konkurranse mellom hunder av samme kjønn og alder.

Klapping:

Klapp hunden din bare med bevisst planlegging, fordi klapping forsterker båndet mellom hund og menneske. Jo mere du klapper hunden desto mere vil hunden søke til menneskelig kontakt..

Litt “ hund – menneske bånd” er nødvendig fordi familiemedlemmer og andre hjelpere vil engang i mellom trenge å omgås hunden – som f.eks. når den trenger veterinaerhjelp eller bytte av beiteland.

Klapping kan foregå når den får mat eller når sauene skal sjekkes men gjør dette i kveet eller midt ute på enga. Klappe hunden gjennom gjerdet eller over porten eller i nærheten av huset vil forsterke dens “besøk” til disse stedene.

Ikke klapp eller gi hunden mat på samme sted hvis du ikke vil at den skal være der.

Vanlig opplæring (obedience) er ikke ønskelig – det har en tendens til å forsterke det sosiale båndet til mennesker.

Sammendrag:

Hver hund , bonde eller  farm har alle et spesielt krav til tilpassninger.

Hva man trenger og forventer av denne form for rovdyrkontroll er veldig forskjellig fra sted til sted. Fra store gårdsbruk - til små som bare driver næringen som et ekstra         

tilskudd. Foreksempel;  små gårdsbruk ligger kanskje i nærheten av tettsteder og naboer som kan virke distraherende på hunden. På et lite gårdsbruk kan klapping av hunden

forsterke dens bånd til din eiendom og gjøre den mer vant med mennesker.

En hund  som viser oppmerksomhet for mennesker , men som også kan bevege seg fritt pa eiendommen , vil være beskyttende for alt , selv om den ikke er sammen med sauene hele tiden.

På den annen side- en kommersiell bonde  med flere hundre sauer- vil kreve en hund som er sky ovenfor mennesker. En hund som foretrekker sauer fremfor mennesker vil arbeide bedre på uovervåkede beiteplasser.

Skyhet ovenfor mennesker kan gjøres ved å minske menneskelig kontakt og kan begynnes ved 5 ukers alder.

De bondene som har omstreifende sauer har et annet problem. Treningskve er lite praktisk for en bonde som tilstadighet må flytte sauene.

Da vil det være mere praktisk å oppfostre valpen hjemme på gården i sammen med et lam eller en søye det første året. Et alternativ er å kjope en 8-mnd. eller eldre valp

som har blitt trent på en annen gård. En eldre hund kan taes direkte til området hvor sauene streifer.

Problemer – og noen løsninger:

Forste trinnet til å diagonisere et oppførselsproblem er å sammenligne det med et av de tre oppforselskjennetegnene:   Pålitelighet- oppmerksomhet eller beskyttelse.

Erfaringer viser at problemer vil være tilknyttet en av disse tre kategoriene og vi presenterer dem i den rekkefølgen. Deretter presenterer vi to spesielle situasjoner- rotasjon av sauenes beite og bruk av andre hjelpemidler mot rovdyr.

Ikke pålitelig:

En gang imellom kan en hund skade eller drepe en sau. De fleste problemer som resulterer i skader på buskapen er mulige å korigere.

De mest vanlige arsakene til dette er en av disse tre tingene: lek ,-  skade på syke eller unormale  sauer, - skader på et nyfødt lam eller jakting på dem.

Lek:

Valper fra 5 til 10 mnd. alder kan begynne å leke med sauene slik de vil leke med sin søskenflokk. Denne form for lek vokser de gjerne av seg ved 12 til 18 mnd. alder.

En ung hund vil løpe rundt sauen i en sirkel og stoppe fort- med forbena nede og bakenden opp og halen logrende - hodet senkende som i en bue. Ørene kan være dratt oppover og forover. Hvis sauen begynner å løpe vil det gjerne ende i en “lekejakt “.

Noen ganger kan hunden gripe tak i orene pa sauen og smabite mens den loper langs siden av sauen. Erfarne sauer vil vanligvis ikke løpe fra en unghund som  “lekejakter “på den.. Sauer vil heller ikke løpe hvis hunden er fratatt muligheten til å jakte.

Man må alltid korrigere en hund som “ lekejakter”. Problemet kan bli veldig vanskelig å korrigere hvis dette fremkaller frykt hos sauene og forsterker hundens trang til å “lekejakte”.

Du kan kaste en pinne i hundens retning for avlede dens manøver eller legge hand på den med et tydelig NEI!!

Din hund vil kanskje bare leke med en liten del av flokken, som lam f.eks.

Hvis det er tilfelle kan du sette hunden sammen med bukker eller eldre søyer inntil en akseptert oppførsel er oppnådd.

