U-gjelden er den kanskje mest vellykkede metoden de rike landene bruker på å holde u-landene nede. Beløpene som dette dreier seg om er lommerusk for de rike landene. Det finnes det mange eksempel på. En milliard mennesker skylder i dag litt under 3,2 billioner dollar, det er det samme som formuen til 21 av verdens rikeste menn. U-landenes samlede gjeld til Norge til Norge er på over 4 milliarder. Det tilsvarer et halvt Lillehammer OL. Og all u-landsgjelden tilsammen, tilsvarer det verdens rikeste land tjener på 4 dager.
Likevel er disse beløpene enorme for de fattige landene, om ikke
overkommelige. Gjelden tvinger de fattige landene til å bruke resusjer på
gjeldsbetaling framfor for eksempel utdanning, helsetilbud,
fattigdomsbekjempelse eller lignende - tiltak som kunne reddet liv. FNs
utviklingsprogram UNDP anslår at det hvert år dør 7 millioner barn som følge
av at u-land er nødt til å bruke store ressurser på gjeldsbetjening.
Et eksempel som illustrerer dette er situasjonen for Mosambik før landet fikk
gjeldsslette. Da brukte landet 33 % av statsbudsjettet på gjeldsbetjening og
kun 8 % på utdanning og 3 % på helse.
I skrivende stund dør 202 ut av hver 1000. baby i Zambia. Hadde gjelden vært
slettet, kunne dette vært redusert til 8 ut av hver 1000.
I følge FN-organisasjonen UNCTAD, har Afrika allerede har betalt tilbake 550 av
de 540 milliardene de en gang lånte. Likevel er de årlig nødt til å betale
15 milliarder dollar på tilbakebetaling av gjeld hvert år. For 6 prosent av
dette, en milliard dollar, kunne man reddet ½ million mennesker fra å dø av
malaria. Det er ikke bare det at de tjener penger på det som gjør at
u-landsgjelden lønner seg for de rike landene. Det lønner seg også fordi de
kan bruke gjelden som et maktmiddel til å tvinge de fattige landene til å gå
med på dårlige handelsavtaler, og på den måten stjele enda flere resusjer
fra dem.
Når Ghana i Afrika aldri stemmer mot Japan i en forhandling i FN, skyldes det
at de har mye gjeld til Japan.
Brasil og flere vestafrikanske land prøver i skrivende stund å gå til sak mot
USA i WTO. USA subsidierer bomullsindustrien sin og skaper på den måten
kunstig lave priser på bomull på verdensmarkedet. Noe som fører til at
bomullsprodusentene i Brasil og en del vestafrikanske land blir utkonkurrert.
Men Financial Times peker på at afrikanerne kan presses til henlegge saken. USA
kan nemlig bruke gjeldsbyrden som trussel.
Ikke all gjeld er legal. Apartheidgjelden som Sør-Afrika nå sliter med er et
eksempel på det. Fra 1978 til 1989 var Sør-Afrika under apartheid-dikaturet.
Flertallet av befolkningen ble undertrykt av staten og mange mennesker som gikk
imot diktaturet måtte bøte med livet. Når dette diktaturet falt satt
sivilbefolkningen igjen med en enorm gjeld på 21 milliarder dollar, som de i
skrivende stund, enda ikke har greid å betale tilbake. De pengene Sør-Afrika
foreløpig har brukt på tilbakebetaling av denne gjelden, kunne økt
helsebudsjettet med femti prosent.
I over 20 år var Irak under Saddam Husseins diktatur. Under denne perioden
startet Saddam Hussein en svært kostnadskrevende krig mot Iran, både humanitært
og økonomisk sett. Dette hadde ikke vært mulig om det ikke hadde vært for at
han fikk lån fra samtlige rike land. Han bygde også mange dyre pallaser til
seg selv. Rike land som blant annet Russland, Frankrike og Tyskland hadde lånt
ut enorme pengesummer, selv om de var klar over at Husseins styre stod for
voldtekter, gassangrep og tortur mot egen befolkning. Da Saddam Hussein ble
styrtet i 2003, satt Irak igjen med en enorm gjeld på 380 milliarder dollar.
”I mange land brukes opp til 40 % av statsbudsjettet til å betjene gjeld. Hvis den stadig økende gjeldskrisen ikke løses raskt, vil FN og det internasjonale samfunnets målsetning om å halvere fattigdom innen 2015 være en ønskedrøm”
U-landene har tatt opp store opp lån hos nord land og verdensbanker for å kunne fornye gammel teknologi, og med bedre teknologi og verktøy kunne de tatt bedre vare brukt naturressursene sine. Mange barn i Utviklingslandene lider under at mye av landets budsjett brukes på å betjene gjeld til store, rike nasjoner og banker. Det hinder landene i å satse på utdanning og ny teknologi. Samlet gjeld for U-landene tilsvarer 24 ganger det norske statsbudsjettet. Fra 1981 til 2000 økte gjelden til U-landene fra 212 milliarder dollar til 2527 milliarder dollar. Eller 17 581 milliarder norske kroner.