Kristiansand filmklubb ble stiftet i april 1961. Vi feiret 40-års jubileum i fjor. I likhet med andre filmklubber har også vår filmklubb betraktet seg som forkjempere for den gode og verdifulle film. Det har ikke bare vært gode år. Filmklubben lå faktisk i dvale noen få år på slutten av 1960-tallet. Men fra 1971 og fram til i dag har det vært kontinuerlig og til dels frenetisk virksomhet rundt om i byen. De siste årene har vi lokalt markert oss med rundt 40 visninger i året, samt avholdt en rekke seminarer og kurs. Det vil vi fortsette med. Filmklubbvirksomheten er verdensomspennende og har røtter tilbake til England og Frankrike i 1920-årene. Formålet er å skape et forum hvor en seriøst og kritisk kan se, diskutere og studere film. De første forsøk med filmklubbvirksomhet i Norge kan spores tilbake til tidlig mellomkrigstid. Kinoloven av 1913, som i praksis innebar et kommunalt kinomonopol, la imidlertid store begrensninger på virksomhetens utbredelse. Først mot slutten av 1950-årene kunne en i Norge snakke om en alminnelig utbredelse av filmklubbvirksomheten, altså svært seint i forhold til andre land. I 1958 tok Norsk filminstitutt initiativet til en organisert landsomfattende filmklubbvirksomhet. Den første filmklubben ble startet i Oslo i 1960. Året etter ble altså Kristiansand filmklubb stiftet. Allerede i 1962 var det registrert 18 klubber med over 5000 medlemmer. Klubbene var i all hovedsak lokalisert i de store byene. Under forutsetning av at det bare var en klubb i hver kommune, at bare medlemmer hadde adgang og at virksomheten var ikke-kommersiell, ble klubbene fritatt for den daværende kinoskatten.  I 1966 begynte de tre store klubbene i Bergen, Oslo og Trondheim programsamarbeid med en viss egenimport av film. Dette var den direkte foranledningen til stiftelsen av Norske Filmklubbers Forbund i 1968. I 1978 ble  navnet endret til Norsk Filmklubb Forbund (NFK). Opprettelsen av NFK stimulerte en vekst i antall filmklubber og en utvidelse av aktivitetene. Målsettingene er med tiden blitt utvidet. Forbundet arbeider for å hevde klubbenes interesser overfor myndighetene og bransjeorganisasjonene og være en serviceorganisasjon for klubbene, synliggjøre virksomheten utad og også uttale seg om filmpolitiske saker. Økt satsing på studiearbeid, sikre tilgangen på film via egenimport samt å bidra til å utvikle og fokusere den reflekterte filmopplevelsen. Filmklubbene er i dag landets viktigste formidler av spillefilm og kortfilm på ikke-kommersiell basis utenfor skoleverket. NFK utgir også filmtidskriftet Z, som er et uavhengig, kritisk, teori- og kunstbasert talerør for filmforståelsen og filmanalyse i Norge. Filmstudier og skolering er etterhvert også blitt noen av filmklubbenes sentrale oppgaver. Veien framover er aldri klar, det bør den vel heller ikke være. Allikevel er det noen hovedmål som nok blir sentrale også i framtida: -Filmklubbevegelsen skal formidle filmopplevelse ut fra et kunstnerisk ståsted, med en kritisk holdning til både dens kunstneriske uttrykk og til filmmediets samfunnsmessige betydning. -Fortsatt står filmklubbevegelsen som kanskje den viktigste eksponenten for filmen som kunstnerisk uttrykk her i landet. I mange sammenhenger har vi også stått alene om å forsvare filmen og filmkunstens rett til ytringsfrihet i Norge. -Både filmuttrykk og formidlingsformer skifter med tiden, men filmklubben vil alltid være stedet der vi kan støtte opp om den kanskje viktigste kunstneriske uttrykksformen i vår tid.