Hvis man plasserer hunden med forskjellige sauer kan dette også forhindre “lekejakten” for en ung hund.

En pinne som festes under halsen på en leken hund er et godt treningsverktøy  for en hund som er alene med  flokken. Dette kan være et trestykke eller en pinne – eller en del av et bilhjul.(35-60 cm lang) som henger fra en kjetting i en krok i halsbåndet.

Pinnen skal henge ca. 6-12 cm fra bakken når hunden står oppreist. Denne innretningen

vil ikke være til hinder for at hunden kan spise og drikke, samtidig som den kan vise sin underdaninge eller utforskende oppførsel. Men når hunden prøver a løpe vil innretningen komme mellom forbena dens. Dette gir den en ummidelbar disiplin og forhindrer en leken jakt.

Denne innretningen kan bli brukt i 3 – 4 uker. Fjern den i forskjellige stadier. Først fjerner man pinnen men beholder kjettingen som pinnen har hengt i og deretter kjettingen når all “lekejakt” har opphørt.

En annen grunn til at “lekejakten” starter kan være at den har for mye energi. Som regel kommer det av at valpen blir foret med feil for. En valp som blir foret med for mye kalorier vil enten lagre disse i form av fett eller den vil bruke energien på lek.

Hvis valpen er både leken og fet – reduser kalori - innholdet men ikke mendgen av mat- ved å bruke et for som har mindre fett og karbohydrater. Overaktive hunder som har blitt satt på en diet av kokt havregryn , som har et høyt fiber innhold , skaper følelsen av metthet uten å skape mer energi.

Syke eller unormale sauer:

I sjeldne tilfeller kan det hende at en valp eller en eldre hund vil skade eller drepe

en syk , svak  eller unormal sau.. Sauer med sterk grad av forråtnelse i klovene eller svake p.g.a. innvendige parasitter eller andre medisinske problemer kan bli angrepet av ellers meget pålitelige hunder.

Det er dokumenterte tilfeller av hunder som har tygget på døde kroppsdeler av sau som har blitt kastrerte eller fått avkuttet haler med gummistrikk. Sauer som har satt fast hodet i strømgjerdet eller i forautomater, har også blitt skadet.

Pålitelige hunder som viser en “unormal” oppførsel ovenfor syke eller unormale sauer vil normalt ikke bli generalisert som sauedrepere. Flytt de syke eller unormale sauene slik at de blir behandlet – men flytt aldri vokterhunden fra sin arbeidsplass.

Nyfødte lam :

Flere vokterhunder har gjort feil første gangen de er med under lamming. Vanligvis hender ulykkene med de første lammene som blir født.

Oppsyn av hundens første møte med lammene kreves. Å binde den eller sette den i bås kan være nødvendig. Disiplin gjør at en ung hund ikke får gjort feil. (De samme hundene var pålitelige i voksen alder). Å spise etterbyrdene er normalt og vil ikke lede til andre ulykker med sauer.

Et problem som ikke kan korrigeres er hvis hunden til stadighet jakter på sauene ved å gå etter hasene på dem, slik som Border Collien gjør.

Denne form for jakt er inngrodd hos gjeterhunden og trening vil aldri forandre dette inngrodde innstinktet.

Denslags jakt eksisterer omtrent ikke i “den gamle verdens “vokterhunder. Hvis det forekommer må hunden skiftes ut.

Ikke oppmerksomme :

Det mest vanlige med dette problemet er at hunden går tilbake til steder hvor mennesker er- slik som hus eller låve. Hunder som streifer om eller forlater eiendommen gjør dette for å sjekke ut hos naboer eller andre steder eller p.g.a. seksuelle drifter.

Svært få hunder er 100% oppmerksomme og svært mange av dem sover seg gjennom dagen. Sommervarmen kan redusere oppmerksomheten betraktelig.

Menneskelig aktivitet:

Hvis din hunds oppmerksomhet er større til deg ,ditt hus eller låve – enn til sauene-

bør du sjekke ut en av disse grunnene.

1        Du har klappet eller lekt med hunden.

2        Hunden er mere knyttet til andre hunder som bor i huset.

3        Sauene aksepterer ikke hunden.

Du kan unngå alle disse tingene ved å følge rutinene som står i kapittelet om hvordan du skal “ Oppdra din hund med sauer “

Litt nysgjerrighet mot hva som foregår i nærheten av låven eller innhegninger er akseptert- a være oppmerksom er basis for a beskytte. En hund som primært ikke er ansvarlig for sauenes aktiviteter kan være mindre effektiv.

Men, hunder som er oppmerksomme ovenfor mennesker kan være effektive i disse situasjoner: hvor en gjeter er tilstede hele tiden , innenfor et elektrisk gjerde eller hvor

beitelandet er en ramme rundt hus og låve.

