Artikler og annet Fantometstoff

Index

På denne siden vil Kjell Steen presentere en serie med artikler om Fantomet.

 

FANTOMET PÅ JAKT
Alle vet at Fantomet aldri går på jakt for bare jaktens skyld, men en gang ble han lurt med på en tigerjakt. Dette skjedde i episoden om prins Tydores datter. Sala Palmer lå nemlig syk hjemme hos prinsen. Fantomet var der også. Datteren til prins Tydore, prinsesse Tari, var blitt forelsket i Fantomet og prinsen gjorde hva han kunne for å få tankene til Fantomet vekk fra Sala. Fantomet ble med på jakten og da så prins Tydore sitt snitt til å sende Sala hjem til USA. Dagens Fantomet ville nok aldri dra på tigerjakt for å skaffe en pels til Sala!

Se hele stripen her.

JEROME K JEROME BLOCHE - Ny biserie i Fantomet!
er den fulle tittel på vår nye serie, og seriehelt. Denne helten ble skapt i 1982 av tre kunstnere  Alian
Dodier, Makyo, og Serge le Tendresom Sam Spade eller Mike Hammer. Han har sitt kontor i en amerikansk storby. Han bærer hatt og trenchcoat. Han slåss mot skurker og løser mysterier.  Han har en cool bil. Kvinnene dyrker ham og når han drikker så er det naturligvis rent og ikke utspedd som en annen veiking. Ja, slik har du en kallhamret uredd  privatdetektiv som kunne vært direkte hentet fra en detektivroman  av Raymond Chandler, Dahiell Hammett eller Mickey Spillane. Eller skal vi si en  gammel Humphrey Bogart-film som for eksempel Malteserfalken?

Men – det er ikke slik -  det eneste  vår nye helt  har felles med denne klassiske detektivtypen er at han bærer hatt og trenchcoat. Han slåss mot skurker og løser forbrytelse og er faktisk privatdetektiv, men deretter opphører likhetene. For det første har han ikke et tøft navn  - å uttale Jerome K. Bloche krever stor  tungevikling. Kontoret ligger ikke i noe røft kvarter på Manhattan eller i LA, derimot har han det hjemme i sin leilighet i Paris. I tillegg bruker han moped. Han har riktignok en jente, men gang etter gang er det han som må rette seg etter henne. Og når han drikker rent er det toppen sitronsaft. Men framfor alt har han et stort hjerte.
Han ligner altså ikke på  privatdetektivene som er hans idoler, men på tross av det, har han samme egenskap til alltid å havne i trøbbel. Nå, med avspark på side 61, kan du følge hans eventyr i Fantomet. Vi ser som vanlig fram til  dine kommentarer.

Om Alain Dodier kan vi fortelle at han er født 2 mai 1955, og begynte som serieskaper i 1980. I begynnelsen laget han serien ”Gully” sammen med Makyo, før de som nevnt begynte med Jerome.

Jerome K Jerome Bloche har en gang tidligere gått i et norsk serieblad. Seriespesial nr 5 og nr 8 for 1987, hadde de to første Jerome-albumene I alt er det utkommet 16 album på fransk, de to første er utkommet på norsk, og her i Fantomet starter vi med nr. 14!

  Albumene:

1.  L'Ombre qui Tue – Skyggen som dreper, Seriespesial 5/87  
2.  Les Êtres de Papier  - Marionetter, Seriespesial 8/87 
3.  À la Vie, À la Mort  
4.  Passé Recomposé
  
5.  Le Jeu de Trois  
6.  Un Oiseau pour le Chat  
7.  Le Vagabond  
8.  L'Absent  
9.  Zelda  
10. Un Bébé en Cavale 
11. Le Coeur à Droite
  
12. Le Gabion
13. Le Pacte
14. Un Fauve en Cage – Villdyret – Fantomet 14 og 15/2002
15. La Comtesse
16. La Lettre         

FANTOMETS HUSTRUER

1. (1516-1566) Det 1. Fantomet  var gift med Marabella Columbus, sønnedatter til Christoffer Columbus. De møttes og ble  interesserte av hverandre ombord på et skip til den nye verden, men hun var allerede bortlovet av sin far til en adelsmann på Hispaniola. Det var først etter at Marabellas planlagte bryllup med den sinnssyke don Federico ble annullert, hun kunne reise tilbake med Fantomet til Europa, der de giftet seg.

(I historien om Heloise fra 1979 blir det fortalt at det første Fantomet giftet seg med Christina, datter av Eric the Rover! Om ikke dette er nok, blir vi i historien om kaptein Amazon fortalt det var en spansk prinsesse det første giftet seg med.)

