Kissing Hank's ass, Kysse Frank i rumpen, norsk versjon, oversettelse KISSING HANK'S ASS by Rev. James Huber ( www.jhuger.com )

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Norwegian translation © by Morten A. Fagerli

"Å KYSSE FRANK I RUMPEN"

Johan:
Hei. Jeg heter Johan. Dette er Marit.

Marit:
Hei. Vi kommer for å invitere deg til å kysse Franks rumpe sammen med oss.

Jeg:
Unnskyld meg, men hva er dette? Hvem er Frank, og hvorfor skulle jeg ønske å kysse rumpen hans?

John:
Hvis du kysser Franks rumpe, vil han gi deg ti millioner kroner. Hvis du ikke vil kysse rumpen hans, kommer han til å gi deg juling.

Jeg:
Hva? Er dette en form for bisarr spøk?

Johan:
Frank er en søkkrik filantrop. Han bygget denne byen. Han eier denne byen. Han kan gjøre nøyaktig som han selv ønsker. Han ønsker å gi deg ti millioner kroner, men han kan ikke gjøre det uten at du kysser rumpen hans.

Jeg:
Det lyder jo ganske vanvittig. Hvorfor...

Marit:
Hvem er du som tror du kan stille spørsmål ved Franks gave? Vil du ikke ha ti millioner kroner? Er ikke det verdt et aldri så lite kyss på rumpen?

Jeg:
Jo, vel, kanskje, hvis det stemmer, så...

John:
Så kom igjen og kyss Franks rumpe sammen med oss.

Jeg:
Kysser dere Franks rumpe ofte?

Marit:
Å, jada. Stadig vekk.

Jeg:
Og han har gitt dere ti millioner kroner?

John:
Vel, nei. Du får dem egentlig ikke før du har forlatt byen.

Jeg:
Så hvorfor drar dere ikke bare fra byen da?

Marit:
Du kan ikke dra din vei før Frank sier ifra. Gjør du det, får du ikke pengene. Da banker han møkka ut av deg.

Jeg:
Kjenner dere i det hele tatt noen som har kysset Franks rumpe, forlatt byen for så å ha mottatt ti millioner kroner?

Johan:
Min mor har kysset rumpen hans i årevis. Hun forlot byen i fjor og jeg er bombesikker på at hun fikk pengene sine.

Jeg:
Har du ikke snakket med henne siden?

Johan:
Selvfølgelig ikke. Frank tillater det ikke.

Jeg:
Så hva får deg til å tro at Frank virkelig vil gi deg pengene hvis du aldri har snakket med noen som har mottatt dem?

Marit:
Vel, han gir deg littegrann før du drar. Det være seg i form av et lønnspålegg, en liten lottogevinst eller kanskje du finner en hundrelapp på gaten.

Jeg:
Og hva har Frank med det å gjøre?

Johan:
Frank har visse forbindelser.

Jeg:
Unnskyld meg, med dette låter som noe skikkelig lureri.

Johan:
Men dette handler jo om ti millioner kroner. Tar du virkelig risken? Og glem nå ikke at Frank gir deg et dusin tette midt på kjeften hvis du avslår.

Jeg:
Kanskje hvis jeg kunne møte Frank og snakke med ham slik at han selv kunne gitt meg alle detaljene...

Marit:
Ingen får møte Frank. Ingen får snakke med Frank.

Jeg:
Hvordan får man kysset rumpen hans da?

Johan:
Noen ganger kysser vi ut i luften mens vi tenker på rumpen hans. Andre ganger kysser vi rumpen til Karl, som sender det videre til Frank.

Jeg:
Karl?

Marit:
En venn av oss. Det er han som har lært oss alt om å kysse Franks rumpe. Alt vi behøver å gjøre er å invitere ham ut til middag nå og da.

Jeg:
Og dere bare trodde ham helt uten videre da han sa at det fantes en Frank, at denne Frank ønsket at vi skulle kysse rumpen hans og at ville belønne oss med ti millioner kroner hvis vi gjorde det?

Johan:
Å neida. Karl fikk et brev av Frank for flere år siden som forklarer alt. Her har du en kopi som du kan lese selv.

FRA KARLS SKRIVEBORD

1. Kyss Frank i rumpen og han gir deg ti millioner kroner når du forlater byen.
2. Vær forsiktig med alkohol.
3. Bank gørra ut av andre som ikke er som du.
4. Spis sunn mat.
5. Frank har selv diktert dette brevet.
6. Månen er laget av grønn ost.
7. Alt Frank sier er riktig.
8. Vask deg alltid på hendene etter toalettbesøk.
9. Ikke drikk alkohol.
10. Spis dine pølser med pølsebrød uten tilbehør.
11. Kyss Frank i rumpen ellers får du grisebank.

