 |
Regi: Roy Andersson Sverige 1975 Med: Tommy Berggren, Mona Seilits, Willie Andreason 35 mm farger Norsk tekst 135 min Utleie: Egenimport
|
| Etter den kunstneriske og kommersielle knallsuksess med “En kärlekshistoria” var det store forventninger til svensk films nye “wonderboy ”. Men i stedet for å følge oppskriften fra sin første film, ønsket han å utdype den underliggende samfunnskritikken fra debuten, samtidig som han ville utforske filmspråket. I “Giliap” benyttes et dvelende og balansert billedspråk. I rolige, intense bilder glir historien langsomt framover. Hovedpersonene er verken spesielt spennende eller glamorøse, men ordinære hverdagsmennesker som fastlåst i sine rollemønstre går en ukjent skjebne i møte. Dialogen er begrenset til et minimum. Ettersom personene knapt nok vet hvem de selv er, har de heller ingenting å si hverandre. | |
| Pressens reaksjon på “Giliap” var drepende. I stedet for en ny vakker kjærlighetsfilm, fikk man en eksistensiell behandling av hverdagsmennesket. Etter en tid oppsto det imidlertid debatt omkring filmen, og de mest negative kritikerne forandret syn. | |