2. ( 1548-1604) Det eneste vi vet om det 2. Fantomets hustru var at hun het Ann eller Anne, (begge stavingene har forekommet), og var datter av en engelsk bonde og mor til det kommende 3. Fantomet.

(Heloisehistorien fra 1979 har også her et avvik i beretningen. Her heter det at det var det andre som giftet seg med Marabella, barnebarn til Columbus!)

3. (1586-1625) Det 3. Fantomet var gift to ganger. Hans første hustru het Rosamunda (sønnedatter til forfatteren William Shakespeare) og hun fødte en sønn før hun ble myrdet, forgiftet, under en oppsetting av "Romeo & Julie". Hans andre hustru, prinsesse Pura, var nær til å  bli et offer for tvangsekteskap med Fantomets venn, sultanen Mamoud Ben Al'lina. Fantomet og Pura ble imidlertid forelsket i hverandre og de flyttet til De dype skogene. Sultanen ankom midt under deres bryllupseremoni, tilga dem og overrakte Alexanders diamantbeger som bryllupsgave.

4. (1604-1646) Det 4. Fantomets hustru er helt ukjent. De eneste opplysninger om henne er at  hun var engelsk og døde i barselseng da det  5. Fantomet  ble født.

5. (1626-1662)  I følge visse ubekreftete opplysninger ble det 5. Fantomet gift med en foreldreløs italiensk operasanger, hvis navn ligger i mørke i Roma 1646 – samme år som han svor eden og det kommende  6. Fantomet ble  født.

6. (1646-1682) Det 6. Fantomet var gift med dronning Natala av Navarra, som da de møttes ble holdt tilfange av pirathøvdingen Rødskjegg. Etter å ha beseiret Rødskjegg og utropt til konge av Sanloi, befridde Fantomet Natala og viste henne Hodeskallegrotten. De var forelsket i hverandre, men lot sine veier skilles.  I Navarra satt  Natala og tenkte  på de kjære minnene om Fantomet at hun til slutt abdiserte fra tronen  for å reise til Bengal og fri til
han! Et storslaget bryllup fulgte.

7. (1664-1700) Det 7. Fantomet fikk i seg søvnmiddel og ble fengslet av den skjønne Heloise av Hanta, også kalt Hantaheksen. Da han våknet opp i en fengselscelle innrømmet hun sin kjærlighet for han. Fantomet kalte
henne løgner, og tok seg ut av fengselet og sprengte et kruttkammer og halve slottet i luften. Dar han senere, i en grotte der de tatt ly under en storm, fikk høre "heksen" berette sin livshistorie ble han også  forelsket i henne. De tilbrakte en uke i grotten før de reiste til De dype skogene for å gifte seg.

8. (1682-1717)En svensk jente, hertugen av Holsteins datter Ingrid, fanget det kommende 8. Fantomets hjerte. Selveste kong Karl XII overrakte hennes hånd til Chris, som i samme stund fikk sin fars dødsbud og måtte returnere hjem for å ta sin fars plass. Noen måneder senere kom et skip i nød utenfor Bengals kyst. Fantomet lykkes å redde en eneste overlevende - Ingrid! De ble ordentlig gift seg kort etter.

9. (1700-1735)Det 9. Fantomet var på Jamaica der han forelsket seg i sin kommende hustru, Flame Stanbury. Den vakre Flame er svært lik filmskuespilleren Jane Russell, eller er det motsatt! Jamaica ble den gang styrt med jernhånd av den ondskapsfulle slavehandleren Duval som hadde fengslet Flames far, guvernøren. Fantomet og Flame kjempet til slutt side ved side mot Duval og beseiret ham. Fantomet fikk tillatelse av guvernøren å reise hjem med en skipslast av Llongos folk som var blitt holdt som slaver av Duval. Flame smøg seg ombord og vel i Bengal ble de gift.

10. (1717-1758) Det 10. Fantomets hustru var en fransk jente, Marianne. Det er det hele vi vet om dette forholdet.

( Det har også vært fortalt at han reddet kapteinens datter fra et synkende skandinavisk skip, han ble senere gift med henne.)

