Vedlegg 8 til Karlsøy Montessoriforenings søknad om godkjenning av privat skole på Karlsøy.

FAGPLAN

Kristendomskunnskap med religions- og livssyns-orientering

1.1 Fagets plass

Som i læreplanverket for grunnskolen. I tillegg vil vi bemerke at Karlsøy Montessoriskole vil vektlegge lokalbasert pedagogikk og ta hensyn elevenes og nærmiljøets kulturelle ståsted, historie og tradisjoner.

Arbeidsmåter i faget

Som i læreplanverket for grunnskolen. Lokale tradisjoner vedrørende høytider vil bli markert som egne tema og/eller prosjektarbeid.

Hovedmomenter for de enkelte klassetrinn

Her henvises til læreplanverket for grunnskolen.

Norsk

Fagets plass

I montessoripedagogikken anses den sensitive periode for språk, med ønske om å lese og skrive, å starte tidlig. Faktisk før grunnskolealder.

Øvelser som fører til utvikling av språket og mestring av lese- og skrivekunsten, starter derfor umiddelbart og tillegges stor vekt.

For barnets evne til å kunne arbeide selvstendig ved å oppsøke kunnskapsstoff og nedtegne sine innsikter, er det å beherske lesing og skriving avgjørende. Det åpner opp en hel verden, - alle nedskrevne tanker og innsikter til mennesker som har levd før oss.

Arbeidsmåter i faget

Systematiske øvelser utvikler finmotorikk og forbereder for skriving.

På våre skoler lærer barna å skrive før de lærer å lese. Dette er basert på Montessoris erfaring om at det er enklere, mer i tråd med barnets kreative natur, å uttrykke ord det selv har funnet på. I denne prosessen kan barnet bruke all verdens tid til å analyser lyder og omforme til symboler. Når det gjelder å lese, er tidsfaktoren avgjørende for at rekken med symboler skal smelte sammen og bli til ord barnet kan forstå.

Bokstavene læres ved å si lyden mens barnet stryker over store sandpapirbokstaver. Dette er en prosess som aktiviserer flere sanser: Berøring, bevegelse, syn, hørsel.

Det legges vekt på å gi barnet alfabetet som en gave fra vår kultur, og de får vite hvordan bokstavene har utviklet seg fra fønikerne som kopierte de egyptiske hieroglyfene og lot dem representere en lyd.

Språk er et abstrakt begrep, men mye materiell er utviklet for å konkretisere og anskueliggjøre prinsipper for elevene. F.eks. flyttbare symboler for ordklasser.

Grammatikk læres først gjennom gruppeaktiviteter og lek. Barna erfarer hvordan verb uttrykker bevegelse, aktivitet og energi mens f.eks. preposisjoner bestemmer hvordan ting skal ordnes i forhold til hverandre.

Når det gjelder valg av tekster, kommer vi til å ta utgangspunkt i anbefalingene i L97.

Hovedmomenter for småskoletrinnet

1. klasse

Hovedmomenter i Læreplanen	Dekkes i Montessoriskolen ved
utfolde seg gjennom allsidig leik, delta i rolleleik og bruke språket aktivt i ulike former for spel	som beskrevet
leike og eksperimentere med ord, lydar, rim og rytme, bruke ellingar, songleikar, mellom anna enkle samiske rim og regler, framføre dikt, songar og barneregler, gjette gåter og fortelje vitsar	som beskrevet
lytte til eventyr, fablar og andre forteljingar, høyre norrøne mytar, til dømes historia om Balders død og Idunns eple	som beskrevet
bli sedde og høyrde i faste forteljestunder. Få trening i å gi att i samanheng, greie ut, forklare og skildre	som beskrevet
venje seg til å vente på tur, ta ordet og gi det frå seg i større grupper, delta i møte, handle i samsvar med melding	som beskrevet
sjå video eller fjernsynsprogram og snakke om det dei ser, bruke telefon og opptak til kommunikasjon og rolleleik	som beskrevet
Lese og skrive
I opplæringa skal elevane
delta i skriftspråkstimulerande rolleleik	- som beskrevet
møte symbol, bokstavar, tal og skrift i klasserommet og andre stader, til dømes skilt, plakatar, oppslag og bøker, og ta bokstavane i bruk i si eiga takt	- montessoripedagogikken er nettopp basert på disse prinsippene
møte og oppleve eit rikt utval bøker, biletbøker og andre tekstar der både jenter og gutar spelar viktige roller. Høyre tekstar av forfattarar som til dømes Alf Prøysen, Andre Bjerke, Inger Hagerup, og nyare forfattarar. Samtale om tekstar dei høyrer, og det dei ser i biletbøker	- som beskrevet
få hjelp til å skrive ned noko dei seier eller fortel, og oppleve at det er samanheng mellom tale og skrift (tekstskaping), samtale om tekstane dei har skapt, og om kva dei likar i tekstane til andre	- som beskrevet
Hovedmomenter i Læreplanen	Dekkes i Montessoriskolen ved
Kunnskap om språk og kultur
I opplæringa skal elevane
snakke om språk, kva det kan brukast til, kor ulikt det kan vere, og korleis deira eige språk har utvikla seg frå dei var små	som beskrevet
få røynsle med spelereglar for samtale i ulike samanhengar, og røyne kvifor det er viktig å lytte til kvarandre	som beskrevet
snakke om munnlege episke sjangrar og sjangrar som blir brukte i leik	som beskrevet
vitje skulebibliotek eller eit anna bibliotek og gjere seg kjende der	som beskrevet