Jeg:
Det ser ut som om dette er skrevet på Karls brevpapir med Karls brevhode.

Marit:
Frank hadde ikke mer av sitt eget papir.

Jeg:
Jeg har på følelsen at hvis vi sjekket, fant vi ut at dette er Karls håndskrift.

Johan:
Selvsagt. Det er bare diktert av Frank.

Jeg:
Jeg trodde dere sa at ingen får møte Frank?

Marit:
Ikke nå, nei. Men for mange år siden lot han noen få snakke med ham.

Jeg:
Jeg trodde dere sa han var en filantrop? Hva slags filantrop ville banket dritten ut av andre bare fordi de er annerledes?

Marit:
Det er det Frank ønsker, og Frank har alltid rett.

Jeg:
Hvordan kan du vite det?

Marit:
Punkt 7 sier at alt Frank sier er riktig. Det holder for meg.

Jeg:
Kanskje deres venn Karl bare har diktet opp hele greia?

Johan:
Ikke tale om. I punkt 5 står det at Frank selv har diktert dette brevet. Dessuten sier punkt 2 at man skal være forsiktig med alkohol, punkt 4 at du skal spise sunn mat og punkt 8 at du skal vaske hendene dine etter toalettbesøk. Alle vet at dette stemmer, så derfor må de andre punktene være riktige også.

Jeg:
Men punkt 9 sier at du ikke skal drikke alkohol i det hele tatt, noe som ikke stemmer overens med punkt 2. Punkt 6 sier at månen er laget av grønn ost, hvilket er direkte feil.

Johan:
Det er ingen motsetninger mellom punkt 9 og 2. Punkt 9 bare utfyller og klargjør punkt 2. Når det gjelder punkt 6 ; du har aldri vært på månen og derfor kan du ikke vite helt sikkert hva den er laget av.

Jeg:
Astronauter og vitenskapsfolk har vel bekreftet med rimelig grei sikkerhet at månen består av støv og stein, da....

Marit:
Men de vet ikke om steinen kommer fra jorden eller andre steder i universet, så da kan det like gjerne være grønn ost.

Jeg:
Nå er ikke jeg noen ekspert, men jeg tror teorien om at månen er blitt fanget inn av jordens gravitasjonsfelt har forholdsvis bred tilslutning blant forskere. Det at forskere ikke vet sikkert hvor steinene på månen kommer fra, betyr uansett ikke at den er laget av grønn ost.

Johan:
Hah! Der innrømmet du jo at forskerne kan ta feil, mens vi vet at Frank alltid har rett.

Jeg:
Vet vi?

Marit:
Selvsagt. Bare les punkt 7.

Jeg:
Dere sier at Frank alltid har rett fordi det står i brevet, at brevet sier sannheten fordi Frank har diktert det og at vi vet at Frank har diktert det fordi det står i brevet. Det kalles sirkelargumentasjon, akkurat som om det skulle stått at Frank har rett bare fordi han selv sier det.

Johan:
Nå demrer det visst for deg. Det er alltid så utrolig tilfredsstillende å se noen som endelig begynner å tenke som Frank.

Jeg:
Jammen...nei, forresten. Glem det. Hva med den pølsegreia.

Marit:
(rødmer)

Johan:
Pølser i pølsebrød. Uten tilbehør. Frank vil ha det slik.Alt annet er galt.

Jeg:
Hvis jeg ikke har pølsebrød da?

Johan:
Intet pølsebrød, ingen pølser. Pølser uten pølsebrød er og blir galt.

Jeg:
Ingen dressing? Ingen løk? Ingen sennep?

Marit:
(tydelig rystet)

Johan:
(hever stemmen ) Denslags språkbruk kan vi klare oss foruten. Tilbehør er galt uansett slag.

Jeg:
En diger haug med surkål og pølsebiter oppi er altså helt uaktuelt?

Marit:
(holder seg for ørene) Jeg nekter å høre på dette. La la la, la la, la la la.

Johan:
Dette er jo helt avskyelig. Bare en syk, onskapsfull avviker ville spist noe slikt.

Jeg:
Men det er godt. Jeg spiser det til middag hver uke.

Marit:
(hun besvimer)

Johan:
(holder Marit i armene sine) Hadde vi visst at du var en slik, hadde vi ikke kastet bort tiden her. Når Frank grisebanker deg, kommer jeg til å være til stede mens jeg teller pengene mine og ler. Jeg skal kysse Franks rumpe for deg, din pølsebrødløse, surkåleter av en pølsekutter.

Dermed dro Johan Marit etter seg inn i en ventende bil og dro avgårde.

Hvis ikke Franks rumpe varer lenger, varer ikke denne historien lenger heller.