11. (1738-1774) Det 11. Fantomet reddet Renate di Mascarellis far fra et venetiansk fangeopphold, og ble samtidig forelsket i Renate. De giftet seg i Venedig og seilte siden til Bengal, men på hjemveien ble skipet kapret  av slavejegere og Fantomet falt overbord. Han ble reddet av fiskere og etter et leie hvor han fikk tilbake kreftene tok han opp jakten etter Renate. Han fant henne i  Kahids slott i Jemen, der hun satt innelåst med en overraskelse til ham -  under sin tid i fangenskap hadde hun født deres sønn – ørkenens sønn ble oppnavnet på denne gutten. Paret kom å  spandere mye tid i Venedig.

( Det har også blitt fortalt at han rømte med en indianerjente, som han giftet seg med. Det er også blitt fortalt at det var det 13. Fantomet som giftet seg med datteren til en indianerhøvding.)

12. (1758-1793) Det 12. Fantomet ble gift med  Marion Trelawney, datter til en engelsk godseier, ett år før han svor eden. Sammen opplevde de mange strabaser  i Cornwall der Marions foreldre bodde på det storslagne Pendragon House. Det 12. Fantomet og hans hustru får  trillinger, alle gutter. De blir kalt Chris I, Chris II og Chris III. En fjerde sønn blir også født. Han er liten ved fødselen og blir kalt Kit. Trillingene reiser til England for å studere. Kit blir igjen. Da trillingene kommer hjemme igjen er  Chris I  blitt dyktig fekter, Chris II dyktig bokser og Chris III spesialist i kampsport. De reiser tilbake til England senere samme år og alle avslår farens henstilling om å ta opp arven som Fantomet. Chris I går inn i marinen, Chris II i hæren og Chris III blir lærer i Oxford. Den fjerde sønnen som er liten av vekst får navnet "Dvergen". 
antomet blir drept av en pil i ryggen av en mongolkriger. "Dvergen" overtar som Fantomet og sverger eden som det 13.         15.(1812-1848)  Straks etter sin fars død omorganiserte det 15. Fantomet Jungelpatruljen og ble den første ukjente kommandanten. Etter mange reiser kom ble han gift med  Juliet Adams, en kvinne hvis  far ble anklaget for smugling, dømt til døden og mishandlet i en portugisisk koloni. Fantomet klarte å redde dem unna soldatene, men Juliets far døde og ble begravd  til havs. Juliet forvandlet seg til kaptein Amazon og hun og hennes besetning ble pirater. Skjebnen vill at de kom til å overfalle Fantomets skip. Han kjente igjen Juliet og skygget til Saba, piratenes kongerike. Der beseiret  han piratene og sprengte et kruttkammer. Mens Saba sto i lys lue fridde han til Juliet.

17. (1852-1889) Det 17. Fantomet ble gift med Mary Stilwell som vi ikke vet så mye mer om en at hun var kveker - medlem av den engelske religiøse bevegelsen Vennenes samfunn.
Hans søster Julie (er kjent under navnet  "Det kvinnelige Fantomet" da hun ofte tok på seg rollen som Fantomet i sin brors fravær) var forlovet med en Nicholas Bridges innen hun senere giftet seg med Paul Colbert. Nicholas døde av et vådeskudd fra sin fars pistol i forbindelse med et oppgjør omkring en jernbane som faren brukte slaver før å bygge. Ni år senere giftet hun seg med  Paul, en fransk misjonær og lege, men lykken ble kortvarig også denne gangen. Paul døde av malaria og Julie flyttet fra jungelen for å studere til lege i Frankrike. Hun vendte senere tilbake til hjemlandet Bengal, og overlevde både sin bror og brorsønn og ble begravd i Hodeskallegrotten av det 19. Fantomet.

18. (1871-1918) Den engelske Lara Collins og det kommende 18. Fantomet møttes i London der han studerte. Laras far professor Collins ble kidnappet, Kit selv kom i fengsel men det 17. Fantomet reddet dem begge, og det ble både forlovelse og senere knyttet de ekteskapsbånd.

(Det er dem som hevder at det mannlige 18. Fantomet aldri har eksistert, og da følgelig heller ikke noe giftermål fra hans side med Lara Collins. Disse hevder videre at det 18. Fantomet var Julie, tvillingsøsteren til det 17. Fantomet.)

19. (1896-1955) Den amerikanske misjonærlegen Bart Cary redder det 19. Fantomets liv og blir belønnet med et eget jungelsykehus, som brenner ned, men innen det skjer har Fantomet giftet seg med Barts søster Jane Cary. Tre år senere, da Fantomet og Jane er på en sen bryllupsreise blir hun  kidnappet av en fransk offiser og ført til Marrakech. Fantomet sparte ingen krefter for å finne sin kone og straffe franskmannen. Senere samme år
blir deres sønn Kit født.

