Vedlegg 2 til Karlsøy
Montessoriforenings søknad om godkjenning av privat skole på Karlsøy.
MONTESSORIPEDAGOGIKKEN
I GRUNNSKOLEN
Montessoris barnesyn er bygget på observasjoner av barn i fri aktivitet. Maria Montessori fant at barnet utvikler seg sprangvis, ikke etter en lineær modell. Der er perioder med ulike tendenser og fokus på spesielle ting. Disse ulike periodene kalles sensitive perioder.
Barnet er ikke en tom beholder som læreren skal fylle. Barnet er en fylt beholder som læreren skal hjelpe å bevisstgjøre.
I montessoripedagogikken tillegges miljøet stor betydning. Det skal fungere som næring i barnets utvikling.
1. Skolen skal hjelpe å bygge orden i barnets sinn. Barnet har allerede i 6-års alderen mottatt enorme mengder med sanseinntrykk og informasjon som må kategoriseres og ordnes for å skape mening. Derfor er orden i miljøet også av stor betydning.
2. Isolering av konsepter. Vi mener at det er best å fokusere på et problem om gangen.
3. Fra helhet til detaljer. Grunnskolen starter hos oss med kosmiske fabler som forteller om universet som helhet. Fra dette ståsted arbeider man seg gradvis nedover til vårt solsystem, vår planet, vår verdensdel, geologi, kjemi osv.
4. Fra konkret til abstrakt. Alle konsepter skal forstås konkret før overgang til abstrakt læring. I montessoripedagogikken benyttes særskilt materiell som anskueliggjør abstrakte begreper på en konkret måte.
5. Indirekte forberedelse til senere læring. Det «sås frø» for kunnskaper eller ferdigheter som skal komme på et senere tidspunkt. Eks: I puslespillkartene har hvert land en knott. Når barnet løfter puslebiten etter knotten, brukes de fingrene som senere skal holde blyanten. (Motorisk trening.) Plassering av knotten gir et indirekte signal, den er nemlig plassert der hvor barnet senere vil finne hovedstaden.
6. Sammenhenger. Maria Montessori brukte betegnelsen «Kosmisk undervisning» for grunnskolen. Dette fordi det fokuseres på hvordan nåtiden bygger på fortiden og hvordan alt er en del av en større helhet.
7. Gi barnet gleden ved å oppdage og finne ut av ting selv. Læreren forteller ikke alt, gir bare den nødvendige informasjon slik at barnet kan jobbe selvstendig med å finne svar. Læreren tilrettelegger for at eleven skal finne sammenhenger selv, f.eks. formler. Spesielt materiell er utviklet for dette. Vi kan nevne materiell for areal- og volumberegning, for Pytagoras læresetning m.m.
8. Utnytte barnets kreative fantasi til å gjøre læring av ting vi ikke direkte kan oppleve, interessant. F.eks. hva som skjer i et blad under fotosyntesen, hvordan verden var i urtiden.
9. Barnet skal lære i eget tempo, i størst mulig grad ut fra hva eleven er i interessert i akkurat da.
10.Bevegelse er viktig for barns innlæring. Eksempel: I forberedelse til skriving benyttes sandpapirbokstaver som barna føler på og følger bokstavenes form. Manipulering av materiell, å gå og hente og sette på plass, å endre arbeidsstilling ved dels å sitte ved et bord, dels å arbeide på en matte på gulvet, anses som viktig.
I følge montessoripedagogikken har barn i alderen 6 til 12 år et iboende behov for å knytte vennskap, å danne grupper og utforske det sosiale aspektet av livet.
Vi tilrettelegger for dette ved at elevene kan bevege seg rundt i klasserommet og mellom ulike klasserom. Med aldersblandede grupper og arbeid med ulike fag og prosjekter samtidig, oppstår spontant samarbeidsgrupper, ofte på tvers av klassetrinn. Dette gir trening i å samarbeide og organisere arbeid.
