Som så mange andre gårder i områdene i Oslo øst ble også denne gården renovert på begynnelsen av 80-tallet av Oslo Byfornyelse (også kalt "Oslo Byforbrytelse"). Det er vanskelig å forestille seg at den kan ha vært gjort noe med siden, den var totalt nedslitt, nærmest ubrukelig. Selv om leiligheten er på 74 kvm, virket den liten, mørk og trang.
Kjøkkenet
Her var det mye å sette i
gang
med. Hele kjøkkenet (også taket!) var malt i en
mørkegrønn,
trist farge, som stjal alt lys. Gulvet var grå-gult linolom. Det
som fantes av skapinnredning var det du ser på bildet pluss et
overskap.
Jeg innhentet sporenstreks
tilbud
fra HTH og IKEA, som var de kjøkkenleverandørene som var
aktuelle for meg.
Jeg rev ned alt av gammel
kjøkkeninnredning,
helt inn til røra. Jeg rev ned morkne og overmalte ledninger som
gikk på kryss og tvers. Jeg brukte minst tre dager bare på
å vaske ned, men måtte til slutt gi tapt for det seige
fettlaget
på den ene veggen. Her var det bare å sparkle, sette opp
strie
og håpe på det beste.
Taket ble malt - fire
strøk
var så vidt nok. Linoleumen ble revet forsiktig av, og under
åpenbarte
det seg et nydelig tregulv. Siden jeg aldri hadde slipt gulv selv
før,
fikk jeg et firma til å ta den jobben, og det ble riktig pent.
Alt
var nå klart for montering av kjøkkenet, HTH brukte ca 1
mnd
fra bestilling til levering. Bortsett fra en del viderverdigheter med
å
få koordinert forskjellige håndverkere, en spesialbestilt
ventilator
som ikke kom, og en rørlegger som hatet Vola-kraner, gikk det
nesten
smertefritt.
I motsetning til kjøkkenet var spisestua riktig munter. Litt i meste laget faktisk. "Maleren" hadde heller ikke tatt det så nøye under påføringen, noe bildet også viser. Det var dessuten utrolig mye spikerhull og skader i gipsveggene, så jeg skjønte at jeg var nødt til å bruke mye tid på grunnarbeidet. Det verste var likevel sliping av panelet på den ene veggen, som jeg var fast bestemt på å beholde siden noen hadde sagt at det var originalpanel.Det viste seg til slutt å bli en umlig oppgave. Etter to ukers daglig sliping kapitulerte jeg, og lot sprekkene være som de var, og sa til meg selv at det sikkert ville være sjarmerende at det så litt "rustikt" ut. (Og gulvsliperen måtte ta begge gulvene samtidig, og det måtte være ferdig før kjøkkenet kom!)Etter grunning med heftegrunn, og to lag oljemaling ble faktisk panelveggen riktig lekker. Og litt rustikk.
Samtidig som jeg holdt på med sliping og maling på kjøkkenet og spisestua, prøvde jeg å få et tilbud på renovering av badet. Jeg forsto nokså raskt at jeg var seint ute. Dvs. det finnes alt for få seriøse rørleggere i Norge, og alt for mange bad som trenger oppussing. Det var nesten ingen som hadde lyst å ta på seg noen jobb for meg i juni-juli, selv i 100.000 kroners klassen. Av åpenbare grunner fristet det ikke å bruke badet slik det var, og jeg skulle dessuten leie ut hybler fra august, og måtte ha et ferdig bad da. Totalrenovering av badet betyr nemlig at du verken har tilgang på toalett eller dusj i minst to uker, pga støping av gulv og flislegging, som er avhengig av å tørke. Til slutt fikk jeg likevel en avtale med et firma som kunne ta på seg jobben for en anstendig sum og innenfor en periode jeg kunne leve med. Det hele startet strålende første dag med at de kappet vannledningene under rivingen uten at vannet var skrudd av. Min nabo i etasjen under fikk noe uventet en kald dusj da vannet fosset gjennom lampepunktet, og vi fikk alle en sjokkartet start på dagen. Senere kunne vi spøke om det, men det var sannelig ikke moro da det sto på. Heldigvis gikk det bedre etterhvert, noe annet hadde da også vært en tragedie.
Med avisskriveriene om useriøse baderomsrenoverere friskt i minne prøvde jeg etter beste evne å holde meg orientert underveis, og jeg tok bilder for bl.a. å dokumentere legging av membran og lignende. Problemet var likevel at jeg ikke hadde tilstrekkelige tekniske kunnskaper til å kunne påvirke prosessen.