20.(1932-1985) Det 20. Fantomet var på vei hjem fra Walkers klippa der han møtte sin kommende hustru, den  amerikanske Maude Thorn McPatrick. Hun hadde punktert midt ute i ørkenen og han ledsaget henne til Hollywood. Maude var meget lik Rita Hayworth og var skuespillerens stand-in under en filminnspilling. Det viste seg å være et livsfarlig oppdrag men Fantomet  reddet henne unna flere mordforsøk. Etter dent intensive opplevelsen fridde Fantomet til Maude, som svarte ja og fulgte med til Bengal.

21. (1965-  ) Sala Palmer giftet seg med vår tids Fantomet etter at ha kjent ham siden barndommen og forelsket i ham  siden collegetiden i USA. De har opplevd utallige eventyr sammen og Sala har også gjort egen karriere som inneholder meritter som olympisk medaljør i stup, en sykepleiereksamen og omfattende arbeid ved ulike FN-organ.
Før tiden utfører Sala diplomatiske oppdrag på FNs vegne i New York. Hun bor nær sin arbeidsplass og privatskolen Durham House der deres to barn, tvillingene Kit og Heloise, studerer.
Sjefen

THE INEXORABLES ,     

som  kan oversettes til de ubønnhørlige, de nådeløse var  den opprinnelige tittelen fra 1942 på denne historien. Vi kaller den her ”Krig i jungelen”.  Det er første gang fortellingen kommer i sin helhet på norsk. 58 år etter at den opprinnelig ble publisert kommer altså en Fantomet-historie på norsk. Det er ganske spesielt. ”Krigen i Østen” var tittelen Aftenposten brukte da den kom i den avisen i slutten av 1945, den stoppet omtrent midtveis. Det ble for mye krig.   

Historien er altså spesiell, den ble skrevet midt under andre verdenskrig 1939-1945.  Søndag 7 desember angrep japanske fly den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor på Hawaii, og USA kom med i verdenskrigen. 

Det var et fryktelig angrep som kom som lyn fra klar himmel. Ødeleggelsene var enorme. Amerikanerne som hittil hadde holdt avstand til krigen, ble mildt sagt tatt på sengen.  Omkring 300 amerikanske militærfly ble ødelagt – ikke et uvesentlig tap for et land som på dette tidspunket langt fra var klar til krig. Tapstallene var forferdene, det var omkring 2 400 døde, og 1 200 sårede. 

Ryggraden av den amerikanske Stillehavsflåten, med unntak av hangarskipene – var i løpet av en formiddag redusert til en haug med skrapjern.  

”Krig i jungelen” startet mandag 2 februar 1942 i amerikanske aviser, snaue to måneder etter den fryktelige japanske angrepet. Historien gikk til 9 januar 1943, og er således den lengste dagshistorien av Fantomet serien.   

Fantomethistorien er også spesiell p på den måten at det er første gang i en amerikansk dagsserie at fienden ble vist så direkte. I tegneserier til bruk i innlandet, som Superman. Og Batman hefter ble Hitler, den japanske keiseren  og gjengen deres stadig karikert og beseiret. Men tegneserier var – om enn ikke big business, så stadig business. Selv om halve verden sto i brann, folk ble henrettet og gikk i gasskammer, var det framleis noen land å selge seriene til. Da gjaldt det å ikke være så direkte.  Så etter jungelkrigen måtte også Fantomet roe seg ned og bekjempe ordinære forbrytere. ”Krig i jungelen” kom snaut nok i noe land, de nøytrale som mottok serien var for feige til å trykke den. I det okkuperte Norge kunne den ikke bli trykt, det var umulig, men den kom altså i Aftenposten etter krigen.   

Var virkelig japanerne under krigen så harde, så nådeløse, eller er Fantometserien bare propaganda. Selvsagt er det propaganda, men at japanerne, eller japsene som de ble kalt var fryktelige mot fanger er dessverre sant. Her var de ikke et hår bedre enn  sine tyske allierte. Den prisbelønte filmen ”Broen over Kwai” fra 1957, forteller på en sannferdig og ekte måte det umenneskelige fangenskapet japanske fanger måtte gjennomgå. Også mange norske var fanger hos japanerne og flere døde i deres dødsleirer. 

Mange nordmenn ble sendt til dødsleire i Tyskland. Vi gjengir her et lite utdrag fra boken ”Sterkere enn natt og tåke” av stavangermannen Erling Berg Pedersen,  Dreyer Bok 2000.   