Streifing :           

Streifing kan tilknyttes menneskelig kontakt eller seksuell trang for både tisper og

hannhunder. Sterilisering av valpen mellom 6 –  12 mnd. kan redusere denne form for streifing. Sterilisering ser ikke ut til a forandre andre egenskaper som vokterhunder har.

Sommer :

Store hunder som ikke har mistet vinterpelsen kan ha store vanskeligheter med å bli kvitt den “ekstra varmen” gjennom sommer mnd.

Hunden vil kanskje gjemme seg under låven eller grave seg et hull i den kjøligere jorda- og ikke vise interesse for sauer i det hele tatt.

A børste ut all underull og klippe langhårete hunder kan hjelpe. Sørg for at den har masse kaldt, friskt vann . Søk veterinærhjelp hvis hundens temperatur stiger til over 102F.

Ikke beskyttende:

A være konsekvent med treningen av pålitelighet og oppmerksomhet vil bidra til din hunds trang til å forsvare. Flest problemer med forsvarstrangen kommer av dårlig

oppmerksomhet. Din hunds forsvarstrang er også avhengig av dens pågaenhet men også av andre faktorer- så som rovdyrets intelligens og hvordan saueflokken holder sammen.

Aggresjon mot rovdyr avhenger av alder og sex og den varierer fra hund til hund.

Dominanse og aggresjon viser seg gjerne ikke for hunden har nådd en alder av18 mnd.

Straff aldri en ung hund fordi den ikke viser aggresjon eller pågåenhet mot eventuelle løse hunder. En oppmerksom hund som bare viser moderat pågåenhet kan være en effektiv vokterhund  ved å alarmere gjeteren med bjeffing eller å stille seg i mellom rovdyret og sauene slik at oppmerksomheten faller på hunden i stedet for sauene.

Spredde sauer:

En hund kan ha store problemer med å forsvare store flokker med sauer som ikke holder sammen, spesielt der det er mange rovdyr. I dette tilfelle bor du holde flokken samlet slik at du får størst effekt av en hund eller tilføre flokken 1-2 hunder mer.

Justeringer bor foretas på forskjellige basis.

Andre faktorer:

Roterende gressing: Forandringer i din hunds rutiner ang. beiteland kan virke frustrerende på din hund. Å forandre beite bør derfor gjøres med jevne mellomrom slik at hunden blir vant med dette. Forandringene blir lettere hvis du flytter “hjemstedet” dens eller kveet med hunden.

A gå rundt det nye beitet med hunden er også en metode å  introdusere hunden til sitt nye sted på. Noenganger kan det hende du må binde hunden til det nye stedet i 1-3 dager for at den skal tilvenne seg nye omgivelser.

Hjelpemidler mot rovdyr :

Ikke bruk andre hjelpemidler eller giftfeller mot rovdyr der en vokterhund er plassert.

Hvis du må bruke dette i nærheten av beitet må du også trene hunden til å holde seg unna disse. En metode er a bruke kapsler med lukt av rød pepper eller en sterkluktende saus.

Hunden vil forbinde lukten av det med noe veldig usmakelig. Husk å trene hunden din hver gang du bruker en ny lukt.

Oppdragelse av hund nr 2 eller en erstattningshund:

Bønder synes det er langt lettere å trene hund nr.2 eller en hund som skal erstatte den første.Mye kommer selvfølgelig av at de har mere erfaring med neste hund.

Bonden vil også ha nytten av sin eldere hund som vil trene den nye.En valp som har en eldre hund med seg  i treningen kan også bli satt sammen med sauene på et tidligere tidspunkt enn den som blir trent alene. Gjennom de 16 første ukene er det en god ide og holde erstatningsvalpen i nærheten av gjeterens vaktsomme blikk. Hold valpen i et kve , en lave , innhegning eller beite som for beskrevet i “ Oppdra din valp med sauer”.

Etter at den har blitt 16 uker kan den følge med den eldre hunden i dens oppsyn.

Det er bevist at en erstattningshund vil være mer motivert for lek mot den eldre hunden i stedet for sauene og  at sauene som allerede har erfaring med hunder er mindre skvettene

i nærheten av nykommeren.

Når din forste hund har blitt 2-4 ar gammel er det på tide a starte en ny valp fordi det tar ca.1 ½ til 2 år for en vokterhund a utvikle seg.

Ulykkes- statistikken er høy for unge hunder, fra 6 mnd. til 2 år og lavere for de som er fra 2-6 år.  Hvis du har to hunder i en alder av 2 til 4 år så er det stor sjangs for at du har en vokterhund for flokken din hele tiden.