Elektrikeren gjorde også et par fiffige løsninger, som gjorde at badet ble mindre pent, men dette lot seg heldigvis løse i etterkant - med en annen elektriker.
Som ventet, klarte firmaet heller ikke å bli ferdig innenfor fristen som var satt, men ville likevel ha sluttoppgjøret (noe de ikke fikk). De siste detaljene, som fuging og silikonering tok skrekkelig lang tid faktisk!
På tross av det, kom jeg ut omtrent som forventet, med noen skjønnhetsfeil og et par ting som ikke ble slik jeg hadde tenkt, men med et flott, nytt bad - sikret med membran og utført i tråd med våtromsnormen - som jeg er veldig fornøyd med.
Etterhvert kom også min snekkervenn Audun og skiftet ut vinduskarmene - bare tanken på hva som levde i de gamle var nok for meg!
Hva kan man egentlig gjøre med en gang med seks dører, forskjellig takhøyde, usymmetrisk form, hjørner, kriker og kroker, og et gulv så skeivt at høydeforskjellen var nesten 10 cm?
Her vistes det godt at leiligheten egentlig var to små leiligheter (se Gårdens historie) som var slått sammen. Det var liten mulighet til å rive vegger å skape en mer åpen løsning, siden vi her snakker om 40 cm tykke bærevegger.
Jeg valgte å ha en vegg av glassbyggestein inn mot badet (som har et stort vindu) for å få mere lys. Veggene ble malt i en frisk, sommergrønn farge, for å samle alle hjørner, kriker og kroker. Gulvet var det store problemet. Jeg ønsket meg varmekabler og fliser, men pga skjevhetene i gulvet var det umulig. Den nest beste løsningen var sisalteppe (naturfiber), det er slitesterkt og røfft, selv om det etterhvert blir en del ujevnheter i fargen.
Sisal er ganske tungt å skjære til og legge, så jeg fikk et teppeleggingsfirma til å gjøre den jobben, og de rettet også ut gulvet så godt det lot seg gjøre. Tilsammen kostet teppe og arbeid nærmere 10.000 kroner, men jeg hadde ikke hatt sjanse til å få rommet så flott hvis jeg skulle surret med dette på egenhånd. Noen ganger er det resultatet som teller.
Det var relativt lett å få oversikt over hva som måtte gjøres på de to soverommen, og jeg koooste meg med oppussingen av dem. Ingen "normer" å ta hensyn til, ikke noe panel, og små enkle gipsveggflater. Men det viste seg at disse rommene også tok sin tid å få ferdige, fordi malingen må jo tørke mellom strøkene, og spesielt listemalingen tar jo lang tid. Etterhvert hadde jeg funnet ut at dette var en logisk rekkefølge;
Personlig synes jeg det er like greit å male lister uten maskeringstape, muligens med unntak av vinduene. Selv om jeg må være litt nøyaktig i kantene tar det likevel kortere tid en å først å feste tapen, så fjerne den - og det må gjøres forsiktig hvis du ikke skal få med den ferske malingen. Dessuten får man ofte "bust", fordi malingen trekker inn i de bitte små sprekkene det alltid blir i kanten på tapen. Bruker du en god (les: dyr) pensel er det lett å ha full kontroll på millimeteren.
Jeg sparte også litt tid på å bruke samme farge på de to rommene, og det skaper også en helhetlig følelse i leilighetene.
Stua var det siste rommet jeg tok, delvis fordi den i et par måneder var fylt fra gulv til tak med søppel og bygningsavfall. Kjøkkenskapene, stålbenk, 30 kvm gammel linoleum, ødelagte lister, papp og innpakningsplast fra det nye kjøkkenet og badet, murpuss, tomme malingsspann, fliserester, det gamle sanitærutstyret og diverse annet rot og rask. (Se bildet av gangen min på førstesiden, så skjønner du hva jeg mener) 850 kg ble det - og det tok oss tre-fire timer å bære alt ned i containeren.
Når åstedet var ryddet, var det bare å sette igang å rote igjen. All gammel tapet ble revet, ved hjelp av tapetoppløser, vann, sparkelspade og gode negler. Deretter var det nødvendig å grunne før jeg startet med sparkling osv. Dette fordi gipsplatene under tapeten hadde en ganske porøs og sugende overflate, og sliping direkte førte bare til "nupper". Stua ble malt i lys grått, med varm grå listing, samme som spisestua og kjøkkenet. Og fordi formen og materialene på de tre rommene er så forskjellige blir ikke kjedelig, og det gjør at leiligheten virker større en den egentlig er.