” NN- fange- Nacht und Nebel betyr natt og tåke. Betegnelsen står for en egen fangestatus i noen av konsentrasjonsleirene. Med NN malt på klærne er du fange på laveste trinn. Du har ingen rettigheter. Din skjebne er å dø i leiren. Du skal leve i strengeste isolasjon overfor utenverdenen. Ingen skal vite hvor du befinner deg. Du har abso­lutt ingen muligheter for kontakt med familie eller pårørende. Du skal arbeide under meget ugunstige forhold: Lite mat, dårlige klær, hardt arbeide og brutal behandling. Når en NN-fange blir syk eller han dør, skal ingen utenfor leiren få vite om det. Leirkommandan­ten sa det til oss ved ankomsten. Det er NN-fangens lodd ~ for­svinne sporløst i natt og tåke. 

Forordningen, Nacht und Nebel, var i første rekke myntet på sabotasjeanslag mot tyske militærforlegninger og anlegg i de okku­perte landene.

NN-forordningen skutle være et kraftigere virkemiddel overfor motstandsfolk I de okkuperte landene. Dødsstraffer eller tuktbus­straffer var ikke avskrekkende nok. Rettergangen i forbindelse med dødsstraffer tok for lang tid og hadde gjerne den virkning at ofrene fikk heltestatus i sitt hjemland. Dette førte igjen til større samhold og større motstandsvilje i de okkuperte landene.”    

Det er slike fæle forhold denne tegneserien forsøker å beskrive – når den viser Fantomet som fange og under en umennesklig påkjenning.    

Som sagt ble og var amerikanske tegneserier under krigen svært snille – på tross av den brutale kampen som pågikk. Likevel Lee Falk forsøkte stadig i Fantomet å få fram patriotismen til de amerikanske borgerne.. Lee Falk var jo ansatt som innenriks propagandasjef for den amerikanske hæren, så at han forsøkte seg, var bare naturlig. 

En søndagsserie fra 1941 advarte mot sabotører og henstilte til folk å være på vakt og melde fra. Det gjaldt selvsagt amerikanere. Her i Norge kom episoden i A-magasinet, men her i landet vernet gode nordmenn om sabotører og å melde fra om dem, var regelrett angiveri, som også kunne koste sabotøren (norsk motsandmann) livet.  Slik kom Fantomet til å gå tyskernes og nazistenes ærend, og det likte han ikke. 

Episoden er bare trykt en gang til i Norge etter den sto i A-magasinet, det var i Fantomet nr 19/1996. Sabotørene  (S#5 The Saboteurs 060141-230241)   

Etter okkupasjonen  av nazityskland vokste det fram en sterk undergrunn motstand i Norge. Først sporadisk og spredt, men etter hvert i organisert form

Angivere og forrædere var alltid klar til å gi tyskerne beskjed om hva de visste, for å få sin Judas-belønning.

I Norge gikk motstandsbevegelsen under navnet Hjemmefronten. Medlemskap her krevde sin mann, mange ble torturert og senere drept. Krigens grusomme tall om norsk motstandskamp forteller at ca. 500 norske motstandsfolk ble henrettet, omkring 1500 døde i tysk konsentrasjonsleir. I alt satt 40 000 norske menn og kvinner i tyske konsentrasjonsleire, mellom  50 000 - 60 000 nordmenn flyktet fra landet. Derav dro 12 000 til England, og 40 000 fant et fristed i Sverige. Harde tider under et brutalt diktaturstyre, ledet av forræderen, nordmannen Quisling. Hans etternavn har gitt det internasjonale ordet "quisling", som nå i alle språk er betegnelsen for landsforræder.     

Etter episoden med sabotørene gjorde Fantomet det godt igjen og ble faktisk et passord for norske motstandsmenn. Historien om hvordan det ble til er både fascinerende og fantastisk. Det er også et ukjent kapittel av norsk okkupasjonshistorie.     

Norge var vel forsynt med amerikanske tegneserier før krigen og i krigens første år. Seriene ble distribuert gjennom Bulls pressetjeneste, som hadde rettighetene til det meste. Bulls ble startet i 1929 av Cornelius Bull fra Sandefjord. Han var opprinnelig hvalfanger, men fikk sans for tegneserier, skrev til King Feature i USA, og fikk sine kontrakter. Firmaet hette også "Cornelius Bull's Pressetjeneste as" de første årene. Bull flyttet snart hovedkontoret til Stockholm, hvor de framleis er, med beholdt en seksjon i Oslo, bestyrt av Einar Wyller.