2. klasse

Hovedmomenter i Læreplanen	Dekkes i Montessoriskolen ved
Lytte og tale
I opplæringa skal elevane
- leike, og lære gjennom leik, leike med ord, gjette gåter og lære nokre ordtak	- som beskrevet
- dagleg møte eventyr eller andre tekstar gjennom høgtlesing, til dømes eventyr frå Asbjørnsen og Moe og Grimm-brørne og forteljingar frå Nordahl Rolfsen, samiske eventyrsamlingar og eventyr frå minoritetskulturar	- som beskrevet
- høyre nokre norrøne mytar som til dømes Tor med hammaren og Odin og Valhall	- som beskrevet
- framføre enkle rollespel eller dramatiseringar i klassen, eller for foreldra	- som beskrevet
- syngje folkeviser, songar og salmar	- som beskrevet
- fortelje kvarandre om det dei er opptekne av, få og gi positiv tilbakemelding	- som beskrevet
- framføre eigne og andre sine tekstar, bli vane med å høyre ulike dialektar og talemål	- som beskrevet
Hovedmomenter i Læreplanen	Dekkes i Montessoriskolen ved
- ta del i samtalar og hevde eigne meiningar, bli oppmuntra til å spørje om det dei ikkje forstår eller undrar seg over. Ta imot meldingar og formidle dei vidare	- som beskrevet
- sjå og snakke om film	- som beskrevet
Lese og skrive
I opplæringa skal elevane
- bruke bokstavane og gradvis erobre lese- og skrivekunsten. Ta i bruk samanhengande skrift når dei har automatisert samanhengen mellom lyd og bokstav, og det fell naturleg for dei	- dette gjøres individuelt, i elevens eget tempo. For å kunne konsentrere seg om å forme ord uten samtidig å fokusere på håndskrift (prinsippet om fokus på ett problemområde omgangen), finnes løse bokstaver klippet ut i plast eller kartong.
- møte eit rikt utval av barnelitteratur med roller gutar og jenter kan identifisere seg med, av forfattarar som til dømes Thorbjørn Egner, Astrid Lindgren og Anne Cath. Vestly. Lese sjølv etter kvart som det fell naturleg for dei. Granske bilete i bøker	- som beskrevet
- teikne og forme innhaldet i tekstar dei høyrer eller les. Gi positiv og grunngitt tilbakemelding på andre sine teikningar og tekstar	- som beskrevet
- skape tekstar i sjangrar som brev, ulike sakprosatekstar, dikt og forteljingar, ved hjelp av ein vaksen nedskrivar eller ein annan skrivefør person, eventuelt skrive sjølv. Lage "bøker", veggaviser og plakatar	- som beskrevet
- leike på datamaskin, skrive og teikne	- som beskrevet
Kunnskap om språk og kultur
I opplæringa skal elevane
- samtale om skilnader mellom sjangrar dei arbeider med, lære noko om det sørgjelege og det morosame og sjangrane tragedie og komedie	- som beskrevet
- arbeide med roller og replikkar i ein dramatisk tekst, vurdere verdien av stemmebruk og kroppsspråk, få noko røynsle med enkle rekvisittar	- som beskrevet
- lære å uttrykkje seg aksepterande og verdsetjande om det andre seier og skriv. Finne ut korleis vi uttrykkjer spørsmål og undring, kva vi bruker ulike ytringar og ord til, til dømes spørsmål, utsegner	- som beskrevet
- arbeide med bokstavane, bli kjende med at bokstavar har namn og representerer språklydar. Lære om opphavet til nokre ord. Få ei første innføring i ordklassar ved å sjå på til dømes den funksjonen adjektiv og substantiv har i språket	- Dette er et systematisert arbeid hvor elevene blir kjent med sandpapirbokstavenes form og lyd. Etymylogi, lære om ords opprinnelse, brukes ved alle anledninger det kan passe. Ordklasser introdusere ved hjelp av leker som viser ordklasssenes funksjon i språket.
- venje seg til å bruke biblioteket og få hjelp til å finne fram bøker	- som beskrevet