I klasserommet finnes ikke klassesett av materiell og bøker. Dette gir trening i å vente på tur, og hindrer at elevene konkurrerer seg imellom, f.eks. med å bli først ferdig. Vårt mål er at alle skal jobbe i eget tempo. Det er egen mestring som skal gi tilfredsstillelse, ikke å være bedre enn en annen.
Mens barnet i barnehagen var opptatt av å orientere seg i omgivelsene og finne ut hvordan det nære miljø var, er barn på barne- og mellomtrinnet opptatt av å finne ut hvorfor ting er som de er.
Andre kjennetegn for barn i denne perioden:
Ÿ Livlig fantasi som kan benyttes til å utforske virkeligheten.
Ÿ Appetitt på kunnskap og kultur.
Ÿ Logikk, intellektet utvikles.
Ÿ Moral. Barnet vil selv finne ut hva som er rett og galt.
Ÿ Sosialisering, venner.
Aldersblandede grupper foretrekkes.
Klasserommet skal være så innbydende som mulig. Det skal appellere til barnet estetisk og følelsesmessig. Klasserommiljøet skal tilby den orden som skal til for at barnet skal kunne skape orden i sitt eget indre.
Barna har i utgangspunktet ikke faste pulter. Pultene er delvis arrangert enkeltvis, delvis i grupper. Dette for å gi rom både for individuell konsentrasjon og gruppearbeid.
Der er gulvplass som muliggjør arbeid på matter på gulvet.
I klasserommet finnes hyller med bøker og materiell som elevene kan bruke til eget arbeid.
Dyr (som ikke fremkaller allergi) og planter kan med fordel finnes i klasserommet og stelles av elevene.
Særskilt materiell er utviklet. Dette er ikke materiell som er ment å støtte læreren i undervisningen, men materiell som brukes av barnet slik at læring blir en aktiv prosess. Materiellet kommuniserer til barnet og er i størst mulig grad selvkorrigerende.
Timeplan med inndeling i fag finnes vanligvis ikke. (Unntak: Gym, musikk, engelsk.) En vanlig arbeidsøkt er lang (gjerne 2 timer) hvor barna arbeider med ulike fag og tema om hverandre. Konsentrasjonen avbrytes ikke av klokke som ringer til friminutt.
Tid for lek og uteaktiviteter samles også i større bolker.
Læreren skal inspirere og skape interesse, deretter legge forholdene til rette slik at barnet kan utforske for «egen motor».
«Forelesninger» fra læreren til hele klassen, forekommer sjelden. Nye konsepter presenteres til små grupper av elever.
Elevene har ikke oppmerksomheten på læreren, fokus er på den indre prosessen som foregår i hver elev under læring. Læreren har rolle som observatør og veileder.
Mange elementer i den nye læreplanen har allerede en befestet plass i montessoripedagogikken, så som:
Ÿ Skolestart for 6-åringer
Ÿ Prosjektarbeid og temabasert arbeid
Ÿ Læreren som veileder
Ÿ Elevene skal lære gjennom aktivitet
Vi har ingen problemer med å bruke den nye Læreplanen som rettledning for vår skole. Målene og innholdet i undervisningen er den samme, vår fremgangsmåte er imidlertid annerledes. I kapitlene for hovedmomenter i de enkelte fag har vi gjort anmerkninger til de enkelte punktene der vår pedagogikk har utviklet særskilt materiell eller øvelser.
Til oppfølging av den enkelte elev har vi utviklet detaljerte sjekklister basert på den terminologi som benyttes i utdanningen av montessorilærere. Dette er et omfattende dokument beregnet på intern bruk.
Disse planene er inndelt i klassetrinn ut fra hva en elev bør ha gjennomgått i forhold til Læreplanen. Vår pedagogikk bygger imidlertid på det grunnprinsipp at alle elever skal kunne arbeide i sitt eget tempo.
Da våre skoler er godkjent ut fra kriteriet om alternativ pedagogikk, vil vi søke om å få beholde vårt særpreg gjennom å ikke binde oss for fast til momentene for hvert klassetrinn, men mer som i den gamle mønsterplanen, sikre at målene nås i løpet av en bolk for småskoletrinnet og en bolk for mellomtrinnet.