Som nevnt var tegneseriene godt utbredt i Norge. Ukebladene hadde mange tegneseriesider. Krigen førte med seg enda større rift etter lesestoff og tegneserier. I 1941 startet Norges to første tegneserieblad, Damms billedserier og Spøk og Spenning. Begge hadde Bulls som hovedleverandør. Vi kan trygt si at krigen skapte virkelig fart i omsetningen hos Bulls. 

Men så kom tilbakeslaget. I begynnelsen av 1942 forbød myndighetene innførsel av de fleste amerikanske tegneserien.  Vi kan spekulere hvorfor dette forbudet kom. Det mest nærliggende er å anta, at de norske nazistene, som styrte Norge på den tiden, ikke fant det riktig å kaste bort dyrebar valuta til "fienden". Seriene ble ikke direkte forbudt, bare nektet innført. Gammelt stoff kunne brukes, selvfølgelig underlagt sensuren som var på den tiden. Til "snille" serier som Knoll og Tott, ble det  faktisk tillatt å importere nytt stoff under hele krigen. 

En annen ting er at Tarzan og Lyn Gordon nok hadde blitt stoppet i alle fall. Disse heltene bekjempet på den tiden med alle midler hver sin tyrann, Dagga Ramba (Tarzan), Ming den nådeløse (Lyn Gordon), som lett kunne gi leseren assosiasjoner til den virkelige tyrannen, Adolf Hitler. 

Slik forsatte Prins Valiant, med gammel stoff, men med nytt navn, Valemon. Andre måtte ta følge med Tarzan og Lyn Gordon og si takk for seg, som "Mesterdetektiven X9", "Bob og Frank i Afrika" (Tim Tyler's Luck) og "King, fra det ridende politi", for å nevne noen.

Hva så med Fantomet? Serien gikk i Aftenpostens lørdagsbilag A-magasinet, med snakkebobler, påført copyright King Feature og amerikansk datering på hver side. Nå skulle den stoppes umiddelbart. Det var da Einar Wyller hos Bulls fant på å smugle Fantomet inn i landet!

Fra Strømstad i Sverige ble Fantomet fraktet med norske fiskebåter til Hvaler og derfra hjem til Wyllers bolig i Oslo. Men jobben var ikke ferdig med det, alle merker som fortalte at dette var av nyere dato måtte bort. Slik forsvant snakkeboblene fra Fantometserien. Serien ble nærmest kjemisk renset for alt som kunne hentyde at den ikke var fra et gammelt lager. Kveld etter kveld satt Wyller hjemme på Smestad med saks og barberblad og klippet Fantomet. Det er sønn til Einar Wyller som forteller dette. En mann med det rare navnet Gukild, hadde jobben med å skrive teksten under rutene. 

Da Aftenposten sluttet med A-magasinet, grunnet papirrasjonering,, gikk Fantomet over i den ordinære avisen og gikk der i alle krigsårene, hele tiden med  nye episoder. Men alt kunne ikke trykkes, eller rettere sagt leveres Aftenposten. Episoden der Fantomet slåss mot japanerne I Bengal, "Jungelkrigen" ble hoppet over. Som nevnte kom den først i avisen etter krigen. 

Det var bare i Aftenposten Fantomet gikk under krigen. Naturlig nok, for i det ganske land var de fleste aviser gått inn, eller erstattet med nye nazist vennlige organer. 

Men ved å opptre i Aftenposten, var faktisk den illegale Fantomet gått inn i løvens hule,. I krigsårene var avisen under tyskernes sensur og redaksjonelle ledelse, nazismens hovedorgan i Norge. Det var så alvorlig at Aftenposten etter krigen ble pålagt å betale en del av sin krigsprofitt til et fond til beste for hele den norske pressen. 

Det ble aldri oppdaget at Fantometserien ikke kom fra Bulls "gamle" lager, men derimot illegalt smuglet inn i landet. Men det kan være et tankekors at Fantomet var det eneste i Aftenposten som hadde unngått sensuren på en måte, og at serien var en hilsen fra tyskernes motstandere, uten at det visste om det. Derfor kan det trygt sies at Fantomet holdt motet oppe hos nordmenn.

Det ble fortalt at: "Fantomet var jo det eneste i avisen, som ikke var propaganda og løgn".

Denne konklusjonen og omstendighetene ved Fantomets tilstedeværelse i Aftenposten, er totalt oversett av norske historikere. Kanskje må vi stille et spørsmål med hele historieforskingen fra krigen, og forsøke å sette problemene under et annet lys. For eksempel: "Hvor stor forbindelse foregikk det under krigen gjennom import og eksport , fra og til tyskernes nazistenes  motstandere?" 