3. klasse

Hovedmomenter i Læreplanen	Dekkes i Montessoriskolen ved
Lytte og tale
I opplæringa skal elevane
- lytte til segner, norrøne mytar som til dømes historia om Ask og Embla, legender og andre forteljingar	- som beskrevet
- lytte til utdrag av barnelitteratur frå tidlegare tider, samtale om tekstane dei høyrer	- som beskrevet
- lytte konsentrert til kvarandre og følgje opp med spørsmål, gi att hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt	- som beskrevet
- fortelje og framføre tekstar dei har laga sjølv, vere med i skodespel, lage replikkar og ta del i framføringar med seg sjølv eller med dokker som rollefigurar. Tileigne seg lærestoff gjennom leik, song, dans, rollespel og dramatisering	- som beskrevet
- formulere eigne synspunkt, kunne uttrykkje semje eller usemje med andre og arbeide seg opp toleranse for synet til andre	- som beskrevet
Lese og skrive
I opplæringa skal elevane
- lese mykje og for ulike formål, lese nyare litteratur av norske, samiske og nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som folkeeventyr og fablar	- som beskrevet
- granske bilete i bøker, i aviser og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av	- som beskrevet
Hovedmomenter i Læreplanen	Dekkes i Montessoriskolen ved
- hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå det dei les, høyrer og ser, skrive i ulike sjangrar, blant anna dikt, og eksperimentere med språklege verkemiddel som gjentaking, samanlikning og bilete	- som beskrevet
- samtale om tekstane til kvarandre og gi positiv og grunngitt tilbakemelding på teikningar og tekstar	- som beskrevet
- å røynsle i å brevveksle med elevar ved andre skular eller andre mottakarar	- som beskrevet
- arbeide med å utvikle ei samanhengande handskrift, skaffe seg vidare røynsle i å lese og skrive, til dømes på datamaskin, og arbeide med skiljeteikn i eigne tekstar	- som beskrevet
Kunnskap om språk og kultur
I opplæringa skal elevane
- samtale om samspelet mellom lytting og tale, røyne korleis stemmebruk og kroppsspråk er viktig for det som blir sagt eller framført	- som beskrevet
- samtale om dei sjangrane dei har arbeidd med	- som beskrevet
- granske sin eigen dialekt, samtale om skilnader mellom skriftspråk og talemål, og undersøkje tydinga av og opphavet til sitt eige namn og namnet til andre	- som beskrevet
- byrje å arbeide med ulike typar hovudsetningar og teiknsetjing, mellom anna punktum, ropeteikn, spørjeteikn, arbeide med ordklassar og den funksjonen dei har i språket	- konkret materiell som viser ulike typer setninger brukes - ordklassenes funksjoner vises ved lek og øvelser
- få øving i å finne fram bøker på skulebiblioteket	- som beskrevet

4. klasse

Hovedmomenter i Læreplanen	Dekkes i Montessoriskolen ved
Lytte og tale
I opplæringa skal elevane
- arbeide med tekstar som tek opp konfliktar dei kan kjenne seg att i. Utforske vennskap og uvennskap, rettferd og urettferd, krangel og forsoning gjennom diskusjon, improvisasjon og rollespel	- som beskrevet
- høyre og fortelje eventyr, fablar, mytar og segner, også frå fjerne himmelstrok	- som beskrevet
- gi att og lage dramatiseringar av forteljingar, og eventuelt formidle dei med video eller kassettspelar	- som beskrevet
- øve seg i å framføre enkle talar og leggje fram fagstoff i klassen	- som beskrevet
- sjå film og samtale om innhaldet	- som beskrevet
Lese og skrive
I opplæringa skal elevane
- få hjelp til å utvikle gode lesemåtar og dermed få betre innhaldsforståing og lesefart	- som beskrevet
- lese nyare litteratur, norsk og omsett, blant anna av samiske forfattarar. Møte fantastisk litteratur av nyare dato, til dømes av Tove Janson og Roald Dahl, og bli oppmuntra til å ta i bruk fantastiske element i si eiga skriving	- som beskrevet
- møte tekstar av forfattarar som til dømes Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Barbra Ring, høyre eller lese kunsteventyr av H.C. Andersen og Regine Normann	- som beskrevet
- arbeide med teikneseriar og samtale om språket i dei	- dette gjøres sammen med analyse av utropsord, f.eks. brukt i tegneserier og komibøker
- skrive sakprega tekstar om det dei er opptekne av, og slik ta vare på skaparlysta og uttrykksgleda. Bruke litteratur som inspirasjon for eigne forteljingar. Arbeide med oppbygging, mellom anna byrjing, utvikling og slutt. Høyre eller lese tekstane til kvarandre, seie kva dei likar og spørje om det dei ikkje forstår. Skrive nokre tekstar på data og slik utvikle seg til å bli dyktige på tastatur	- som beskrevet
Hovedmomenter i Læreplanen	Dekkes i Montessoriskolen ved
Kunnskap om språk og kultur
I opplæringa skal elevane
- arbeide med sjangertrekk i eventyr og andre forteljingar, høyre om den kulturen forteljingane vart til i. Undersøkje korleis ei god forteljing er bygd opp, og arbeide med å dele inn tekstar i avsnitt	- som beskrevet
- finne fram til særtrekk ved språket i teikneseriar. Arbeide med forteljemåtar i film	- som beskrevet
- samtale om kva som gjer munnlege framføringar gode, og vurdere det språket vi bruker når vi argumenterer	- som beskrevet
- finne nokre ordtak i sitt eige nærmiljø, granske lokale stadnamn og snakke om kva dei tyder	- som beskrevet
- studere og eksperimentere med reklame, finne verkemiddel og samtale om påverknadskraft	- som beskrevet
- lære meir om ordklassane og funksjonane deira i arbeid med tekstar, som verb til å få fram til dømes fart, pronomen til å skape samanheng og liknande	- tekster analyseres med konkrete symboler. Dette gir mulighet for visuelt å vurdere stil. Om mange adjektiv er brukt, er det gjerne en beskrivende tekst. Tekst med mange verb-symboler er gjerne «action», osv.
- bruke bibliotek til å få ei viss oversikt over bøker av forfattarar dei kjenner, og lese eit tekstutval som kan levandegjere éin eller fleire av dei	- som beskrevet

