Hva er kyūdō?

2. Former, stiler og skoler

• kisha: til hest (forskjellige øvelsesformer som yabusame, kasagake og inuōmono)
• hosha: til fots
• dōsha: en historisk konkurranse over 24 timer ved Sanjūsangendō-templet.

(Se også kapitlet om kyūdōhistorie for mer informasjon.) Med kyūdō mener man dog i dag stortsett den formaliserte øvelsen i en dōjō (se også kapitlet om kyūdōtrening).

Det japanske kyūdōforbundet Zen Nihon Kyudo Renmei (eller All Nippon Kyudo Federation) skjelner mellom to moderne stilarter ettersom hvordan man løfter buen:

• Shōmen uchiokoshi: Buen løftes foran midten av kroppen. Shōmen-stil er den rådende standardformen innen ANKF og ble skapt etter andre verdenskrig, først og fremst på basis av Honda-Ryū, en eklektisk stil som ble grunnlagt av HONDA Toshizane rundt år 1900 ved å blande formelle og tekniske elementer fra forskjellige historiske skoler og skyteformer.
• Shamen uchiokoshi: Buen løftes stilt på skrå til venstre. Stammer fra krigerisk skyting til fots, altså de forskjellige grenene av Heki-Ryū.

• Heki Ryū: Dateres tilbake til slutten av 1400-tallet og bevarer infanteriets tradisjonelle, eksakte skyteteknikk i noen få overlevende grener som Satsuma ha, Dosetsu Ha, Sekka Ha og Insai Ha. Disse gruppene forholder seg til ANKF og oppfattes der som varianter innenfor shamen-stilen.
  Vel halvparten av de europeiske kyūjin studerer Heki Ryū Insai Ha.
• Ogasawara Ryū: Legger spesiell vekt på etikette, avledet fra de meget formelle omgangsformene og seremoniene som skolen (ved siden av ridekunst og bueskyting) var ansvarlig for ved hoffet (yabusame og formell skyting til fots).
• Takeda Ryū: Underviser kisha, tradisjonell bueskyting til hest (yabusame, kasagake).