Etter krigen kom avisfantomet inn i aviser over hele Norge, og fra omkring 1946-47 har Fantometserien vært å lese daglig i 30-35 aviser landet over.

Et merkelig paradoks er at Fantometserien fortsatte med "billedrensing" og tekst under bildene mange år etter krigen. Først 19 mai 1980, midt i eventyret om "Slottet i jungelen" stoppet retusjeringen, og boblene kom fram. 

Hitler tok selvmord 1 mai 1945 og den 7 mai kapitulerte Tyskland på alle fronter, og freden kom til Norge. Men i Stillehavet fortsatte krigen, japanerne ble fordrevet fra øy til øy mot sin egen øy Japan. Og amerikanerne så foran seg en seig og langvarig krig i Japan.   

Men stillehavskrigen mot japanerne tok slutt  september 1945, etter at amerikanerne hadde sluppet atombomber mot henholdsvis Hiroshima og Nagasaki den 6. og   9. august og derved framkalt er noe raskere kapitulasjon. Japans enorme stillehavsimperium var oppbygd siden 1930-ârene på Kinas bekostning, og ble utvidet fra og med 1940 ved hurtig okkupasjon av de franske, britiske og nederlandske koloniområder etter hvert som disse lands styrker ble nedkjempet eller bundet av tyskerne i  Europa. Pr. 1942 omfattet det praktisk talt hele Sørøst-Asia samt store deler av det østlige Kina. Det er her den japanske invasjonen av Bengal, som vi forteller om i denne historien, kommer inn.  Nedkjempingen av det japanske imperium ble i første omgang en sak for USA, men etter at krigen vendte seg i Europa ble også britiske og til slutt også sovjetiske styrker satt inn. Ved fredsoppgjøret med Japan ble USA gitt status som okkupasjonsmakt, noe som førte til at japanernes industri- og markedspotensial for­holdsvis snart ble gjenreist, skjønt underlagt ameri­kansk dominans til langt ut i 1950-årene.    

Som langsiktig virkning la det utarmete Europa etter andre verdenskrig scenen åpen for USA og Sovjetunionen som del nye supermaktspar i inter­nasjonal politikk, til avløsning av den klassiske maktbalanse. Forst i 1960-ârene spilte Europa igjen en rolle, men nå i et helt annet mønster enn for 1939. I det fjerne østen ble Japans dominans holdt tilstrekkelig tilbake på grunn av nederlaget til at Kina fra og med 1950-årene trådte fram som føren­de stormakt. Krigen avviklet dessuten både det bri­tiske og det franske kolonirike, og bidro også ved dette til å gjøre verden etter 1945 atskillig mindre sentrert rundt Europa enn den hadde vært før 1939.

Litteratur:  A. J. P. Taylor: Årsakene til annen ver­denskrig, Oslo 1966. B. Lidell-Hari: Den annen verdenskrig, Oslo 1971. D. Irving: Hitler’s War, London 1977, Bulls Jubileums Magazine 1929-1994, Erling Berg Pedersen: Sterkere enn natt og tåke, Stavanger 2000. 

FANTOMET I NORGE UNDER OKKUPASJONEN 1940-45.

Et ukjent kapitel av norsk okkupasjonshistorie av Kjell Steen.

Norge var vel forsynt med amerikanske tegneserier før krigen og i krigens første år. Seriene ble distribuert gjennom Bulls
pressetjeneste, som hadde
rettighetene til det meste. Bulls ble startet i 1929 av Cornelius Bull fra Sandefjord. Han var
opprinnelig hvalfanger, men fikk sans for tegneserier, skrev til King Feature i USA, og fikk sine kontrakter. Firmaet hette også
"Cornelius Bull's Pressetjeneste as" de første årene. Bull flyttet snart hovedkontoret til Stockholm, hvor de framleis er, med beholdt en seksjon i
Oslo, bestyrt av Einar Wyller.

Som nevnt var tegneseriene godt utbredt i Norge. Ukebladene hadde mange tegneseriesider. Krigen førte med seg enda større rift etter lesestoff og tegneserier. I 1941 startet Norges to første tegneserieblad, Damms billedserier og Spøk og Spenning. Begge hadde Bulls som hovedleverandør. Vi kan trygt si at krigen skapte virkelig fart i omsetningen hos Bulls.