Hovedmoment for mellomtrinnet

5. klasse

Hovedmomenter i Læreplanen	Dekkes i Montessoriskolen ved
Lytte og tale
I opplæringa skal elevane
bruke rollespel og improvisasjon til å leve seg inn i situasjonen til andre og prøve ut korleis dei kan ordleggje seg, bruke dramatiske arbeidsmåtar som agering og mime. Utvikle språkleiken vidare, til dømes vitsar, "tungekrøllarar" og liknande	- som beskrevet
leggje fram eigne tankar, lærestoff og nyhendestoff, slik at andre fattar interesse for det som blir sagt	- som beskrevet
Hovedmomenter i Læreplanen	Dekkes i Montessoriskolen ved
lytte til høgtlesing og slik dele litterære opplevingar, danse og syngje folkeviser	- som beskrevet
samtale om eigne opplevingar av bilete og estetiske sider ved bilete	- som beskrevet
sjå og snakke om program på fjernsyn	- som beskrevet
lage intervju, gjerne med opptak på band	- som beskrevet
Lese og skrive
I opplæringa skal elevane
lese og oppleve nyare dikt. Formidle dikt gjennom dramatisering og framføring. Skrive dikt og arbeide med verkemiddel som verselinje, bilete, samanlikning og gjentaking	- som beskrevet
lese korttekstar og barne‑ og ungdomsbøker av nyare forfattarar og ei eldre utanlandsk bok, til dømes Robinson Crusoe, Huckleberry Finn eller Heidi. Finne ut korleis forfattarar skaper spenning, bruker humor, skildrar personar og liknande. Bli kjende med nokre fleire norrøne mytar som til dømes historia om Loke, Hel, Fenresulven og Midgardsormen og Ragnarok	- som beskrevet. - Robinson Crusoe ble forøvrig brukt som eksempel av Maria Montessori på hvor mye som kreves for å kunne overleve på egenhånd. Dette blir satt opp mot oldtidsmennesket som hverken hadde våpen, ild eller verktøy, og som allikevel lærte seg å skaffe mat og ly. Hvor mye mer utfordrende måtte ikke det ha vært.
bruke kjelder til å skaffe seg opplysningar om ein nolevande forfattar og skrive ein biografisk tekst	- som beskrevet
få røynsle i å skrive seg inn i eit emne. Arbeide medvite med å tileigne seg innhaldet i fagtekstar. Skrive sakprosatekstar om ulike emne, gjerne knytte til tverrfaglege opplegg. Lære tekstbehandling i tilknyting til skriving av eigne tekstar og øve på tastaturbruk	- som beskrevet
bruke kunnskapen sin om tekst til å gi grunngitte tilbakemeldingar på tekstar undervegs i skriveprosessen	- som beskrevet
arbeide med rettskriving ut frå individuelle behov. Bruke ordliste	- som beskrevet
arbeide med tekst og bilete i biletbøker og bli kjende med nokre biletbokkunstnarar	- som beskrevet
Kunnskap om språk og kultur
I opplæringa skal elevane