Men så kom tilbakeslaget. I begynnelsen av 1942 forbød myndighetene innførsel av de fleste amerikanske tegneserien. Vi kan spekulere hvorfor dette forbudet kom. Det mest nærliggende er å anta, at de norske nazistene, som styrte Norge på den tiden, ikke fant det riktig å kaste bort dyrebar valuta til "fienden". Seriene ble ikke direkte forbudt, bare nektet innført. Gammelt stoff kunne brukes, selvfølgelig underlagt sensuren som var på den tiden. Til "snille" serier som Knoll og Tott, ble det faktisk tillatt å importere nytt stoff under hele krigen.

En annen ting er at Tarzan og Lyn Gordon nok hadde blitt stoppet i alle fall. Disse heltene bekjempet på den tiden med alle midler hver sin tyrann, Dagga Ramba (Tarzan), Ming den nådeløse (Lyn Gordon), som lett kunne gi leseren assosiasjoner til den virkelige tyrannen, Adolf Hitler.

Slik forsatte Prins Valiant, med gammel stoff, men med nytt navn, Valemon. Andre måtte ta følge med Tarzan og Lyn Gordon og si takk for seg, som "Mesterdetektiven X9", "Bob og Frank i Afrika" (Tim Tyler's Luck) og "King, fra det ridende politi", for å nevne noen.

Hva så med Fantomet? Serien gikk i Aftenpostens lørdagsbilag A-magasinet, med snakkebobler, påført copyright King Feature og amerikansk datering på hver side. Nå skulle den stoppes umiddelbart. Det var da Einar Wyller hos Bulls fant på å smugle Fantomet inn i landet! Fra Strømstad i Sverige ble Fantomet fraktet med norske fiskebåter til Hvaler og derfra hjem til Wyllers bolig i Oslo. Men jobben var ikke ferdig med det, alle merker som fortalte at dette var av nyere dato måtte bort. Slik forsvant snakkeboblene fra Fantometserien. Serien ble nærmest kjemisk renset for alt som kunne hentyde at den ikke var fra et gammelt lager. Kveld etter kveld satt Wyller hjemme på Smestad med saks og barberblad og klippet Fantomet. Det er sønn til Einar Wyller som forteller dette. En mann med det rare navnet Gukild, hadde jobben med å skrive teksten under rutene.

Da Aftenposten sluttet med A-magasinet, grunnet papirrasjonering,, gikk Fantomet over i den ordinære avisen og gikk der helle krigen, hele tiden med, nye episoder. Men alt kunne ikke trykkes, eller rettere sagt leveres Aftenposten. Episoden der Fantomet slåss mot japanerne I Bengal, "Jungelkrigen" ble hoppet over. Den kom først i avisen etter krigen. Det var bare i Aftenposten Fantomet gikk under krigen. Naturlig nok, for i det ganske land var de fleste aviser gått inn, eller erstattet med nye nasist vennlige organer.

Men ved å opptre i Aftenposten, var faktisk den illegale Fantomet gått inn løvens hule. I krigsårene var avisen under tyskernes sensur og redaksjonelle ledelse, nazismens hovedorgan i Norge. Det var så alvorlig at Aftenposten etter krigen ble pålagt å betale en del av sin krigsprofitt til et fond til beste for hele den norske pressen.

Det ble aldri oppdaget at Fantometserien ikke kom fra Bulls "gamle" lager, men derimot illegalt smuglet inn i landet. Men det kan være et tankekors at Fantomet var det eneste i Aftenposten som hadde unngått sensuren på en måte, og at serien var en hilsen fra tyskernes motstandere, uten at det visste om det. Derfor kan det trygt sies at Fantomet holdt motet oppe hos nordmenn. Det ble fortalt at: "Fantomet var jo det eneste i avisen, som ikke var propaganda og løgn". Denne konklusjonen og omstendighetene ved Fantomets tilstedeværelse i Aftenposten, er totalt oversett av norske historikere. Kanskje må vi stille et spørsmål med hele historieforskingen fra krigen, og forsøke å sette problemene under et annet lys. For eksempel: "Hvor stor forbindelse foregikk det under krigen gjennom import og eksport , fra og til tyskernes nazistenes motstandere?"

Etter krigen kom avisfantomet inn i aviser over hele landet, og fra omkring 1946-47 har Fantometserien vært å lese daglig i 30-35 aviser landet over.

Et merkelig paradoks er at Fantometserien fortsatte med "billedrensing" og tekst under bildene mange år etter krigen. Først 19 mai 1980, midt i eventyret om "Slottet i jungelen" stoppet retusjeringen, og boblene kom fram.

Hilsen

Kjell

Index